Et mer offensivt Kulturråd

Rådsleder Yngve Slettholm og direktør Anne Aasheim åpnet konferansen med å direkte konfrontere kulturministeren med at regjeringserklæringen lover å styrke frilanserne og det frie feltet, mens alle kuttene som ble presentert i budsjettforslaget sist uke, rammet det samme feltet. – Det er ikke kuttet i institusjonene, sa Slettholm.

Med dette har Kulturrådets pipe fått ny og tydeligere låt. Tidligere ved overraskende trekk fra departementet, har både administrasjon og kunstnere i Kulturrådet ofte forholdt seg tause og ventet med å uttale seg til floken var løst på bakrommet.

Det er ikke sikkert at norsk kunstliv kan deles kategorisk inn i et fritt og et institusjonelt felt. Virksomheten til de små kunstorganisasjonene på post 74 som Regjeringen har foreslått å kutte i støtten til, er gode eksempler på det.

Men det er lovende at Kulturrådet tør å løfte den forvaltningsmessige dialogen med departementet ut i offentligheten. Det er også lovende at Kulturrådet mer direkte enn før forsøker å være et talerør for aktørene som får finansiering hos dem.

Den nye regjeringen har kuttet omlag 100 millioner i rammene til Kulturrådet sammenlignet med det rødgrønne budsjettet. Til gjengjeld har den gitt Kulturrådet større frihet til å omprioritere innenfor rammene for å møte disse kuttene.

Men samtidig vil Regjeringen kikke Kulturrådet i kortene. Den har varslet en gjennomgang av Rådets oppgaver. – Målet er å presentere forslag til endringer allerede i budsjettet for 2015, sa Widvey i sin tale på årskonferansen.

At Kulturrådet møter denne utfordringen med en ny kommunikasjonsstrategi, har potensiale til å gjøre den usikkerheten og mistenksomheten som måtte finnes både hos kunstnere og hos departementet mot hvordan Kulturrådet arbeider, mindre – og gjøre det lettere for fellesskapet å finne ut hvilken rolle det er fornuftig at Kulturrådet har.