Kostnadseffektiv kunst?

Saken om kompetansekartleggingsverktøyet SCOMP publisert på Scenekunst.no 26. september 2016 fikk styreleder i Norske Scenografer, Dordi Strøm, til å reagere.

SCOMP et interaktivt dataverktøy utviklet i et samarbeid mellom NTO og Fagforbundet som skal kartlegge hvilken reell kompetanse tekniske arbeidere ved teatrene sitter på, med det formål både å sikre at de har riktig kompetanse og opplæring, men også å kunne utnytte kompetanse mer effektivt.

Det er det siste Strøm reagerer på.

– Det ser ut for oss som om Fagforbundet godtar arbeidsgiversidens krav om effektivisering og måloppnåelse i form av innsparinger. Hvis kartleggingsverktøyet SCOMP er Fagforbundets svar på slike krav, er det alvorlig, sier hun.

Ifølge Strøm kan effektivisering og kartlegging føre til en arbeidslivskultur hvor en teknisk ansatt kan brukes til ”hva som helst”. Dette er ingen er tjent med, mener hun.

Mot tariffavtale? Å gi en ansatt opplæring i noe som er utenfor vedkommendes arbeidsbeskrivelse, eller å bli satt til å gjøre en jobb som ikke er ens egen fordi man tilfeldigvis innehar kompetansen, mener Strøm går mot norske arbeidslivsreguleringer. Spesielt om det ikke legges til rette for at teknikerne skal få noe annet enn sin faste lønn.

– Tariffavtalene er bærebjelken i den norske arbeidslivsmodellen. I artikkelen nevnes 3D-animasjon og russiskkunnskaper som eksempler på hvilken kompetanse SCOMP kan avdekke. Både 3D-animatør og oversetter eller tolk er etablerte yrker utført av faglærte utøvere med universitets- og høyskoleutdanning i Norge. Når Fagforbundet vil inn og legge til rette for at teknisk ansatte ved teatrene skal utføre yrker som ligger utenfor deres eget tariffområde, er det oppsiktsvekkende, sier Strøm.

Kostnadseffektivitet og kunst Strøm sier at Norske Scenografer har inntrykk av at det hender at teatrene setter teknisk ansatte til å utføre kunstneriske oppgaver som omfattes av Norske Scenografers arbeidsavtaler og veiledende satser. Organisasjonen jobber nå for å få innlemmet sine øvrige medlemsgrupper – lys-, lyd- og videodesignere – i SIK-avtalen, tariffavtaleverket som regulerer arbeidsforholdene for scenografer, kostymedesignere og designere for figurteater.

– Å sette fast ansatte lys- og lydteknikere til å gjøre lys-, lyd- eller videodesign er kostnadseffektivt for teatrene, men den teknisk ansatte blir sjelden frikjøpt med tilstrekkelig tid til å gjøre design, men må utføre sine faste oppgaver som tekniker samtidig. Dette er alvorlig og undergraver lys-, lyd- og videodesigneryrkene, mener Strøm.

– Det samme gjelder ansatte ved systue eller malersal som blir satt til å gjøre oppgaver som scenograf eller kostymedesigner. Disse fagområdene er dekket av avtaleverket og praksisen er dermed direkte brudd på Arbeidstvistloven. Men disse kontraktene eller muntlige avtalene mellom arbeidsgiver og teknisk ansatt får vi bare unntaksvis innblikk i. Grunnen til at vi er godt kjent med dette er at praksisen meldes inn til oss fra medlemmer og andre ansatte ved teatrene.

Informasjon om avtaler Strøm påpeker at scenekunstarbeidere ikke alltid vet hvilke avtaler som eksisterer.

– Både fast og midlertidig ansatte må få informasjon om hva de har krav på av lønn og arbeidsbetingelser når de blir spurt om å gjøre et arbeid som de opprinnelig ikke ble ansatt for – som for eksempel kunstnerisk arbeide, sier Strøm.

Strøm mener at tiltak som kartleggingsprogrammet SCOMP flytter oppmerksomheten vekk fra det som synes å være Fagforbundets egentlige og rettmessige bekymring – nemlig kompetanseheving av de yrkesfunksjonene teknikerne ved teatrene allerede er ansatt for å utføre.

– Kursing, videreutdanning og kontinuerlig oppdatering på de scenetekniske områdene er en forutsetning for å fylle teatrenes samfunnsoppdrag, sier hun.

Samtidig, påpeker Strøm, har de som blir ansatt som teknikerne ved teatrene i dag, ofte høyere utdanning.

– Dette er noe arbeidsgiver allerede er godt kjent med. Så når Fagforbundet og NTO vil kartlegge hva de ansatte har av interesser utover det de er ansatt til å gjøre, eller hva de har som hobby, er det skivebom slik vi ser det.

Strøm mener dette kan sees i sammenheng med krav om å skape mer kunst for mindre penger, og viser til rapporten ”Verdier på spill – kunstnerisk handlingsrom i teateret” – den nyeste periodiske egenevaluerinngen av offentlige teatre som kom i juni 2016 og tar for seg Hålogaland Teater, Teater Ibsen og Hordaland teater.

– Vi trenger høyt kvalifiserte, dedikerte og faglig oppdaterte teknikere og håndverkere, og dem finnes det mange av ved institusjonsteatrene. Men i tillegg må det kunstneriske teamet bestå av høyt kvalifiserte kunstnere som ansettes av en kunstnerisk kompetent person – nemlig teatersjefen. Hvis teatrene baserer seg på innsparinger ved ansettelser av kunstnere – skaperne av den kunsten som skal presenteres for publikum – er det det samme som å skyte seg sjøl i foten, sier hun.

Kritisk til kvaliteten Strøm får støtte fra Grafill (interesseorganisasjon for visuell kommunikasjon) og Norsk Oversetterforening.

– Vi er sterkt kritiske til dette – spesielt med tanke på kvaliteten på arbeidet. At noen kan russisk, betyr ikke at de kan oversette en dramatisk tekst, sier leder i Norsk Oversetterforening, Ika Kaminka.

Hun forteller at foreningen har gjort en gjennomgang av oversetterarbeidet ved teatrene de siste årene, og kan bekrefte at det er mye teatrenes egne folk som brukes.

– Det er riktignok ikke teknikere, men som oftest regissører og dramaturger. Men det fører til at det blir færre oppdrag i teatrene for våre medlemmer, og i tillegg er kvaliteten på oversettelsene svært varierende.

Kaminka påpeker at å bruke teatrets egne folk bidrar til å undergrave markedet og er en utnyttelse av de ansatte, spesielt om de ikke er klare over hvilke rettigheter de har.

– Når det er sagt, kan jeg ikke tenke meg at regissører eller dramaturger gjør oversettelser gratis.

Utvanning Daglig leder i Grafill, Kari Bucher, mener en slik praksis er en utnytting av teaterarbeideren og et overtramp overfor fagarbeideren. Hun tror at dette kan komme av at det ikke er tilstrekkelig med respekt overfor de forskjellige fagområdene.

– Det er så lett å tenke at ”alle kan tegne et bilde”, men man kan ikke drive med slik utvanning, sier hun.

Særskilte avtaler Foreningsleder i Film- og teaterteknisk forening Henriette Jevnaker har vært med på å utvikle og forvalter nå SCOMP på vegne av Fagforbundet. Hun forteller at tilbakemeldingen fra medlemmene i FTTF er at de opplever at design kan være en del av oppgavene når de ansettes i teatrene.

– Vi velsigner på ingen måte at folk skal gjøre en jobb de ikke får ordentlig betalt for, men det er ikke så enkelt at man bare kan si at denne praksisen med at teknikere gjør designjobber, er feil eller gal. Noen av våre medlemmer ønsker å gjøre design – det kan gjøre arbeidshverdagen mer interessant. Men da er det viktig at man forholder seg til at det er tariffestet arbeid, sier Jevnaker.

– Det siste vi ønsker er å ha brudd på avtaler. Men ingen av våre medlemmer er ansatt som kunstnere, så når de gjør designoppdrag, må dette avtales særskilt. Da forutsetter vi at arbeidsgiver, som er part i SIK-avtalen, forholder seg til den.

Når det er sagt, understreker Jevnaker at SCOMP er et dataverktøy kun for det tekniske i teatrene. De kartlegger riktignok all erfaring og kompetanse hos de tekniske ansatte, som kan inkludere eventuelle kunstneriske CV-elementer, men moduler for opplæring og kompetanseutvikling er kun innenfor rent teknikerarbeid. FTTF er ikke part i noen overenskomst der kunst og design er tema, sier Jevnaker. FTTF arbeider for å fremme det tekniske arbeidets kvaliteter, og det er der SCOMP kommer inn som et nyttig verktøy.

– Vi er enige i at det beste er å ha spisskompetanse hos de ansatte, både blant teknikere og kunstnere. Det er da man får best kvalitet. Og det er det dette handler om – å lage et best mulig teater med de ressursene vi har, sier hun. – Det er klart at dette verktøyet virker litt skummelt når man kanskje ikke helt vet hva dette er og hvordan det kommer til å arte seg. Men da er Dordi Strøm og andre interesserte hjertelig velkommen til oss for å ta en skikkelig titt på hva dette faktisk er.