Hvordan skal vi få alle med?

Under tittelen «Er norske scener for alle?» skriver Mariken Lauvstad den 28. september en artikkel hvor hun refererer fra en fagdag om mangfold som ble arrangert av Østfold kulturutvikling, samt en samtale med undertegnede. Artikkelen kan gi inntrykk av at Norsk Skuespillerforbund er lite engasjert i disse problemstillingene, men det stemmer ikke.

Generalforsamlingen i Norsk Skuespillerforbund vedtok i mai i år en ny handlingsplan for årene fram til 2022. Kampen for økt mangfold i norsk scenekunst og film er et av fire prioriterte områder for forbundet i denne perioden. Det er flere gode grunner til å arbeide for dette:

Dersom norsk scenekunst og film skal utvikle seg og bli stadig mer relevant, må vi rekruttere de aller ypperste kunstnerne. Vi kan ikke la talenter forsvinne til andre bransjer bare på grunn av fordommer og vanetenkning. Dersom vi vil at kunsten som produseres skal nå ut til et stort publikum, må den angå folk. Den må handle om temaer som engasjerer og berører alle samfunnsgrupper. Dersom vi ønsker et kulturliv hvor utenforliggende faktorer som kjønn, seksuell identitet, etnisitet eller alder ikke skal være til hinder for at kunstnere skal få uttrykke seg, må vi ta hensyn til dette i alle rekrutteringsprosesser. Som Lauvstad påpeker, vil de aller fleste være enig med meg i dette. Men hva er da problemet? Hvorfor går det så lang tid før vi ser mangfoldet i samfunnet gjenspeile seg i scenekunst og på film? Skal vi sette inn de riktige tiltakene, må vi ha en god analyse av dette spørsmålet.

Ifølge Lauvstad hevdet teatersjef Thomas Østgaard at kvalitetsargumentet ofte blir brukt mot inkludering og mangfold. Jeg deler denne erfaringen, og derfor trenger vi en grundig debatt om hva som skal regnes som «kvalitet». Er det ikke også en kvalitet om en historie blir fortalt fra et minoritetsperspektiv? De som sitter i posisjoner hvor de har makt til å definere kvalitet – som kritikere, medlemmer av ulike utvalg for tildeling av tilskudd og stipend, castere, teatersjefer og de som programmerer festivaler og bransjetreff – må stadig møtes med kritiske spørsmål om hvilke kunstneriske valg de treffer, og hvilke kvalitetskriterier de vektlegger. Det er viktig å arbeide for at de som sitter i disse maktposisjonene også skal representere et bredt utvalg av befolkningen.

Kunstens autonomi kan også komme i motsetning til ønsket om å styre innholdet og uttrykket i retning av større mangfold. Det er den enkelte teatersjef, filmprodusent, scenekunstkompani og regissør som på fritt kunstnerisk grunnlag skal velge sitt kunstneriske prosjekt og hvem som skal medvirke. Det skal ikke legges politiske, religiøse eller etiske føringer fra utenforstående. Samtidig ser vi at moderat kvotering ved tildelinger av tilskudd er et virkemiddel som fungerer i praksis. Når to prosjekter er tilnærmet like gode, skal det som representerer størst mangfold prioriteres, mener Norsk Skuespillerforbund.

Kunstens vei er tornefull, heter det. Det gjelder for både medlemmer av minoriteter og majoriteten. Skal du etablere deg som yrkesutøver innen film og teater, må du være forberedt på å møte motstand. Du må tåle å ikke få den rollen du drømte om, og å få avslag på prosjektstøttesøknaden. Om du har opplevd å bli diskriminert, vil slike slag ramme spesielt hardt. Derfor er det viktig å etablere et sosialt sikkerhetsnett scenekunstnere imellom. Vi må bygge trygge møteplasser hvor vi kan gi hverandre råd og støtte.

Alt dette er tiltak som Norsk Skuespillerforbund har arbeidet med i mange år. I årene som kommer øker vi innsatsen ytterligere. Vi er hele tiden på leting etter nye tiltak som kan bidra til å nå målet om å inkludere flest mulig.

Kampen for å øke mangfoldet vil aldri være vunnet én gang for alle. Selv om det endelige målet skal være at en god skuespiller skal vurderes som «god» verken på grunn av eller på tross av irrelevante faktorer, vil det alltid være noen som faller utenfor i en beinhard bransje. Norsk Skuespillerforbund kjemper for rettighetene til alle skuespillere, uavhengig av alder, etnisitet, kjønn og seksuell identitet.