Interessant gjennomgang av Norsk kulturråd

I desember i fjor tilsatte kulturminister Torhild Widvey en gruppe som fikk i oppdrag å utrede Norsk kulturråd. Utredningen er et gjennomarbeidet og interessant kulturpolitisk arbeid som berører mange viktig områder innen norsk kulturpolitikk ― et bevis på det, er at den i dag sendes ut til høring til nærmere 200 høyst ulike instanser.

Kulturrådet I dag har Kulturrådet ti medlemmer, og de fleste av disse medlemmene er også ledere for et fagutvalg. «Dette kan lede til at de i noen grad opptrer som ombudsmenn for de respektive kunstfeltene» (Gjennomgang av Norsk kulturråd, s. 54). Gruppen mener det er uheldig, all den tid prinsippet om armlengdes avstand «omtales som kulturpolitikkens grunnlov», og «ikke bare handler om å sikre en nødvendig avstand til politiske interesser, men også om å sørge for at organiserte interesser ikke påvirker utøvelsen av det frie kunst- og kulturfaglige skjønnet» ( s.49).

Gruppen ser derfor for seg «et bredt sammensatt råd med erfaring fra eller kompetanse innenfor kunst-og kulturfeltet samt fra organisasjon og ledelse, økonomi, forskning og utvikling», men der medlemmene ikke skal sitte «som representanter for egne kunstfelt». De foreslår å sette ned antall rådsmedlemmer fra ti til syv, og de syv skal velges gjennom en grundig og åpen prosess. Gruppen ønsker ikke å videreføre dagens rullerende oppnevninger, men ser det som en fordel for Rådets kontinuitet at medlemmene oppnevnes for fire år, og kan gjenoppnevnes en gang.

I forbindelse med sin budsjettsøknad til departementet mener gruppen at rådet skal foreslå en fordeling av eksisterende fondsmidler på de ulike fagområdene. Regjeringen skal så legge fram forslaget for Stortinget som «vedtar fondsfordelingen på kapittelnivå». Men rådet skal også «gis fullmakt til å overføre en begrenset andel av midlene mellom fagkapitlene i løpet av budsjettåret».

Videre mener de at norsk kulturpolitikk trenger en uavhengig aktør som ikke opptrer på grunnlag av partipolitiske interesser. Denne rollen bør Kulturrådet ta. Rådet skal ikke lenger fordele enkelttilskudd, men «ha et totalansvar for forvaltningen av midlene i Norsk kulturfond og for arbeidet som gjøres i fagutvalgene… og legge til rette for en helhetlig forvaltning av fondsmidlene på tvers av de ulike fagutvalgene» (s. 55)».

Fagutvalgene Rådet skal ikke lenger ha adgang til å overprøve fagutvalgenes avgjørelser, de skal selv ha vedtaksmyndighet i ulike tilskuddssaker. «Arbeidet i fagutvalgene er kjernen i forvaltningen av Norsk kulturfond. Det er i første rekke fagutvalgsmedlemmenes kompetanse som gir fagfellevurderingene legitimitet blant søkerne. Medlemmene må derfor ha tung kunst- og kulturfaglig kompetanse innen det feltet de skal forvalte. I tråd med erkjennelsen av at erfaringsbakgrunn spiller en rolle for utøvelsen av kunst- og kulturfaglig skjønn, må selvsagt bredde i sammensetningen av fagutvalgene, både geografisk, kjønnsmessig og på annen måte, vektlegges.» (side 28).

Postene 74. 55 og 56 Kulturrådet har lenge forvaltet en rekke ulike tiltak på post 74, et problematisk og meget omdiskutert ansvarsområde, ikke minst etter at ansvaret i 2011 ble flyttet fra fagadministrasjonen til rådet. Utrederne forreslår her en enkel og grei løsning: ettersom det «etter hvert er liten forskjell mellom en del tiltak av langsiktig karakter som får midler fra Norsk kulturfond» og en del tiltak på post 74, foreslår utredningsgruppen at «de tiltakene som i dag ligger på post 74 og som egner seg for vurdering på kunst-og kulturfaglig grunnlag, flyttes inn i Norsk kulturfond» mens de øvrige «flyttes til andre poster på Kulturdepartementets budsjett», mens post 74 nedlegges. (s.61)

Fondsmidlene på departementets ulike budsjettkapitler har i de siste årene vært delt mellom post 55, ettårig prosjekttilskudd og post 56, flerårig prosjekttilskudd. Utrederne mener at at dersom en del tiltak på post 74 kommer inn i fondet, vil midlene ikke bare gå både til enkeltstående og flerårige prosjekter, men også til mer permanente tiltak, og at det klokeste derfor vil være å avvikle hele post 56, og samle midlene på post 55.

Det frie feltet Utredningsgruppen understreker at «det frie feltet er en hovedforpliktelse for rådet, som i sin forvaltning av Norsk kulturfond har en særskilt forpliktelse til å orientere seg mot nye sjangre og videre utvikling av kunstfeltene» (s. 51) I sin analyse av regelen om at institusjoner som mottar fast årlig tilskudd fra staten ikke kan søke Norsk kulturfond om prosjektmidler, skriver gruppen at «den deler bekymringen enkelte har om at hovedregelen av og til kan vanskeliggjøre samarbeid mellom institusjonene og det frie feltet. På bakgrunn av den relativt lave andelen midler på det statlige kulturbudsjettet som er avsatt til det ikke-institusjonaliserte feltet, har gruppen likevel kommet til at hovedregelen bør opprettholdes. Unntak fra hovedregelen bør likevel vurderes, blant annet for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet. Utredningsgruppen legger til grunn at institusjonenens utgifter i forbindelse med samarbeidsprosjekter normalt må kunne dekkes innenfor institusjonenes rammetilskudd. Gode og kreative søknader utenfor virksomhetens kjerneområder, der begge parter har innflytelse over det kunstneriske produktet, bør imidlertid i visse tilfeller kvalifisere for unntak».

Høringsinstans Daglig leder for Danse- og teatersentrum, Tove Bratten, har ennå ikke fått lest Gjennomgang av Norsk kulturråd. Men Kulturrådet forvalter jo støtten til det frie scenekunstfeltet, og hun er derfor spent på om rapporten kommer med forslag som er viktige for hennes område.

― Som høringsinstans vil dere kunne gi uttrykk for synspunktene til det frie scenekunstfeltet?

― Ja. Vi har jo nylig uttalt oss om departementets utkast til en ny forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond, og vi ser fram til å komme med en høringsuttalelse også om denne gjennomgangen av Kulturrådet, sier Bratten.

Hele rapporten kan lastes ned ved å klikke her.