Nytt initiativ i Stavanger

– Marit og jeg har i lang tid ønsket å få på plass en kollaborativ organisasjon for kunstnere i Stavanger – en arena for utvikling av scenekunst, forteller Iver Findlay, som sammen med Marit Sandsmark utgjør scenekunstkompaniet Findlay//Sandsmark.

Så tidlig som i 2013 begynte Findlay og Sandsmark, som individuelle kunstnere, å legge konkrete planer for hva dette kunne være, og var i samtaler med både Tou Scene og Stavanger kommune.

– Vi ønsker en plattform for proaktivt, profesjonelt og interdisiplinært scenekunstarbeid, hvor det legges til rette for utvikling, produksjon og presentasjon i både lokal, nasjonal og internasjonal skala. Dette er hardt og intenst arbeid, men noe vi har veldig stor tro på – og ikke minst er det på tide i Stavanger, forteller Findlay.

– Et par ganger har vi stått på vippen til å sette i gang med prosjektet, men detaljer og politiske endringer har alltid kommet i veien.

Å hele tiden møte veggen i et forsøk på å starte noe de mener utvilsomt kommer til å gagne scenekunstmiljøet i Stavanger har vært slitsomt og frustrerende, og de hadde samtaler rundt dette med Rickard Borgström under hans korte tid som kunstnerisk leder ved Tou Scene i 2015.

– Vi så at vi kanskje kunne få noe på plass ved Tou Scene ved hjelp av Borgström, sier Findlay, men disse planene gikk også i vasken da Borgström etter uenigheter med ledelsen for øvrig ble bedt om å forlate Tou Scene i november i fjor, etter bare ti måneder der.

Marit Sandsmark sa på den tiden fra seg sitt styreverv ved Tou Scene i protest, og i en kommentar i Aftenbladet ytret hun at fjerningen av Borgström vitnet om ”mangel på kunstnerisk vilje og kompetanse, og om at ord om kunstnerisk integritet kun var et overfladisk ønske”.

”Hva nå, Tou?” var spørsmålet flere kunstnere med tilknytning til Tou Scene stilte.

Utfordrende utveksling

Findlay, Sandsmark og Borgström tok dermed saken i egne hender, og i desember 2015 inngikk de et nytt samarbeid og startet RIMI/IMIR Scenekunst. Navnet kom fra lokalet de leide seg inn i – en gammel Rimi-butikk. 1. januar 2016 etablerte de prosjektet som en kunstnerdrevet plattform, innenfor en kuratert ramme, som skulle stimulere til kunstnerisk vekst i scenekunstmiljøet i Stavanger, ved åpne samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale samtidskunstnere.

Samarbeidet mellom Findlay, Sandsmark og Borgström ble dog kortvarig. Mot slutten av juni gikk Borgström ut av prosjektet.

– I utarbeidelsen av prosjektet hadde vi mange diskusjoner rundt hvordan samarbeidet og dialogen skulle fungere, og hvordan man kunne forene ideene om et kunstnerdrevet rom og en kuratert ramme. Vi hadde diskusjoner rundt fordelingen av arbeid og hva som var vesentlig og ikke, og disse utfordringene skapte uenigheter som førte til at Rickard Borgström forlot organisasjonen, sier Findlay og Sandsmark i en e-post til Scenekunst.no.

De uttrykker at de er lei seg for at organisasjonen fikk en såpass røff start.

– Men man vet ikke alltid hva et prosjekt skal bli når man setter i gang, og i løpet av idéutvekslingen oppdager man kanskje uenigheter man ikke visste om på forhånd. Når man da ikke klarer å komme til enighet, er det kanskje bedre å gå hver sin vei, sier Findlay i videre samtale med Scenekunst.no

Levende kunstfelt Uansett understrekes det at arbeidet med RIMI/IMIR på ingen måte er opphørt, men organisasjonen jobber videre og ser framover.

– Grunnideen bak organisasjonen er den samme som før, og formålet vårt er å skape en arena for utvikling og framvisning av scenekunst og tverrkunstnerlige prosjekter, sier Findlay og Sandsmark videre i e-posten.

Findlay understreker videre at deres mål er å skape en organisasjon og plattform for kunstnere som på en organisk måte vil fostre en kuratert ramme gjennom kunstnernettverk og samarbeid med større nasjonale og internasjonale institusjoner, så vel som å utarbeide et program som er i stadig bevegelse og utvikling. Det er kunstnerne selv som definerer hva som skal skje der.

– Dette kan være snakk om at vi ser arbeid i korte glimt, så vel som mer konsentrert arbeid. Det kan være snakk om en serie med verk, en måneds lang utforskning rundt en idé, eller til og med en festival.

Den Stavanger-baserte lydkunstneren Pål Asle Pettersen, som har drevet lydperformanceinitiativet Zang i mange år og er arrangør av workshop serie innen arduino, har nå gått inn i RIMI/IMIR for å fortsette arbeidet sammen med Findlay og Sandsmark.

I tillegg til denne rekrutteringen har de knyttet samarbeidsbånd med blant andre Teater AvantGarden, Black Box Teater og Bit Teatergarasjen, så vel som å ha etablert en rådgivergruppe bestående av Jon Refsdal Moe, Per Ananiassen, Geir Haraldseth og Vallejo Gantner.

– Det er med stor entusiasme og energi vi ser på potensialet og posisjonen til RIMI/IMIR Scenekunst når vi nå arbeider framover som en del av det lokale så vel som det nasjonale miljøet. Det er selvfølgelig et hardt og utfordrende arbeid som noen ganger bringer med seg endringer, men vi er hundre prosent dedikerte til å skape en kollektiv og samhandlingsdrevet organisasjon som gagner utøvende og interdisiplinære prosjekter i et levende kunstfelt, sier Findlay, Sandsmark og Pettersen.

Måte å overleve på Som antydet tidligere i artikkelen har det å skape et levende kunstfelt i Stavanger ikke alltid vært enkelt, og prosjektet RIMI/IMIR står fortsatt overfor en del utfordringer.

Sandsmark forteller i samtale med Scenekunst.no at det tidligere har vært flere initiativer i byen som skal dekke behovet for prøvelokaler og utforskningsrom, men at dette har kokt bort i mer satte former.

– For oss har det vært viktig å agere og kanalisere energien vår på en konstruktiv måte for å bedre forholdene. Resultatet av dette har blitt RIMI/IMIR Scenekunst som vi mener er et tilskudd til de allerede etablerte initiativene og institusjonene i byen, sier hun.

– På mange måter har dette handlet om at vi har vært nødt til å finne vår egen måte å overleve på rent mentalt. Nå har vi en mulighet til selv å være med på å skape og utvikle et miljø rundt de tingene vi er opptatt av, i tillegg til å støtte opp om andres produksjoner og ideer med et håp om å kunne utvide horisonten og forståelsen av hva scenekunstbegrepet kan romme.

Sandsmark sier at de ønsker til å stimulere til produksjon og utforskning, så vel som å iscenesette kunsten, men understreker at de i denne tidlige fasen av arbeidet ikke har noen ambisjon om å være en aktør innenfor en tradisjonell institusjonsramme. De ønsker å skape ting med en ny og innovativ tilnærming til kunsten, hvor de tenker utenfor de eksisterende normene og rammene.

– Vi ser på prosjektet som en uavhengig og idealistisk kunstnerdrevet plattform som også vil være i konstant utvikling. Men samtidig kan prosjektet knyttes til behovet og potensialet vi mener finnes for en mellomstor scene som lenge var et eget mål nedfelt i kommunen sin kulturplan, men som nå er fjernet. Initiativet kan derfor også ses på som et prøveprosjekt i henhold til dette som vi håper vil tydeliggjøre behovet for å få en scene som vil kunne presentere og favne arbeid det ikke naturlig allerede finnes arenaer for i de andre institusjonene som så langt er etablert.

Ros og ris Sandsmark påpeker at en lett kan få fastgrodde ideer om hva ulike institusjoner skal jobbe mot som ikke alltid dessverre stemmer med virkeligheten. Hun sier at RIMI/IMIR nok i en viss grad har blitt oppfattet som en konkurrent til allerede etablerte steder, men hun gjør det klart at de ikke har interesse av å gjøre noe som allerede blir gjort i regionen.

– Det at initiativet vårt er kunstnerstyrt skiller oss fra andre i seg selv, og vi ønsker å fokusere og gi rom til ulike prosesser innen produksjon, samt å presentere arbeid vi mener det i dag ikke er rom og ønske om å presentere andre steder i regionen.

Hun forteller at de tidlig etter oppstarten opplevde et par kritiske røster mot initiativet, som argumenterte med at det allerede er en kamp om de statlige og kommunale midlene. De mente at det er bedre å samle seg om allerede etablerte tiltak.

– Samtidig har vi opplevd at representanter fra andre kunstinstanser har gitt prosjektet uforbeholden støtte og ros, fordi de ser hva vi forsøker å skape. Også på et nasjonalt nivå får vi tilbakemeldinger om at prosjektet skaper et mangfold det er viktig å støtte opp om. Vi håper derfor vi blir inkludert som en seriøs arena når de kommunale kulturplanene legges for årene fremover. Vi opplever også at mange kontakter oss med ulike ønsker, og vi ser fram til å utvikle plattformen videre og være en aktør som tar kunsten på alvor, de som skaper den og de som betrakter den.