Frie dansekunstnere er grunnfjellet

Innlegget er en oppdatert versjon av et innlegg holdt på høringsmøte 24. august 2012 for Kulturdepartementets strategiplan ”Dans i hele landet – Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge 2012-15”.

Frie dansekunstnere har selv ansvaret for å informere politikere og myndigheter om situasjonen for dansekunsten i dag, akutte behov for forbedringer og hva som vil være morgendagens virkelighet for kunstformen.

Definisjonen av dansekunst I strategiens punkt 5 Avgrensninger heter det ”I samtidens scenekunstuttrykk er det imidlertid ikke alltid like enkelt å skille ut dansekunst fra de øvrige scenekunstuttrykk”. Her kan en oppdatert definisjon av dansekunst være på sin plass: Dansekunst er enhver forestilling og ethvert uttrykk som er relaterer til det man historisk har kalt for dans, enten det følger opp dansehistoriens tradisjon eller tar avstand fra den. Med andre ord, alt som orienterer seg ut ifra dans og danseriske uttrykk, er per definisjon dans.

Begrepet ’fri dansekunstner’ Frie dansekunstnere er kunstnere som ikke tilhører ett enkelt kompani eller institusjon, men som forholder seg til flere kunstneriske konstellasjoner. Frie dansekunstnere har ofte flere roller som utøver, koreograf eller andre kunstneriske oppgaver i de ulike prosjektene ettersom hvert prosjekt har ulike behov. De skaper egne nettverk og bygger infrastruktur utfra de kunstneriske behovene til hvert nye prosjekt.

Det at fri dansekunst finner sted mellom og utenom de større institusjonene betyr ikke at den finner sted uten økonomisk støtte. Det som definerer den, er at initiativet ikke kommer fra et politisk hold, men fra et uavhengig kunstnerisk ståsted, derav begrepet fri. De fleste frie danskekunstprosjekter finansieres hovedsaklig med støtte fra Norsk Kulturfond, samt fra andre fond som Fond for utøvende kunstnere og Fond for lyd og bilde.

Ubalanse i strategiens grunnlag Norsk dansekunst består 95 % av frie dansekunstnere som jobber prosjektbasert, mot 5% av dansere som jobber ved Den Norske Opera og Ballett og i Carte Blanche. Etter å ha lest "Dans i hele landet", får en inntrykk av at det siste har hovedvekt, og at prosjektbasert arbeid i det frie feltet er alternativet. Denne feilaktige vinklingen bør omgjøres i strategien, skal den reflektere virkeligheten i det norske dansekunstfeltet i dag. I virkeligheten er det stikk motsatt. Det er i det frie feltet de fleste dansekunstnerne arbeider, og det er i det frie feltet den største andelen av dansekunstneriske sceneproduksjoner finner sted. Med andre ord: Det er de frie dansekunstnerne som er grunnfjellet i norsk dansekunst.

Skuespiller- og danseralliansen Skuespiller- og danseralliansen (Skuda) startet opp 1. november 2012. Erfaringene med tilsvarende ordning fra Sverige tilsier at den vil komme hele dansefeltet til gode. I første omgang gjelder det kun 10 dansekunstnere. Det er viktig at ordningen utvides fremover slik at den kommer hele feltet til gode og ikke kun de heldige få.

Koreografene Alliansen søker å forbedre sikkerheten og langsiktigheten for skuespillere og dansere, men koreografer er ikke tatt inn under denne ordningen. Frie dansekunstnere som jobber med koreografi er ikke nevnt i denne strategien. Dette til tross for at det er denne gruppen som har lavest inntekt, lavest sikkerhet og minst langsiktighet av samtlige dansekunstnere. I tillegg er det denne gruppen som skaper arbeidsplassene i det frie feltet.

Forslag til forbedring: Denne gruppen, koreografer i det frie feltet, kunne fått et løft ved at flere arbeidsstipend kunne tilfalle dem, ettersom de dansekunstnerne som arbeider som utøvere kan ansettes i alliansen og i så fall ikke lenger kan motta arbeidsstipend. Med andre ord; arbeidsstipend for koreografer.

Forskning som eget punkt Jeg etterlyser en sterkere satsning i strategien på forskning innen dansekunst. For å utvikle en levende og aktuell kunstform må dansekunsten forskes på. Seminarer, workshop og forskningsprosjekter er viktige rammer for å oppdatere og aktualisere dansekunsten. Gjennom å øke den økonomiske støtten til forskning, vil dette kunne øke utviklingen i feltet og gi grobunn for en oppdatert og aktuell dansekunst. Forskning burde komme inn som et eget punkt i strategien.

Levevilkår Hvordan er så levevilkårene for norske dansekunstnere i dag? Her vil jeg gjerne benytte anledningen til å skryte litt av norske dansekunstnere. Frie dansekunstnere er, under de rådende forhold, gode på:

– Fleksibilitet Frie dansekunstnere er tilpassningsdyktige både i forhold til -tid, korte varsler og lange utsettelser -sted, mange reisedøgn og utenlandsopphold -oppdrag, mange prosjekter som skal koordineres over kort og lang tid og -økonomi, frie dansekunstnere får godt betalt der det finnes midler, og lite betalt der det ikke finnes midler. Hvilke oppdrag en fri dansekunstner tar styres ikke utelukkende av penger, men av andre verdier som aktualitet, nyskapning og blir prioritert ut ifra kunstneriske interesser.

– Kreativitet Frie dansekunstnere er kreative og finner løsninger på uventede situasjoner -kunstnerisk, finner nye vinklinger på situasjoner og aktualiserer dem gjennom et kunstnerisk uttrykk -frie dansekunstnere omgjør krisesituasjoner til muligheter -økonomisk, frie dansekunstnere er gode til å gjøre mye ut av lite midler.. kanskje litt for gode!

– Utholdenhet Frie dansekunstnere drifter egne prosjekter frem under forhold som stadig er i endring, og har vist seg å være levedyktige selv under de strammeste kår, også i Norge, verdens rikeste land.

De ovenfor nevnte kvalitetene er påkrevet for overlevelse som fri dansekunstner i det nasjonale og internasjonale scenekunstfeltet, men det er ikke utelukkende positivt å alltid være så fleksibel, kreativ og utholdende.

Norge har heldigvis gode støtteordninger for dansekunst, men hva vil politikerne med dansekunsten? Dansekunst er mer enn noe nasjonen kan pynte seg med, mer enn rulling oppe på Operataket eller import av siste nytt fra kontinentet.

Så hva gjør dansekunsten?

Fri dansekunst adresserer øyeblikkets ”her og nå”, og gir uttrykk for en opplevelse av samfunnet informert av dansekunstnerens umiddelbare omgivelser og samtid.

Fri dansekunst tar pulsen på samfunnet og blottlegger strømninger som er sansbare i dag, men som er In your face i morgen, og er dermed med på å forme fremtiden.

Fri dansekunstnere utfordrer eksisterende tankesett og strukturer, gir rom for nytenkning og bidrar til dynamisk utvikling.

Som for all annen kunst kan tilstedeværelsen av fri dansekunst sees som vitnesbyrd om et demokratisk samfunn.

Frie dansekunstnere bør ikke bare få mer økonomisk støtte, men også større synlighet og posisjon til å påvirke politiske beslutninger som angår kunstformen og innflytelse på de kulturinstitusjonene som har som mål å fremme den.

Strategien ”Dans i hele landet" er langt på vei er et skritt i riktig retning, vel og merke dersom de ovenfor nevnte kommentarer tas til etterretning.

Bandlien er dansekunstner, koreograf og tilrettelegger av situasjoner for dans med 20 års profesjonell yrkeserfaring i det nasjonale og internasjonale scenekunstfeltet. Han er styremedlem i Danseinformasjonen og i organisasjonen Norske Dansekunstnere.