1. januar tiltrådte Eivind Gullberg Jensen som operasjef for Bergen Nasjonale Opera. Scenekunst.no har tatt en prat med ham om stillingen.
- Opera er ikke bare for spesielt interesserte
Eivind Gullberg Jensen har dirigert orkestre og ensembler over hele verden, også flere av Europas aller mest prestisjetunge orkestre. Særlig vakte det oppsikt da han var gjestedirigent for Berlinerfilharmonien i 2010 som første norske dirigent siden 1960-tallet. Han har også dirigert ved operahus i byer som München, Helsinki, Roma, Zürich, Tokyo, Aix-en-Provence, Wien, Lille og Oslo. Fra 2009 til 2014 var han sjefdirigent for Die NDR Radiophilharmonie Hannover. Det er altså en kapasitet som nå tar over ansvaret for opera i hjembyen Bergen i et femårig åremål etter skotten Mary Miller, som hadde jobben fra 2010 til 2020. Bergen Nasjonale Opera er et ungt operakompani uten eget hus. I dag holder de til i Grieghallen, men de jobber aktivt for at det skal bygges et musikkteaterhus i Norges neststørste by.
Hvorfor har du lyst til å være operasjef for Bergen Nasjonale Opera?
Det er det mange grunner til. Det er vanskelig å svare kort, men jeg brenner jo for opera. Jeg har dirigert opera i tyve år, og å få jobbe med opera som fagfelt er selvfølgelig midt i smørøyet for min del. Jeg bor i Bergen, og for meg er det nytt å kunne bidra med noe i lokalmiljøet over lengre tid. Det er første gang jeg har et profesjonelt engasjement i byen over flere år, så det er fint å kunne tenke permanent og langsiktig. Et tredje moment er at det skjer mye med opera nå. Det er en gammel kunstform, men ironisk nok er det en kunstform som er ung i Norge og som har et stort utviklingspotensial med tanke på at det bare er ett stort operahus i Norge, og det ligger i Oslo. Vi arbeider med å få til et musikkteaterhus i Bergen. Det vil være viktig for regionen, og det jeg vil si kanskje er den største kulturbyen i Norge, og Vestlandets hovedstad. Jeg føler derfor at jeg er forpliktet til å ta det til et nytt nivå, og det er en unik mulighet å være operasjef i en så spennende fase, så det kunne jeg ikke si nei til. Det er også rom for å kombinere operasjefstillingen med mitt virke som frilansdirigent. Jeg skal ikke bare være operasjef, jeg skal også være utøvende dirigent. Det betyr at jeg får dekket behovet for å dirigere samtidig som jeg får bidratt lokalt over tid.
Du har tidligere dirigert store europeiske orkestre, hva blir den store forskjellen i den nye jobben i Bergen?
Den store forskjellen er jo at jeg ikke bare skal delta som dirigent, men være ansvarlig for hele produksjonen; bestille verkene, sette sammen kunstnerisk team og medvirkende, og se til at det vi presenterer på scenen i Bergen er av høyeste kvalitet. Å være dirigent kan være et ganske ensomt yrke. Nå har jeg derimot et stort kollegium, både internt med min stab og eksternt i byen med lederne av de andre kulturinstitusjonene. Bergen er en liten og intim by, og vi er avhengige av at alle spiller på lag. Så det er mye som er nytt, men de nye momentene med denne typen jobb er veldig positive.
Hva mener du er Bergen Nasjonale Operas viktigste oppgave?
Det må være å få presentert opera for et størst mulig publikum på Vestlandet. Det å vise sjangeren sitt potensial. Opera er en fantastisk sjanger som sammenfatter mange kunstformer. Det er så mye som møtes i opera, og vår oppgave er å være et nav med kompetanse på det feltet. Det blir også spesielt viktig i årene frem til vi har et musikkteaterhus i byen. Så jeg tenker at det er viktig at vi klarer å vise frem sjangerens beste sider. For å få best mulig utbytte av et nytt hus er det nødvendig at folk i byen har positive erfaringer med opera, og det er det vår oppgave å gi.
Hvordan vil publikum merke at du er operasjef?
En måte å merke det på er at det i blant stikker et mørkt, krøllete hår opp av orkestergrava, under de forestillingene jeg selv skal dirigere. Vi skal fortsette å presentere opera av høy internasjonal kvalitet, og jeg håper jo også at vi kan engasjere folk som i utgangspunktet ikke er interessert i opera. Jeg ønsker å være en synlig aktør i lokal og nasjonal kulturpolitikk, et talerør for en relativt smal sjanger i en by som har institusjoner som er flere hundre år gamle. Vi er et lite kompani som er femten år gammelt uten eget hus ennå. Men vi skal være synlige likevel.
Har du et manifest for operakunsten og Bergen?
Jeg lagde faktisk et internt manifest da jeg fikk denne jobben. Bergen har tradisjon for at lokal tilhørighet er viktig samtidig som det skal være internasjonalt. Byen har vært et vindu mot verden siden hansatiden, men det folkelige i Bergen har også hatt stor plass. Bergen Nasjonale Opera skal være på et internasjonalt høyt nivå, men samtidig skal folk føle en tilhørighet. Opera er en kunstform som folk flest i Bergen ikke har et så nært forhold til av naturlige årsaker fordi vi ikke har hatt tilgang til så mye opera. Jeg tenker at vi kan bidra til at folk ser at opera ikke er en elitistisk bransje, men en kunstform som rommer både høyt og lavt samtidig. Opera er ikke bare for spesielt interesserte.