Det er kritikkverdig

Transiteatret-Bergen, Susie Wang, Traavik.info har ikke fått fornyet statsstøtten. Det er to år til neste gang man kan søke kunstnerskapsstøtte, og vi venter fortsatt på Kultur- og likestillingsdepartementet som skal opprette en driftstøtteordning for de etablerte kompaniene. Det er et betimelig spørsmål: Hvem tar ansvar for finansiering av norsk scenekunst?

Det er høst, og tradisjonen tro de siste årene er det nye scenekunstkompanier som er ute av kunstnerskapsstøtteordningen til Kulturrådet. Nok en gang sitter vi i en situasjon hvor noen av våre fremste og mest etablerte scenekunstkompanier har ikke fått fornyet statsstøtte med begrunnelsen at de økonomiske rammene er for dårlige. Det at både Kulturrådet og Kultur- og likestillingsdepartementet lar denne situasjonen fortsette er sterkt kritikkverdig. Når skal staten Norge ta sitt ansvar for sine elitestjerner i scenekunstfeltet?

Basisfinansieringen, som ble etablert i 2007, var en suksesshistorie. Hensikten var at scenekunstkompanier skulle få forutsigbar støtte over flere år, for å profesjonalisere seg med mulighet til å etablere seg internasjonalt, til å planlegge og tenke langsiktig. Og det gjorde de. Norsk scenekunst har høyt internasjonalt renommé og presterer på et toppnivå. Evalueringen (Basis og overbygning, en evaluering av tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper av Telemarksforsking, 2018), av basisordningen synliggjorde også hvilken viktig betydning forutsigbar støtte har for muligheten til å virke på et profesjonelt nivå. Til tross for dette så ble ordningen avviklet og erstattet med kunstnerskapsstøtten. Argumentasjonen var at nye kunstnerskap måtte komme til. Slik har det også vært de siste årene, etablerte kunstnerskap har måttet vike for nye, og slik er det også ved årets tildeling. Alle seks kunstnerskap som har fått støtte er verdige støttemottakere, og det er viktig å ha ordninger hvor nye kommer til. Men, det er også en kjensgjerning at mange viktige etablerte kunstnerskap har mistet statsstøtten i en periode over flere år, under begrunnelse av stramme rammer. I år står Transiteatret-Bergen, Susie Wang og Traavik.info for tur, og sammen med dem så står mange av de tidligere basiskompaniene fortsatt uten støtte som: Verk produksjoner, Tori Wrånes, Goksøyr & Martens, Ingun Bjørnsgaard prosjekt, og winter guests.

Det som er kritikkverdig er at vi har en situasjon der nye kunstnerskap settes opp mot etablerte, og at Kulturrådet i sin tid endret basisordningen uten at det ble opprettet en ordning som ivaretok elitestjernene i det norske scenekunstfeltet. Det er også kritikkverdig at ikke rammen i ordningen har økt, noe som betyr at vi nå står i en situasjon hvor det ikke er mulig å søke kunstnerskapsstøtte før om to år. Det er også kritikkverdig at Kultur- og likestillingsdepartementet har brukt fem år på å etablere en ny ordning. Og det er kritikkverdig at ordningen ennå ikke er klar selv om den nye regjeringen vedtok det i sitt tilleggsbudsjett for 2022, og da sa at den skulle være klar til innen påske inneværende år.

Det er kritikkverdig fordi det koster. Det koster for kompaniene som fra én dag til en annen mister alle framtidsutsikter og må legge alle langsiktige planer på is. Det koster også samfunnet, som har investert offentlige midler nettopp for å bygge opp kompaniene til å øke sin mulighet for verdiskaping, for i neste sekund å rive reisverket ned. Da høster man ikke frukten som man sår – og investeringen blir verdiløs.

Nå er det på tide å rydde opp i støtteordningen for det frie scenekunstfeltet. Vi må få en driftstøtteordning som har store nok rammer til å faktisk dekke behovet. Det er mange, også andre scenekunstkompanier som er etablerte utenfor Kulturrådets ordninger som har behov for langsiktig driftstøtte. Situasjonen er uholdbar, vi står i fare for å miste ytringsmangfoldet i scenekunstfeltet.