– Massakren i Norge rammet meg hardt. Jeg var fastlåst til fjernsynet, og som så mange andre, satt jeg tilbake med et stort og rungende hvorfor.
Det er den danske regissøren, dramatikeren og teatersjefen Christian Lollike som skriver dette i sin presentasjon av stykket «Manifest 2083». Teatermonologen får premiere 23. august på Caféteatret i København – en scene som konsentrerer seg om samtidsdramatikk. Og nå er det deler av Breiviks mye omtalte manifest som skal iscenesettes.
Men spørsmålet «hvorfor» kan kanskje like gjerne stilles til regissøren selv: Hvorfor la Breivik komme til orde på en teaterscene?
– Jeg opplever det som krevende nødvendig å prøve å forstå hvordan en forholdsvis normal mann kunne gjøre seg skyldig i en så grufull forbrytelse. Det uforståelige er jo nettopp at han forekommer skremmende normal. For meg ble det derfor en demokratisk forpliktelse, ikke minst av hensyn til våre muslimske medborgere, å undersøke hvorfor, og hvordan, denne muslimfiendtlige ekstremismen kan gripe om seg. Det er kunstens plikt å gripe tak i viktige samfunnsproblemer, sier Lollike til Klassekampen.
Ikke vende hodet bort
Det er ikke første gang Lollike lager samfunnsaktuelt teater. I 2004 hadde hans stykke «Dom over skrig», om gruppevoldtekt, premiere og i 2005 kom «Underværket – the Re-Mohammed-ty Show», om World Trade Center og terror. Lollike mener Breiviks egen tekst og argumentasjon er en nøkkel til å forstå både ham og den tilsynelatende stadig økende fremmedfiendtlige ekstremismen vi for tida opplever i Europa.
– Er det du som fikk ideen til forestillingen?
– I og for seg kan man vel si det. Fordi jeg ville forstå Anders Behring Breivik, kunne jeg ikke vende hodet bort, jeg måtte lese manifestet. I høst klarte ikke skuespiller Olaf Højgaard og jeg å snakke om noe annet. Vi møttes to ganger i uka og leste deler av manifestet høyt, og vi prøvde også å spille det. Det var slik det startet.
Mørke og lyse sider
I Caféteatrets presentasjon av stykket sier Olaf Højgaard at han har måttet dykke ned i personen og utforske både Breiviks mørke og lyse sider for å kunne leve seg inn i rollen.
– Vil skuespilleren klare å unngå enten å forsvare ham eller tvert imot å framstille ham som et monster?
– Nettopp denne vanskelige balansen er vi meget klar over. Vi har tatt Breiviks menneskelighet på oss, og skuespilleren som tolker ham, vil naturligvis også måtte forsvare ham, sier Lollike.
Han mener dette er et skritt mot forståelsen vi må fram til for å unngå at noe liknende skjer igjen.
– Det er umulig å komme bort fra at hans planlegging var ekstremt nøyaktig, og den logikk han legger fram i manifestet er i mine øyne verket til en rasjonell og beregnende mann. Kanskje er han paranoid schizofren. Jeg tviler. Det forekommer meg at han har utsatt seg selv for en bevisst form for hjernevask. Å kalle ham syk og sinnssyk gjør det lett for alle oss såkalte normale å avvise ham. Slik at han ikke er en del av oss. Det er det farligste synspunktet, sier regissøren.
Ikke propaganda
– Olaf Højgaard legger vekt på at Breivik er «en person med en far og en mor og en barndom og en fortid», og i det siste er det blitt skrevet en del om hans vanskelige barndom. Vil dette komme fram i stykket?
– Nei, det vil det ikke. Du må huske at vi bare bruker Breiviks egne ord. Han skriver litt om sin familie i manifestet, men ikke så mye, og – kanskje for å unngå å bli mistenkt for sinnssykdom – beskriver han sin barndom som ganske normal. Men ett er sikkert: Forestillingen skal ikke kunne tolkes som propaganda for Breiviks synspunkter. Vi vil kaste nytt lys over hans tanker og hans filosofi, nettopp fordi han langt fra er alene om disse meningene. Det er dessverre svært mange som deler hans oppfatning, og igjen – det er en av grunnene til at vi har villet lage dette stykket.
Det verste som kan skje
– Har du tenkt på hvordan de pårørende kan oppleve at Manifestet nå blir teater?
– Jeg har hele tiden vært opptatt av hensynet til de pårørende. Alle som har barn, vet at å miste dem, er det verste som kan skje et menneske. Men nettopp på grunn av de pårørende opplever jeg det som nødvendig å forstå hva som har foregått. For å hindre at det skjer igjen.
– Kjenner Breivik til prosjektet? Når alt kommer til alt, har jo han opphavsrett til teksten dere benytter?
– Men han skriver også flere steder at han vil at teksten skal siteres og brukes! Dersom han ikke er enig, får han reise sak, sier Lollike.
Denne teksten er opprinnelig skrevet for Klassekampen.