Det handler ikke om å styre, men om å forvalte vårt ansvar

Yaniv Cohen konkluderer i en kronikk på Scenekunst med at samarbeidsprosjektet mellom Ruseløkka skole og Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett trenger forandring og forbedring på flere punkt. I hans overskrift stiller han spørsmålet «Hvem styrer ballettutdanningen i Norge?» Vår oppfatning er at dette i større grad handler om hvem som har ansvar for ballettutdanningen og om hvordan dette ansvaret forvaltes.

Programmets formål og resultater Ruseløkka-programmets mandat er å være et elitetilbud i klassisk ballett på ungdomstrinnet som skal bidra til å styrke rekrutteringen til høyere utdanning i klassisk ballett, og gi unge talenter bedre mulighet til å nå et internasjonalt toppnivå. En debatt om dets innhold må nødvendigvis ses opp mot dette mandatet. Programmet tilbys av Utdanningsetaten i Oslo og er et samarbeid mellom Ruseløkka skole og Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett (DNO&B), som har ansvar for ordningen. Programmet har i snart 20 år levert på dette mandatet, og statistikken bekrefter at de aller fleste fra Ruseløkka-programmet går videre til profesjonell utdanning i klassisk ballett.

Tidligere elever danser i dag i Nasjonalballetten, i The Royal Ballet i London, i Houston Ballet, Finlands Nationalbalett og Hamburg Ballett, for å nevne noen. I dag er ca. 1/3 av danserne i Nasjonalballetten/Nasjonalballetten UNG norske. Av danserne som tilhører generasjonen fra Ruseløkka-programmet ble etablert i 2008, har så godt som alle gått veien via programmet.

Cohen tar til orde for at Ruseløkka-programmet bør ha en bredere innretning enn i dag. Han begrunner at flere elever bør tas inn med at det er mange mulige veier å gå videre innen dans om man ikke lykkes innen ren klassisk ballett. Ballettskolen ville stilt oss helhjertet bak et slikt initiativ om et bredere talenttilbud på ungdomstrinnet, slik at flere kan gis alternative muligheter til å utvikle seg videre. Men – det er ikke det som er formålet eller innretningen med dagens Ruseløkka-program. Dette er en eksplisitt talentordning for klassisk ballett, og alle vurderinger må gjøres med dette som utgangspunkt.

Inntakskomiteen Det er viktig for søkerne, og avgjørende for programmets legitimitet, at det gjøres så grundige og objektive vurderinger av kandidatene som mulig. Det foreligger derfor tydelige retningslinjer og kriterier for inntakskomiteens sammensetning, arbeid og mandat. Disse har ligget til grunn helt siden programmet ble etablert.

Inntakskomiteen består av høyt kvalifiserte representanter fra Ballettskolen og Nasjonalballetten ved DNO&B, samt Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). I tillegg deltar representanter fra Ruseløkka skole og Utdanningsetaten i Oslo kommune for å sikre at komiteen likebehandler ut fra gjeldende retningslinjer, og at andre ikke-relevante forhold ikke blir tillagt vekt. Det er altså flere uavhengige institusjoner representert, hvorav flertallet av komitémedlemmene ikke kjenner søkerne. Komiteen vurderer søkerne med utgangspunkt i programmets formål og opptakskriterier: danseferdigheter, fysiske ferdigheter og deres fysiske forutsetninger for klassisk ballet. Antallet elever som tas opp avgjøres ene og alene av hvor mange som oppfyller kriteriene for opptak i tilstrekkelig grad. I et program med formål om å styrke rekrutteringen til høyere utdanning i klassisk ballett, er det naturlig at institusjonene med direkte interesser i det klassiske utdanningsløpet har en sentral rolle i opptaksprosessen.

Internasjonalt arbeidsmarked Vi forstår svært godt at elever som ikke tilbys plass blir skuffet, på samme måte som når noen blir tatt ut på elitelag og talentsatsninger i idrett og musikk, og andre ikke. Heller ikke før etablering av dette tilbudet har alle barn vært garantert en videre plass på Ballettskolen. Noen kvalifiserer seg, andre når ikke opp.

Det har aldri vært 15 kvalifiserte kandidater som har blitt tilbudt plass siden programmet ble etablert. Vi har et langsiktig mål om at flere søkere, både fra Ballettskolen, andre skoler og resten av landet, skal kvalifisere seg for opptak, og for å oppnå dette må vi starte med enda bedre og bredere rekrutteringen fra bunnen. Dette jobber Ballettskolen og Nasjonalballetten allerede systematisk med. Det er vår ambisjon at det skal være mulig å bli klassisk ballettdanser uansett hvor i landet du kommer fra! Samtidig er ballett et ekstremt internasjonalt arbeidsmarked, der kravene er høyere enn noensinne, og mer enn 1000 unge dansere søker seg til Nasjonalballetten årlig. En målsetting om at enda flere norske dansere skal kunne hevde seg på toppnivå, løses etter vår mening ikke ved å «senke listen» for opptak til klassisk ballettutdanning, hverken for Ballettskolen, for Ruseløkka-programmet eller for høyere utdanning på KHiO. Vi tror svaret heller er å etablere flere utdanningstilbud og mulige veivalg innen dans i skoletilbudet på nasjonalt nivå. 

I år har vi både tilbudt en elev som kom til Ballettskolen fra Wilhelmsen-akademiet i fjor plass på Ruseløkka, og det er tatt opp en elev utenfra til 10. klasse. Vi har også en danser fra Tromsø som nå går ut av 10. klasse, og i fjor tok vi tok opp et talent fra en privat ballettskole i 8. klasse. At ingen kandidater direkte fra andre skoler enn Ballettskolen kvalifiserte seg for opptak til 8. klasse i år, er tilfeldig.

Dersom det er færre enn 15 elever som kvalifiserer seg for opptak, fristilles de resterende plassene til andre elever ved Ruseløkka skole. Dette får ingen budsjettmessige konsekvenser, hverken positive eller negative, ettersom programmet i all hovedsak har det samme kostnadsbildet uavhengig av hvor mange elever som tas opp. Dette er fordi driftsutgiftene primært er knyttet til personalkostnader for pedagoger/repetitører. Vi mener det både er riktig og viktig at det er søkernes kvalifikasjoner sett opp mot programmets formål som er det avgjørende.

Kjent nåløye Den klassiske ballettens høye krav medfører at en utvelgelse er nødvendig. Med flere hundre søkere må Ballettskolen allerede tidlig gjøre en første vurdering av hvem vi tror har forutsetninger for en karriere i klassisk ballett. Når elevene kommer til ungdomstrinnet, venter en ny vurdering. Etter 10. klasse kommer enda et nåløye for videre utdanning, og til slutt møter de opptaksprøver for Nasjonalballetten eller andre ballettkompanier.

Ettersom kravene spisses gjennom hele løpet, er det naturlig at det skjer en videre seleksjon etter hvert som man ser de unges utvikling. For de som ikke tilbys plass er den skuffende enten det er åtte eller femten elever som velges ut, samtidig er dette løpet, med dets nåløyer, kjent fra starten av. En utvelgelse i 13-årsalderen er tidlig, og på mange måter noe «unorsk». Men også innen musikk og idrett gjøres det uttak til ulike talentordninger, akademier og elitelag på dette alderstrinnet. Det medfører ikke riktighet når Cohen skriver at «i Sverige og Danmark får langt flere elever muligheten til å fortsette sin ballettutdanning til de er 16 år». I Danmark er det opptaksprøver til 5. klasse, i Sverige til 7. klasse (vår 8. klasse), slik som her hos oss.

Ruseløkka-programmet er et krevende utdanningsløp som stiller høye krav til de unge. Dersom en kompetent inntakskomité vurderer det som svært sannsynlig at en ungdom ikke vil lykkes med et yrkesløp i klassisk ballett, tror vi det vil være bedre at man ikke tas opp på et program som i så stor grad vil binde opp svært formative ungdomsår. Erfaringsmessig ser vi at de unges identitet blir svært knyttet til den klassiske balletten, og at det ikke blir enklere å få avslag med tiden – heller det motsatte. For et barn som ikke kvalifiserer seg, vil det mest sannsynlig være bedre å finne alternative veier i dansen/livet hvor de har større sjanse til å oppleve mestring og glede. Samtidig er det viktig å påpeke at vi ikke lukker noen dører for godt, og det er fullt mulig å søke igjen, både til 9. og 10. klasse. 

Vurderinger av fysiske forutsetninger Det er utallige kvaliteter og talenter som er viktige dersom man skal lykkes som klassisk danser på toppnivå: koordinasjon, dynamikk, musikalitet, kunstnerisk formidlingsevne, tekniske ferdigheter, stilforståelse, motivasjon, innsats og dedikasjon. Listen fortsetter, og fysiske forutsetninger er også et viktig element i denne rekken av talenter. Cohen viser til at eksperter er enige om at fysiske tester har liten dokumentert verdi for å forutsi skaderisiko eller fremtidig suksess som ballettdanser, og at det er for tidlig å vurdere søkernes fysiske forutsetninger på dette alderstrinnet. Dette vurderer vi noe annerledes. Så godt som samtlige internasjonale ballettskoler gjør fysiske vurderinger av søkere på ulike alderstrinn for opptak. Dette gjelder både KHiO og Kungliga Svenska balettskolan, og i motsetning til hva Cohen skriver, også The Royal Ballet School i London, der en av våre elever senest i vår var på opptaksprøve. Disse vurderingene kan ha ulik innretning, men vurderinger av fysiske forutsetninger gjøres, både visuelt i klasse og av fysioterapeuter.

Hos oss vurderes søkernes potensial primært på ferdighetsprøven/ballettklasse. Utover ferdighetsprøven har det helt siden etablering av tilbudet i 2008 også vært gjort fysiske vurderinger av søkerne til Ruseløkka. Vi valgte i år å gjennomføre dette for samtlige kandidater, til fordel for tidligere praksis der man kun har hatt en fysioterapeuts vurdering av søkere man har følt behov for å vurdere nærmere. Dette var gjort for å sikre likebehandling, og for å gi inntakskomiteen best mulig forutsetninger for gode og riktige vurderinger.

De fysiske vurderingene ble gjennomført av fysioterapeut fra Nasjonalballettens helseteam. Formålet med å bruke en fysioterapeut er å avdekke eventuelle avvik fra det inntakskomiteen observerer på klasse. Dersom en danser skulle ha bedre fysiske forutsetning enn ferdighetsprøven viser, vil en fysisk vurdering kunne fange det opp, og dette er en av de viktigste begrunnelsene for at de ble gjennomført. Fysioterapeutens vurderinger er kun ment som et supplement og et ekstra verktøy for å kunne underbygge inntakskomiteens observasjoner, og vil aldri alene danne grunnlag for beslutninger om opptak. I årets opptak var det godt samsvar mellom inntakskomiteens og fysioterapeutens vurderinger.

Når dette er sagt, og fordi helseperspektivet i danseutdanningen er så viktig, er det naturlig at vi arbeider kontinuerlig med hvordan vi gjennomfører fysiske vurderinger, og vi tar med oss alle innspill fra fagpersoner, og oppdatert forskning, inn i vårt videre arbeid.

Kontinuerlig utvikling Dans er for alle. Og det er mange veier videre, for de som ønsker å drive med dans, eller til og med vil satse på en karriere som danser. Klassisk ballett på elitenivå er ikke for alle, og vi som institusjon har mange hensyn å ta når vi skal ivareta unge mennesker og samtidig sikre det vi her er satt til å forvalte, en rekruttering til en kunstart der nåløyet vil være trangt.

Når det gjelder Cohens kommentar om at svarene han har ønsket fra oss var «forsinket, mangelfulle, eller uteble helt» må vi påpeke at Ballettskolen/DNO&B har invitert Cohen til samtaler – noe han hverken ønsket før han publiserte sitt åpne brev eller sin kronikk. Vi har også skrevet et grundig tilsvar på hans åpne brev. Vi velger likevel å se hans utspill som et velment engasjement, med innspill som vi tar med oss i den videre vurderingen og utviklingen av ordningen.

Som alt annet er også ballettverdenen i kontinuerlig utvikling, og det er derfor både naturlig, nødvendig og viktig for Ballettskolen og alle andre aktører i feltet å jevnlig vurdere sin praksis og sitt arbeid. Samtidig må en evaluering og et utviklingsarbeid skje innenfor rammene og formålet vi er satt til å forvalte, og sammen med de relevante fagmiljøene som har ansvar for utdanningsløpet for klassisk ballett. 

Det vesentlige vurderingskriteriet for innspill og forslag må som alltid være: På hvilke måter vil dette styrke og fremme utviklingen av klassiske ballettdansere og klassisk ballett i Norge? Det er dette ansvaret vi i kapasitet av vår rolle, og gjennom talentprogrammet, er satt til å forvalte.