HomeMade - En touch av hverdagslivet

HomeMade er en eksklusiv forestillingsopplevelse der publikum beveger seg i mindre grupper mellom hjemmene på toppen av Tromsøya. Ingen vet hva som venter en når man ringer på dørklokka og blir ønsket velkommen inn i et fremmed hjem. Det er Haugen Produksjoner, bestående av søstrene Anne Katrine og Liv Hanne Haugen, som denne gang har satt søkelyset på hjemmet som møteplass. Spørsmål som hva kan et hjem romme og hva er hjemmet for deg og meg står sentralt i forestillingen, og tolkes vidt forskjellig av kunstnerne som åpner sine private hjem for publikum.

Tre hjem besøkes i løpet av en tre timer lang forestilling. Til sammen ti profesjonelle kunstnere deltar, og flere av disse har med seg sine barn. Hvert besøk starter med en liten introduksjon om huset, blokka eller rekkehuset vi befinner oss i. Deretter er formen og tolkningen helt åpen. Fra en færøysk god-natt vise for en liten gutt, til en sansende og utfordrende opplevelse av et hjem med bind for øynene. Fra to foreldre som åpent stiller spørsmål om tv-spillets verden til sin 16-årige sønn, til bearbeidelse av sorg representert av en rød sofa, og en dialog mellom to kunstnere som minnes uten filter. Det blir klart at hjemmet kan huse alt dette og mer til, det er kun fantasien og menneskene som begrenser.

Et av besøkene som gjør inntrykk, er hjemmet til dansekunstner Liv Hanne Haugen og installasjonskunster Lawrence Malstaf. Det blir et rørende og kostelig humoristisk møte med en rød veloursofa i sentrum og hvordan vi bearbeider savnet etter noen som er gått bort. Hvordan forholder vi oss praktisk til gjenstander som har tilhørt en person som er gått bort, og som fortsatt bærer minnet om dem i seg? Hvem av søsknene vil overta sofaen? Vil egentlig noen overta den? Kan man kaste et møbel som en mor satte pris på? Det er som ren magi når Malstaf manipulerer putene i sofaen og får dem til å pulsere. Det skaper en illusjon av at sofaen puster og er levende. Fem publikummere får så utdelt manus for å gjenskape samtalen mellom søsknene om hva man skulle gjøre med sofaen. Samtalen utføres på en fantastisk måte av intetanende publikummere ved hjelp av en herlig tekst med tydelige instruksjoner som gjør opplevelsen detaljert og personlig på en realistisk og spennende måte. Det er nært og privat, samtidig som det er universelt og gjenkjennelig. Rammen rundt gir det personlige i Haugens opplevelser en distanse ved å la tilfeldige publikummere spille rollene som de fem søsknene. Det blir på denne måten ikke vanskelig å møte det såre som tilskuer.

Hjemmene som fungerer best i forestillingen, er kanskje der hvor performative elementer fungerer som et filter for hva et hjem kan være. For hvor går grensen mellom kunst og det helt private når scenerommet flyttes til et privat hjem? Fortsatt er det en balansegang mellom det man får se og det man ikke får se. Noen rom er private og familiære, og skal kanskje forbli det?

Tre timer kan på forhånd virke lenge, men da det første besøket var i gang, gikk tiden akkurat passelig fort. Det var tid til å slappe av, spise kake og suppe, tid til å møte mennesker og tid til ettertanke. Forestillingen beveger seg langt unna det tradisjonelle formatet, ikke bare på grunn av valg av scenerom og den åpne formen, men også på grunn av det intime ved å komme hjem til fremmede. HomeMade er derfor en forestilling som utfordrer. Den er krevende for publikum. Den krever mot til å ringe på døren til ukjente kunstnere. Den krever tilstedeværelse og deltakelse. Spesielt det siste er kanskje noe som fort kan være skremmende for mange. Men dersom man som publikum gir deltakelse tilbake til kunstnerne, kan man sitte igjen med en helt spesiell opplevelse. For det er noe veldig fint ved å dra hjem til andre på besøk og møte mennesker på deres hjemmebane. Kanskje er nettopp slike møter blitt en sjeldenhet for mange av oss i dag.