De etablerte aktørene baner vei – men systemet henger etter

Det frie scenekunstfeltet i Norge har røtter tilbake til 1960-tallet, og sammenlignet med institusjonsteatrene er det fortsatt et ungt felt som etablert struktur og kunstnerisk økosystem. Dette synliggjøres ved at Grenland Friteater markerer sitt 50-årsjubileum i 2026. Teatret var blant de første frie gruppene som etablerte seg i Norge, og de har vært sentralt i utviklingen av kunstneriske praksiser, arbeidsformer og strukturer som feltet fortsatt bygger på i dag. Når Grenland Friteater nå vil arbeide for mer stabil finansiering og søker institusjonsstatus på post 70, aktualiseres et spørsmål som flere i det frie feltet kjenner på: Hva skjer med kompaniene når de ikke lenger er nye, men heller ikke passer inn i de etablerte institusjonsstrukturene? For feltet som helhet er dette et betimelig spørsmål som peker på en rekke utfordringer, men ikke mot et entydig svar. 

Et felt med ulike virkeligheter

Sist fredag deltok PAHN i et møte på Stortinget. Mirell Høyer-Berntsen fra SV sto for invitasjonen sammen med MDG og Arbeiderpartiet på bakgrunn av et initiativ fra Studium Actoris. Flere kompanier stilte opp i solidaritet med aktørene som nå står uten statlig støtte og for å synliggjøre behovet for større langsiktighet i finansieringen av feltet. Blant de som var til stede var Cirka Teater, De Utvalgte, Grusomhetens Teater, NIE, Stella Polaris, Studium Actoris, Verdensteatret, Verk Produksjoner og Grenland Friteater Etter både dette møtet og en rekke andre samtaler den siste tiden, har en ting blitt tydelig: Det frie scenekunstfeltet lar seg vanskelig beskrive som én størrelse. Det som kom til uttrykk i møtet, var verken én felles modell eller ett samlet krav, men et mangfold av praksiser, behov og erfaringer. Dette understreker hvor vanskelig det er å forstå det frie scenekunstfeltet som en enhet, det norske scenekunstfeltet er nemlig sammensatt og variert. Noen kompanier er forankret i lokalsamfunn og samarbeider tett med kommuner og fylkeskommuner. Andre turnerer nasjonalt og internasjonalt. Noen arbeider med kunstnerisk fordypning, mens andre igjen samarbeider tett med institusjonsteatre. Men felles for dem alle er at de er kunstnerdrevne virksomheter som kan vise til kontinuitet over tid. Dette mangfoldet er en styrke, men samtidig utfordrer det et finansieringssystem som ikke alltid speiler hvordan feltet faktisk har utviklet seg.

Ulike ordninger – med et tydelig tomrom

Bakgrunnen for diskusjonen er konkret: To etablerte scenekunstkompanier er nylig tatt ut av statsbudsjettets post 75, til tross for at de over tid har vært finansiert i samspill mellom stat, kommune og fylkeskommune. Dette samspillet mellom finansieringskilder har vært avgjørende. Det har lagt til rette for virksomheter som både produserer kunst, fungerer som arrangører og bygger kompetanse i sine lokalsamfunn – strukturer som bidrar til sjangermangfold og geografisk spredning i scenekunstfeltet. Når slike finansieringsløp brytes, skapes det ikke bare usikkerhet for de aktuelle kompaniene, men det bryter også med en modell som har vært avgjørende for utvikling, kontinuitet og mangfold – og for fremveksten av aktører slik som Grenland Friteater. I Norsk kulturfond finnes det flere ordninger som dekker ulike behov i det frie scenekunstfeltet. Kunstnerskapsfinansieringen gir langsiktig støtte til kunstnerisk fordypning, mens prosjektstøtten, i både ett- og flerårige formater, er sentral for produksjon og utvikling. Ordningen for etablerte scenekunstkompanier ble opprettet i 2024 som følge av et tomrom etter at basisfinansieringsordningen ble avviklet. Likevel er det ikke alle virksomheter som finner sin plass innenfor disse strukturene. Kompanier som Studium Actoris og Stella Polaris har utviklet praksiser som både er kunstneriske og infrastrukturelle: De produserer forestillinger, men fungerer også som arrangører, kompetansemiljøer og læringsarenaer. De arbeider i teatertradisjoner som i dag har få gjenværende miljøer i Norge, og lar seg ikke enkelt fange opp av ordninger som enten er prosjektbaserte eller primært rettet mot kunstnerisk fordypning. Når slike aktører faller utenfor, får det konsekvenser utover det enkelte kompani. Det påvirker også hvilke kunstneriske uttrykk som får utvikle seg, og hvilke miljøer som får bestå.

Armlengdes avstand – og fordeling av makt

I PAHN er vi opptatt av at kunstfaglige beslutninger tas av fagfeller og at prinsippet om armlengdes avstand til politiske myndigheter ligger fast. Samtidig er det viktig å anerkjenne at støtte fra kommunalt og regionalt nivå også bygger på faglige vurderinger. Det er ikke tilfeldig hvilke kompanier som over tid opparbeider seg slik støtte – de har dokumentert kunstnerisk kvalitet, relevans og verdi for sine lokalsamfunn. Dette utfordrer forestillingen om at Norsk kulturfond er den eneste aktøren som kan stå for faglige vurderinger. Tvert imot kan samspillet mellom statlige, regionale og kommunale ordninger bidra til å spre makt i feltet. Et slikt samspill kan åpne for ulike måter å produsere og organisere kunst på og legger til rette for både sjangermessig bredde og geografisk spredning. Denne modellen er det gode grunner for å videreutvikle, særlig for kunstnerdrevne kompanier og kollektiv som over tid bygger virksomhet, kompetanse og publikum i sine egne kontekster.

Behov for helhet

Som fagaktør følger PAHN utviklingen i det frie scenekunstfeltet tett, og vi ser at flere av spørsmålene som nå løftes, peker mot det samme behovet, nemlig en mer helhetlig politikk som fanger opp et helhetlig sett av kunstnere og kompanier. Det trengs en samlet gjennomgang av finansieringsstrukturene for det frie scenekunstfeltet. En slik gjennomgang bør se Norsk kulturfond, statsbudsjettets post 75 og regionale og kommunale virkemidler i sammenheng. Målet må være et system som gir rom for etablering, kunstnerisk fordypning, sjangermangfold, lokal forankring og langsiktig utvikling – og som bygger tydelige og forutsigbare utviklingsløp også for de som kommer etter. For hvordan vi finansierer de etablerte i dag, er avgjørende for hvilke kunstnerskap som får mulighet til å etablere seg i morgen.