Sømløst, helproft og eksklusivt

Ice Hot Nordic Dance Platform er et samarbeid mellom fem danseorganisasjoner i Norden. Plattformen arrangeres annethvert år i de ulike nordiske landene med mål om å vise det beste av nordisk dans for kuratorer og nøkkelaktører internasjonalt. Plattformen har tidligere blitt arrangert i København, Reykjavik og Helsinki. I år var det Oslo sin tur. Det kunstneriske og faglige programmet blir arrangert på ni arenaer; Dansens Hus, Operaen, Black Box Teater, Vega Scene, Riksscenen, Bærum kulturhus, Kubaparken, Vulkan arena og Kulturkirken Jakob. Målet med Ice Hot er å øke internasjonal eksport av nordisk scenekunst og gi jobbmuligheter for nordiske kunstnere, samt legge til rette for at de ulike lokale miljøene får muligheten til å dele ideer, erfaringer og forbindelser. De nordiske landene deler en god del økonomiske, sosiale og kulturelle strukturer så vel som verdier. På nettsiden til Ice Hot leser jeg at de fem organisasjonene synes det er fruktbart å samarbeide for å kunne styrke dansens økosystem i de nordiske landene. Selv har jeg flere grunner til å delta på bransjetreffet. Jeg er produsent for Syv mil, et selskap som jobber for omtrent 30 ulike kunstnere innenfor scenekunst. I tillegg er jeg prosjektleder for SHIFTIT - et kompetansesenter for sirkulær kunstproduksjon, kunstnerisk produsent i egne produksjoner og skribent. Dessverre var ingen av kunstnerne vi i Syv mil jobber med valgt ut til det kunstneriske programmet. Tidligere har Ice Hot vært åpen for hele dansefeltet uavhengig om man er satt opp på programmet, men i år er tilgangen til arrangementet redusert kraftig. Agenter, produsenter og ledere for dansekompanier som ikke er blant de 39 jury-utvalgte, oppfyller ikke kriteriene for å delta på Ice Hot, men med skribent-hatten på, får jeg likevel innpass.

Imponerende organisert

Daglige oppdateringer og en brukervennlig app har gjort arrangementet sømløst. Programmet spenner fra 21 ulike forestillinger, 18 korte kunstner-pitcher under tittelen More More More til syv seminarer om blant annet aktivisme og nordisk samarbeid, samt fire workshops med temaer som nettverk og internasjonalisering og en om kroppsmekanikk. Det er til og med mulig å melde seg på morgen-yoga eller badstu, kjøpe drikkebonger for køfri inngang til forestillinger og organisert buss-transport mellom ulike scener. Med over 300 delegater fra 37 land på gjestelisten, gir plattformen mulighet til å møte folk i ulike nøkkelstillinger innen samtidsdans. Maria Nurmela fra Finland er en av de heldige, utvalgte kunstnerne som skal pitche sitt pågående verk Entanglement, under programposten More More More. Hun har prioritert pitch-forberedelser fremfor andre arrangement. Pitchen har allerede ført til et residens-tilbud, dyptgående videreutvikling av prosjektet og vekket interesse for Nurmelas andre verk. - Jeg har hatt mange givende samtaler og ser frem til å videreføre dem, sier hun. Noen norske medpublikummere sier de har prioritert forhåndsbookede møter, seminarer og åpne workshops, mens de erkjenner at Ice Hot kan oppfattes som elitistisk og ekskluderende. At Ice Hot oppfattes som lukket, er lett å forstå når vi tar en titt på antall deltakere. Totalantallet deltakere under Ice Hot var 540 personer, som inkluderer 329 registrerte publikummere, 189 kunstnere med team, slik som teknikere og produsenter og et arrangørteam på 22 personer. Det vil si at nesten 40% av deltakerne er med på å lage arrangementet. Operaen og Bærum Kulturhus hadde åpent salg på totalt seks forestillinger, som det foreløpig ikke finnes tall på Hvordan er det for en kurator å se en forestilling sammen med et normalt blandet publikum, versus et publikum hovedsakelig bestående av fagfeller? Hvis målet er å programmere for et publikum du ønsker å utvide, burde det være en fordel om du opplever respons fra andre enn potensielt fargede eksperter. Ice Hot er et komplekst arrangement med mange bevegelige brikker og fysiske begrensinger å forholde seg til slik som for eksempel setekapasitet. Det krever samarbeid på mange plan mellom ulike organisasjoner og på tvers av landegrenser. Og finansieringen er garantert ikke en enkel kabal å få til å gå opp. Nettopp derfor er den sømløse organiseringen ekstra imponerende, men likevel er det vanskelig å forstå grunnen til å holde det så eksklusivt og lukket. Ved å ekskludere en så stor del av feltet risikerer Ice Hot å fremstå som en murbygger fremfor en brobygger, noe som er uheldig for et felt som trenger rekruttering og økt mangfold.

Bærekraftig mangfold

På dag tre av Ice Hot Nordic Dance Platform står teatersjef Alexander Roberts på Rosendal Teater på scenen under seminaret "Choreographing Climate Justice". Klart og varmt presenterer han flere løsninger for hvordan scenekunstfeltet kan jobbe mer bærekraftig med fokus på menneskelige og sosiale aspekter. For eksempel vil det å sørge for ansattes trivsel bidra til bedre beslutninger. Som teatersjef har han eksperimentert med å inkludere andre organisasjoner og befolkningsgrupper i kurateringen av kaféens kjøkken og det kunstneriske programmet og har med det oppnådd å nå et bredere og mer mangfoldig publikum. Videre understreker Roberts behovet for å diskutere både hvem vi programmerer for og hvordan vi kan redusere utslipp.”Vårt største håp for å påvirke krisen i positiv retning er å være i aksjon med andre og løfte opp de stemmene som er mest berørte og minst hørte”, sier Roberts. Poengene han kommer med er friske pust og viktige forslag som ikke bare kan bidra til et mer bærekraftig felt, men også bidra til at dansefeltet klarer å skape relevans for en større del av befolkningen. Organisatorene bak Ice Hot har som mål om å være pådriver for bærekraftig dans, men konkret hvordan de jobber med dette og hvilke kriterier de har for bærekraftig dans, er ikke tydelig. Som prosjektleder for SHIFTIT er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med å se bærekraft på programmet, men ønsker klarhet om hvilke kriterier som styrer valgene ved sammensetningen av det kunstneriske programmet.

Høy dør og vid port

På vei inn til dagens siste forestilling, husker jeg på plakaten jeg så på trikken med sitat fra Nasjonalbibliotekets folkeutgave av Magnus Lagabøtes landslov “Hvis en allfarvei går til et gjerde, skal man lage åpning og grind i det", stod det.

I løpet av noen få intense dager har jeg snakket med dypt engasjerte mennesker, vi har delt erfaringer, kompetanse, ideer og refleksjoner og og hjulpet hverandre å skape nye forbindelser og relasjoner. I et felt som jobber med menneskekroppens kunstneriske uttrykk, med tilhørende refleksjon, tverrfaglig kunst og innovasjon, er det essensielt at vi møtes. Det er deilig å se at det både er yrende liv, så stor variasjon og progresjon i feltet. Ice Hot Nordic Dance Platform er uten tvil viktig for de som deltar, og har potensial til å styrke og bygge bransjen i enda større grad ved å la flere få delta. Derfor gleder jeg meg til neste gang og utfordrer Ice Hot 2026 i Stockholm til å gjøre døren enda høyere og porten bredere.