Regnekunst og kulturbudsjett

Det merkes tydelig at det er nye tider i det politiske Norge. Dette kommer til syne også hos den blå-blå-støttespilleren Dagens Næringsliv. Lederartikkelen på side 2 den 9. november morer seg over et kulturliv som klager over den nye regjeringens foreslåtte bevilgninger. De øker jo med 609 millioner! På side 12 i akkurat den samme avisen har en annen journalist i DN regnet seg frem til at det opprinnelige budsjettet får et kutt på 160 millioner.

Denne typen tallutlegning er det kanskje ikke uventet å få fra en regjering med Fremskrittspartiet på laget. Der i gården har dette med regning aldri fremstått som så veldig relevant (det er bare folk som er ute etter Fremskrittspartiet som er så fryktelig opptatt av det der med plusser og minuser). Nå har vi jo både plusset på budsjettet, óg kuttet i det. Da må vel alle kunne være fornøyd? Dagens Næringsliv trives hvertfall med det.

Hadde lederskribenten brydd seg med å studere kulturbudsjettet og andre relevante dokumenter litt nøyere ville hun ha funnet annet og kanskje mere bemerkelsesverdig (bortsett fra at det selvfølgelig skal kuttes) ift den nye kulturpolitikken. I "Politisk plattform for en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet" heter det i kulturkapittelet at de vil: "Prioritere det frie feltet og frilansere". Det eneste man absolutt helt tydelig kan lese ut av deres foreliggende budsjettforslag – er at dette skal de hvertfall ikke drive med. Absolutt tvert i mot. Alle de viktigste kuttene (kulturrådet, stipendpolitikken etc) har som siktemål å svekke det frie feltet og frilanserne. Slik lyder den nye tids tungetale.

Dagens Næringsliv er også svært begeistret for hovedformuleringen i innledningen til kulturbudsjettet om at man ønsker å prioritere (se der dukket det der vanskelige ordet opp igjen) høyere kunstnerisk kvalitet og mer oppmerksomhet rundt innhold. Ja, ha, dette høres jo fint ut, gjør det ikke dét da? Dette må da alle kunne være enig i? Joda. Men hva betyr det? Absolutt null og niks. Ganger med null. Hva er innhold i kunsten? Og hvordan gir man oppmerksomhet rundt det? Er det noen av den nye tids kulturpolitikere som kunne ta seg bryet med å forklare det bare litt nærmere? Hvis ikke må vi tro at "innhold" betyr det det har betydd tidligere i de kretsene: noe gammelt ufarlig ræl som har til hensikt å bremse samfunnsutviklingen.

Det nærmeste man kommer en tydelig prioritering i den nye tidens kulturpolitikk er gjennom det eneste reelle satsningsområdet i budsjettet: korbevegelsen. I en svært kompleks og utfordrende tid både politisk, økonomisk og kulturelt skal vi virkelig gi et kulturløft som monner: til korbevegelsen. Har de helt glemt strikking?

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 16.11.13