– Kunst og pedagogikk er flyttbare felt

– Feriekoloni, ja! Hahaha – det er jo nesten dét det er. Men uten sammenligning forøvrig, ler Karstein Solli.

Siden 2009 har han vært kunstnerisk leder for Seanse – senter for kunstproduksjon. Senteret arrangerer kunstneropphold for utvikling av prosjekter som er rettet mot barn og unge. I år reiser 66 kunstnere til Volda, fordelt på to uker i juni og to i oktober, for å innta lokalene til Høgskulen i Volda med sine kreative prosesser og verk.

– De kommer som regel på søndag kveld og blir innlosjert der de skal bo, og så setter arbeidet i gang neste dag, forteller Solli. – Så får de lunsj hver dag, og én eller to kvelder blir det arrangert åpne kvelder, hvor alle kan vise og diskutere prosjektene sine med hverandre. I og med at Volda ikke akkurat er et urbant strøk hvor det bugner av tilbud, oppstår gjerne nye diskusjoner og utvekslinger mellom kunstnerne via de sosiale møtene.

Utprøving Initiativet til Seanse kommer fra senterleder Marit Ulvund, og i 2004 ble det etablert som et samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Utgangspunktet var et ønske om å øke kvaliteten i kunstproduksjonen for barn og unge – og det er dette som står sentralt fortsatt, forteller Solli.

Selv om senteret ligger i Volda, er det likevel ikke bare det lille sunnmørstettstedet som nyter godt av tilbudet. Hit kommer kunstnere fra hele landet med ideer til prosjekter, og i en slags kreativ lomme får de rom til å utforske, diskutere, utvikle og prøve ut. De kan også få møte ulike målgrupper, fra barnehage til videregående skole. Formålet er å få belyst kunst– og barnefaglige aspekter ved prosjektene før de settes opp på scener og arenaer rundt om i Norge og resten av verden.

– Det er et ganske unikt og lukrativt tilbud, sier Solli. – For det første får man dekket reise og opphold, og man får dagshonorar mens man er her. Man får mulighet til å ha faglige samtaler med de ressursene som finnes – både oss ansatte i Seanse og andre som jobber ved Høgskolen i Volda.

Solli forklarer at om du for eksempel har et prosjekt som involverer religiøs tematikk, kan høyskolen stille med en professor i emnet, slik at du har en god mulighet til veiledning og fordypning.

– Vi har utviklet en egen holdning med tanke på hva det vil si å veilede profesjonelle kunstnere. Det er snakk om en faglig utveksling, hvor vi som veiledere møter dem som likestilte, slik at innsikten og kunnskapsutvekslingen blir gjensidig, sier Solli.

Aha-opplevelser Det som dog kanskje er viktigst av alt når det gjelder utbyttet av oppholdet, påpeker Solli, er at man er der sammen med kunstnere fra andre felt. Solli understreker at alle kunstfelt er velkomne ved Seanse, og når de velger ut hvem som skal få innvilget opphold, så ser de ikke bare på prosjektideen, men også på hvilken sjanger prosjektet tilhører.

– Vi vurderer alltid prosjektene som søker opp mot hverandre og spør: Hva kan være et dynamisk miljø å møtes i? Vi må matche prosjektene og få dem til å utfordre hverandre, forteller Solli. – Og den faglige utvekslingen som skjer når for eksempel en billedkunstner får tilbakemelding fra en teaterkunstner… Jeg kan ikke understreke nok hvor mange aha-opplevelser det har oppstått her, fordi man får tilbakemeldinger man ikke ville ha fått innenfor bare sitt eget felt.

Og når kunstnerne etter hvert trenger avbrekk fra samtaler, tilbakemeldinger og studio trår det geniale ved at Seanse ligger i Volda inn – for nærmeste fjelltopp er aldri langt unna.

– Det er jo kanskje en klisjé, at kunstneren må ut på reise for å komme bort fra faste rutiner dermed få åpnet hodet – men det er noe som må oppvurderes, proklamerer Solli. – Hvis man står fast her, så ser man ut og tenker ”Gud, den toppen ser helt fantastisk ut”, og så kan man bare gå ut og bestige den. Eller så kan man kjøre til Flø og se på det store havet. Eller man kan oppsøke andre ting i nærmiljøet som kan gi fantastisk inspirasjon!

Flyttbare felt Solli forteller at han ikke vet om noen tilbud som tilsvarer Seanse, verken i inn- eller utland.

– Det finnes andre kunstnerresidenser, men ikke med dette tverrfaglige perspektivet, sier han.

I år søkte femti prosjekter om opphold, og tjue ble akseptert. Disse prosjektene inkluderer alt fra billedkunst, litteratur og film, til teater, jazzdans og samtidsdans, og de kommer til å føye seg inn i rekken av de over hundre kunstprosjektene som har blitt til med støtte fra Seanse i løpet av de siste 12 årene.

– Telemarksforskning gjorde en evaluering av oss i 2012, og de konkluderte med at vi er et nødvendig tilbud, fordi vi tilbyr noe som ingen andre gjør, sier Solli.

I rapporten står det at Seanse kan ha bidratt til en kvantitativ økning av produksjoner for barn og unge, og i tillegg er talen klar om at senteret bidrar til kvalitetsheving av kunstproduksjonene – både kunstnerisk og barnefaglig –, gjennom å gi rom, tid og kvalifisert veiledning[1].

Akkurat dette med at kunsten møter pedagogikken ved Seanse, er noe Solli ønsker å kaste særskilt lys over, fordi han selv har opplevd så mange fruktbare samtaler rundt hva pedagogikk egentlig er.

– Det eksisterer mange vrangforestillinger om hva man tror pedagogikk er – som om det skulle finnes en manual, sier han. – Men man må være åpen for at kunst og pedagogikk er flyttbare felt, og at det ikke bare er én ting som gjelder. Og vi ønsker å bidra til å styrke båndet disse to imellom, slik at man får framhevet de estetiske fagene i skolen.

Det er med stadig mer engasjement Solli snakker, og mot slutten av intervjuet utbryter han:

– Åh, jeg er så glad for at jeg får snakket om Seanse. Jeg er så glad i Seanse. Nå gleder jeg meg virkelig til å dra tilbake til Volda igjen i juni!