Et kulturpolitisk feilskjær fra de rødgrønne?

Kulturbudsjettet 2013 styrker institusjonene for teater, opera og dans. Det frie scenekunstfeltet svekkes sterkt. Det er i strid med målene i stortingsmeldingene "Kultur inkludering og deltaking" (2011-2012) og "Bak kulissene" (2007-2008).

Føring på dans Det frie scenekunstfeltet får en økning i veksten på 5,7 pst. I kroner er det 6,2 mill. Fem av de seks millionene har Kulturdepartementet instruert Kulturrådet til å bruke på dans, trolig som følge av departementets arbeid med strategiplanen for dans. Dette setter dansen i fokus, men hvor er resten av målsetningene for det frie scenekunstfeltet?. Økningen på 1,2 mill. dekker ikke engang kompensasjon for lønns- og prisutviklingen.

Skyldes dette arroganse fra Kulturdepartementet ovenfor Kulturrådet? Er Seksjon for scenekunst i Kulturrådet svak? Eller, alternativ tre: Har ikke Kulturdepartementet fulgt opp vedtatte strategier, mål og tiltak for scenekunstpolitikk?

Ikke faglig fundert Profilen på scenekunstkapittelet i kulturbudsjettet er ikke i tråd med Kulturrådets strategi 2011-14, forskningsrapportene "Demokratisering av kulturen? (2012), "Kommunal kultursektor i endring" (2010), "Frihet og forutsigbarhet – En evaluering av basisfinansieringen av fri scenekunst" (2010) eller "Kunstnernes aktivitets, arbeids- og inntektsforhold" (2008). Den minimale økningen til scenekunst indikerer at faglig innsikt er oversett.

Dette er et styringsproblem. Det er ikke slik at scenekunsten som felt uansett aldri er fornøyd. Nei, det er samsvaret mellom politisk praksis og det faglige og kulturpolitiske styringsgrunnlaget som mangler i scenekunstdelen av kulturbudsjettet for 2013. Det er et demokratisk problem.

At kulturministeren har øremerket 5 av 6,2 millioner til dans, står i dårlig stil til beslutningsmyndigheten Kulturdepartementet overførte til Kulturrådet med Prop. 1 S (2010-11). Med den ene hånden gir departementet Kulturrådet fullmakt til å fordele midlene innenfor bevilgningen til scenekunst i henhold til kunstfaglig skjønn. Med den andre hånden legger de en føring på fem millioner til dans av totalt 6,2 millioner kroner i friske midler til hele scenekunstfeltet.

Det er åpenbart at det siste ikke er en faglig beslutning.

Overføringen til scenekunst utenfor institusjonene i 2013 er på kr 112,6 mill. Sammenlignet med bevilgningen til institusjonene er det ikke samsvar mellom produksjonsvolum og produksjonseffektivitet. I 2010 hadde det frie feltet 878 002 tilskuere og produserte 6 057 forestillinger. Institusjonene hadde 1 830 175 tilskuere og produserte 9 721 forestillinger.

Vingeklipper Kulturrådet En annen ting er at Kulturdepartementet med føringen til dans setter Kulturrådet i et urimelig dilemma som vingeklipper dem. Basisfinansieringen innført i 2007 av Trond Giske skal gå til langsiktig finansiering av noen teater- og danseensembler. Den er en suksess, og var et helt nødvendig svar på et infrastrukturproblem i produksjonskjeden i det frie scenekunstfeltet.

Men gir trange rammer til fri scenekunst og detaljerte føringer fra departementet reelt handlingsrom til Kulturrådet for sårt tiltrengt utviding og utvikling av basisfinansieringen?

For lite penger totalt Av de fem millionene øremerket til dans har kulturministeren bestemt at tre millioner skal gå til ny basisfinansiering av et dansekompani. Da vil seks faste dansegrupper og tre faste teatergrupper ha basisfinansiering. Dette er ikke bra. Å prioritere dans uten større økning i totalrammen setter ordningen for fri scenekunst – teater under et press som motvirker de spesielle incentivene for det frie scenekunstfeltet (vekst i tilskudd til scenekunstformål, Teater Avant Garden, BIT Teatergarasjen, Black Box Teater, basisfinansieringen) lagt inn i Kulturbudsjettene i 2007, 2009 og 2011.

Kulturbudsjettet signaliserer at det bør vurderes "om ytterligere ensembler, også innen teater, kan få basisfinansiering gjennom overføring fra avsetningen til fri scenekunst." Dette er en utidig floke i et felt som allerede er underfinansiert.

Påplussing Ti millioner mer til fri scenekunst under Kulturrådets ordninger i revidert budsjett ville gi et reelt handlingsrom som står i samsvar både med dette signalet og med behovet. Det ville gjøre det mulig å balansere styrkeforholdet mellom dans og teater utenfor institusjonene. Teaterfeltet er størst.

Ti millioner ekstra vil også løse opp spenningsforholdet mellom basisfinansieringen og frie midler til produksjon av teater. En total økning på 16 mill. til fri scenekunst i 2013 er smuler i statsbudsjett.

En påplussing til fri scenekunst vil også motvirke at vi taper en generasjon teaterkunstnere som virkelig kan utfordre institusjonene. Teaterensemblet Baktruppen la nettopp ned etter å ikke ha oppnådd basisfinansiering. En ny kandidat til basisfinansiering er teatergruppen De Utvalgte. Gruppen fikk kritikerprisen i 2012 for beste teaterkunst i 2011.

Mangfold pr. instruks? Det er også et paradoks at Kulturdepartementet går i klinsj med institusjonsteatrene gjennom krav i styringsdialogen og tildelingsbrevene for å få økt mangfold. I stedet kunne de pøse penger inn i det frie feltet. Forskning viser at dette er den sikreste veien til å få mangfold i uttrykk som tilsvarer forskjelligheten til tilskuerne. Det tiltaket kan ikke feile i demokratisering av kulturen innenfor scenekunstpolitikken.

Alternativet Kulturdepartementet velger, er å på ny styrke scenekunstinstitusjonene, som ikke har endret sosialt og demografisk nedslagsfelt eller tilskuermønster de siste tjue årene.

Flere frie produksjonsmidler En samlet økning på 11,2 mill. til fri scenekunst i Kulturrådets ordninger ville være et særdeles effektivt tiltak. Det ville også kunne gi økt formidling og produksjon av teater i regionene.

I 2011 er den totale summen som Kulturrådet har fordelt til basisfinansiering, høyere enn summen av frie produksjonsmidler. På den ene siden må Kulturrådet sikre de økonomiske rammene for bestemte grupper som nasjonalt representerer uvurderlig kontinuitet og kvalitet ved å gi flere teatergrupper basisfinansiering. På den andre siden er de frie midlene til produksjon av teater og dans ofte eneste ordning for scenekunstfrilansere rundt om i landet.

I Vest-Agder fylke er det frie scenekunstfeltet rundt førti frilansere. Teaterkunstnerne her har ikke nådd opp i fordelingene til produksjon fra Kulturrådet, kun koreografer. Om det er etter vurdering av kunstnerisk kvalitet, må det være slik. Men om det er fordi rammene for produksjonsmidler til teater er for små, er det muilg å gjøre noe med.

Ti millioner Ved å øke tilskuddet til fri scenekunst under Norsk kulturråd i revidert budsjett med ti millioner, vil kulturminister Hadia Tajik kunne gjøre noe historisk. Til sammenlikning fikk Kilden teater og konserthus 7,5 mill. for å styrke drift og aktivitet i 2013. Ut fra generell produksjonseffektivitet i 2010 ville en bevilgning på 10 millioner gitt 85 nye forestillinger fra institusjonsteatrene. Ut fra produksjonseffektiviteten til teater utenfor institusjonene i 2010 kan en slik bevilgning generere rundt 850 nye forestillinger. Det frie feltet er lokalisert over alt og turnerer land og strand rundt.

The missing link Ti millioner friske midler til fri fordeling av Norsk kulturråd mellom tilskuddsordningene for teater og dans er en liten sum i revidert statsbudsjett, men det vil rette opp skjevheter som har oppstått over tid mellom tiltak på det frie scenekunstfeltet gjennom de syv årene med rødgrønn regjering.

Mange enkelttiltak innenfor Kulturløftet I og II er riktige. Men uten en økning i midlene til fri scenekunst realiseres ikke potensialet i hvert tiltak.

De ti millionene er "the missing link" som utløser balansen. De vil ha en tilbakevirkende kraft som gjør at tiltakene i scenekunstpolitikken under de rødgrønne ikke står som flikking på systemet, men blir helhetlig gjennomføring av målrettede strategier som virkeliggjør faglig styring.