Scener fra et ekteskap

Det er så stille i det frie scenekunstfeltet. Ikke den vanlige, lettere likegyldige stillheten som har tiltatt med Kulturløftets bedøvende belønning. Nei, det er øredøvende stille, forhåpentligvis før stormen.

Når ny kunstnerisk leder tiltrer på Black Box Teater i mai, vil to av tre sjefer for norske avantgarde teaterscener være gift med hverandre. Sven Åge og Anne-Cécile Sibué-Birkeland er og blir ledere for henholdsvis Bergen Internasjonale Teater og Black Box Teater i Oslo.

På kafeer og i foajeer hviskes det iltert, men praten om maktpar blir bare sladder fordi den ikke høres i det offentlige rom. Kona til Fabian Stang måtte slutte på dagen som politisk rådgiver for kulturministeren. Hvorfor stilles det ikke slike krav i scenekunstfeltet?

5. februar spurte Morgenbladet forsiktig om dette forholdet vil ha noe å si. «Før jeg er ‘gift med Sven Åge Birkeland’, er jeg en selvstendig person», svarer Sibué-Birkeland, og bidrar ikke til sakens opplysning. Enhver kan forstå at selv om man er gift, er man en selvstendig aktør. Hva hadde Morgenbladet trodd at den påtroppende teatersjef skulle svare? Scenekunst.no prøver seg på styreleder Øyvind Jørgensen på Black Box: «Styret [ville] ansette den kandidaten [de] mener er best for teatret. Sibué-Birkeland kan ikke ha yrkesforbud på grunn av hvem hun er gift med» (1. februar). Men hva er best for Black Box? Et nyskapende programmeringskonsept er selvsagt bra, men teaterets kredibilitet som uavhengig programmerer er vel også viktig?

Om Black Box Teater AS er underlagt forvaltningsloven, er uklart. Likevel, har ikke styret klart å finne noe i lovgivningen som de kunne skjele til for å unngå et så kontroversielt valg av kunstnerisk leder? Hva med § 6 første ledd, bokstav b? Ekteskap mellom tjenestemenn gjør automatisk inhabil, man trenger ikke engang bruke skjønn for å vurdere det.

Uansett om man ser bort fra habilitetsbestemmelsene, så kommer ikke styret utenom spørsmålet om legitimitet. Er det troverdig at et ektepar vil klare å opptre nøytralt som leder for to av tre statlig støttede avantgardescener i Norge? Vil teatrene de leder oppfattes som kritiske og uavhengige etter dette? De tre teaterscenene har bygget nettverk sammen, bade nasjonalt og internasjonalt, over tid. De fungerende teatersjefene er kjent for å være en slags gourmetklubb som har programmert mange av de samme kunstnerne. Det eksisterer allerede grunn til å tematisere tette bånd i scenekunstfeltet, men å dele middagsbord i ny og ne er noe annet enn å dele seng.

Sibué-Birkeland vil fortsette samarbeidet mellom de tre teatrene, og til og med vurdere strengere om og når samarbeidet er relevant. Men strenghet kan fort bli å gå til motsatt ytterlighet. Den fine balansen kan det bli vanskelig å finne når forbindelsen mellom teatrene flytter inn i familiesfæren. Er det gagnlig at mistanke blir sådd og får syde om statlige midler blir forvaltet i henhold til demokratiske prinsipper i scenekunstfeltet?

Norge er en plaskedam og vi må leve med at såkalte maktpar har sine parallelle karrierer. Herr Stoltenberg og fru Schulerud har fått være i fred, kanskje fordi de ikke har vært ledere av hvert sitt parti. Verken Sibué-Birkeland eller styret på Black Box vil innrømme noe problem ved ansettelsen. I så fall ville ikke jobben vært søkt eller søknaden ville vært avvist. Birkeland hadde kunnet redde situasjonen ved å gå av som leder ved Bergen Internasjonale Teater, slik som fru Fabian Stang. Ingenting av dette har skjedd og det sår dessverre tvil om de implisertes evne til å vurdere egen og andres habilitet.

At scenekunstnerne er så stille om saken betyr ikke at de samtykker. Det kan også være at de frykter negative sanksjoner fra den ene eller begge teatersjefene om de kritiserer ansettelsen. Stillheten er i seg selv et uttrykk for at valget er langt mer problematisk enn det kan synes som.

Uansett, Sibué-Birkeland er og blir Black Box’ nye kunstneriske leder, og hun vil sikkert fornye teateret. Hver for seg ville hun og hennes mann vært akseptable valg. Sammen er de det ikke. Dette handler ikke om personer, men om prinsipper. Herved oppfordres til en prinsipiell diskusjon om maktfordeling og legitimitet i det frie scenekunstfeltet, ikke minst for at de aktuelle teatersjefene skal få rom til å arbeide så uavhengig som mulig.

Svarinnlegg fra Black Box Teaters styre kan leses her. Red.