Foto: Ellen Inga/Impossible Situations.
Gjestfri, men ikke trygg og koselig

Rett over nyttår kom nyheten om at Heloisa Amaral er ny direktør for Ultimafestivalen. I dette intervjuet svarer hun på noen spørsmål om hva slags festival vi kan vente oss med henne som leder.
Heloisa Amaral er opprinnelig fra Brasil og har bodd i Norge siden 2003. I samtidsmusikkfeltet er hun godt kjent som frilans pianist, og som medlem av ensemblene asamisimasa, Duo Hellqvist/Amaral og Ensemble neoN. Organisatoriske oppgaver er heller ikke nypløyd mark – hun har tidligere vært kurator og prosjektleder både for Ultima og nyMusikk. 1. februar tiltrer hun stillingen i et femårig åremål.
Hvorfor har du lyst til å være direktør og kunstnerisk leder for Ultimafestivalen?
Jeg brenner for musikk og for hvordan musikk presenteres og lyttes til. Ultima er en ressurssterk organisasjon med mange medlemsinstitusjoner som presenterer musikk og kunst av ulike slag og sjangre. Jeg synes det er en spennende oppgave å legge til rette for dialog mellom Ultimas medlemmer, artister og publikum, og å finne interessante og inviterende måter å formidle denne dialogen på.
Du er utdannet pianist, har en internasjonal utøvende karriere og erfaring som kurator, og du kommer fra stillingen som prosjektleder i det europeiske samtidsmusikknettverket Ulysses. Hva blir nytt for deg i denne jobben?
Jeg har, i de ulike situasjonene du nevner, hatt muligheten til å oppleve ulike fasetter ved samtidsmusikkscenen: det organisatoriske aspektet, dialogen mellom ulike parter, den direkte kontakten mellom skapere, artister og publikum. Hos Ultima forholder man seg i tillegg til den større konteksten «Oslo». Å lytte til byen, bevege og engasjere innbyggerne, og å trekke forbindelser mellom dem og det norske og internasjonale musikklandskapet vil være en ny utfordring.
Hva mener du er Ultimafestivalens viktigste oppgave?
Å stimulere til skapelse, fremføring og opplevelse av musikk. Å være et sted der man tør å risikere, eksperimentere og reflektere. Og å være tilgjengelig. Ikke alle må like festivalen, men alle skal føle seg velkomne til å delta.
Hvordan vil publikum merke at du er kunstnerisk leder og festivaldirektør?
Jeg håper man etter hvert vil kunne se byen skinne mer og mer gjennom festivalen.
Har du et manifest for Ultimafestivalen og samtidsmusikkfeltet?
Ultima som organisasjon skal ha bevisst fokus på aktuelle problemstillinger: Klima er for eksempel et viktig spørsmål, tilgjengelighet er nok en viktig sak. Vi er i en privilegert posisjon. Festivalen er et knutepunkt mellom så mange flotte norske institusjoner. Vi kan bruke denne posisjonen til å ta initiativ på disse områdene. Som festival skal Ultima være gjestfri og innbydende. Noe som ikke betyr at musikken vi presenterer skal være trygg og koselig. Den skal være rar, vakker, spørrende, ubehagelig, overraskende – musikk som får en til å spørre seg «hva er dette?» og være nysgjerrig på å finne ut mer.
