Bekymring rundt kunstnerstipendene

Utvalget for Statens kunstnerstipend protesterer etter at forslag til statsbudsjett for 2017 ble lagt fram i forrige uke.

– Det er viktig for utvalget å rope varsku når de ser en utvikling de mener går i feil retning, sier utvalgsleder Alfhild Skaardal til Scenekunst.no. – Utvalget kan ikke stoppe dette – det er opp til politikerne, men vi må ta til orde mot noe vi mener ikke er faglig riktig å gjøre.

Utvalget er skeptiske til at det ikke er økning i stipendene, og at man i tillegg ønsker å flytte sekretariatet vekk fra stipendkomiteene som tar avgjørelsene.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i forrige uke, var det uten økning i antall stipender, og det var heller ikke noen reell økning av selve stipendene. I tillegg ble det foreslått å flytte sekretariatene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde til Kulturrådets nye kontor Kreativt Norge. Kontoret skal ligge utenfor Oslo og stimulere kreativ næring.

Utvalget for Statens kunstnerstipend kalte inn til et ekstraordinært utvalgsmøte.

– Det er første gang vi kaller inn til et slikt ekstraordinært møte, men det var påkrevd i den situasjonen vi står overfor nå, sier Skaardal i en pressemelding som ble sendt ut denne uken. Utvalget har også gitt en offisiell uttalelse til Kulturdepartementet.

Splittet kompetanse ”Utvalgets medlemmer reagerer på at regjeringen, i stedet for å øke antall stipender eller å øke stipendene i takt med lønns- og prisveksten, velger å bruke penger på å flytte ut forvaltningen av kunstnerstipendene, og legge pengene i kreativ næring fremfor kunstnerisk utvikling, ” heter det i pressemeldingen.

– Konsekvensene av dette budsjettet kan bli både dårligere kår for kunstnerne og ikke minst dårligere forvaltning av kunstnerstipendene, sier Skaardal.

Sju millioner kroner er satt av til å opprette Kreativt Norge. Utvalget er ikke imot etableringen av kontoret i seg selv, men de er kritiske til at det skal brukes penger på flytting og administrasjon som kunne ha gått til kunstnerne. De mener det også er merkelig at departementet ønsker økt samarbeid og tettere kontakt i de kulturelle institusjonene, og så initierer en splittelse av den nasjonale kompetansen.

– Å splitte det lille miljøet innenfor Kulturrådet kan vi ikke se at vil styrke kompetansen og kunstnerpolitikken i Norge. Det vil heller ta mange år å bygge opp ny kompetanse i det nye kontoret, sier Skaardal.

Utvalget mener at forslaget ikke vil bidra til å spre makt, men at det i stedet vil føre til høyere reiseutgifter og mer byråkrati, og potensielt dårligere samarbeid med kunstnerorganisasjonene, som alle er lokalisert i Oslo. De understreker samtidig at dagens faglige synergier, ved samlokalisering av sekretariatene for Kulturfondet og Fond for lyd og bilde vil kunne falle bort ved å flytte ut kunstnerstipendene og Fond for lyd og bilde.

Skaardal forteller også til Scenekunst.no at forslagene i statsbudsjettet ikke er i tråd med utvalgets egen utredning av stipendordningene som ble levert til Kulturdepartementet før sommeren.

– Vi kan ikke se at vår utredning er nevnt med et ord, sier hun.

Kunst uten kritikk Selv om politikerne ikke har tatt tak i utredningen fra utvalget ennå, er det likevel andre som har reagert på spesielt et av punktene i den. Utvalget foreslår nemlig å fjerne kritikere som mulige mottakere av Statens kunstnerstipend, fordi deres arbeid ansees å falle mer innenfor kategorien formidling og pedagogikk.

– Vi mener at kritikerne har en veldig viktig funksjon for å vurdere kunsten, men vi definerer ikke kritikerne som en kunstnergruppe. Vi mener at kritikere bør ha støtte, men via enn annen ordning en kunstnerstipendene, sier Skaardal.

Dette mener fungerende leder i Kritikerlaget, Sindre Hovdenakk, er regelrett tåpelig. For ham er kritikk og kunst to sider av samme sak.

– Det er vanskelig å se for seg kunsten uten kritikken – vi trenger den til å tolke og formidle. Dette forslaget fremmer et gammeldags syn på kunst, sier han til Scenekunst.no.

Hovdenakk sier at støtteordningene er til for at kunstnere skal kunne fordype seg og bygge opp kunstnerskap – og dette er noe som gjelder kritikere også. Om denne støtten forsvinner, så vil det gå ut over kvaliteten på kritikken.

– Det som er paradoksalt er at det nåværende høyreregimet har tatt til orde for styrking av det frie feltet, og hvis det er noe som gjør det, så er det kritikken – det er den som setter kulturen inn i større sammenheng. Så dette vil være mot sin hensikt.

Dessuten, påpeker Hovdenakk, er kritikere en opphavsrettighetsgruppe, på lik linje med andre kunstnergrupper – det er derfor merkelig at stipendordningen ikke skulle gjelde for kritikerne lenger, slik den gjør for blant annet scenekunstnere, billedkunstnere, fotografer, forfattere og journalister.

– Men jeg ønsker ikke å være for alarmistisk ennå, for jeg tror ærlig talt ikke forslaget blir tatt til følge, sier Hovdenakk.

Utredningen gjenstår å behandles politisk, og Hovdenakk kan ikke se for seg at i alle fall dette forslaget vil bli realisert, fordi det beveger seg for langt bort fra intensjonene for et kunstnerstipend.

– Dessuten synes jeg forslagene er lagt fram på et utrolig tynt grunnlag til å være en offentlig utredning. De legger ikke fram noe konkret – hva slags ordning er det snakk om de ønsker kritikerne skal inn under? Hvem skal kontrollere og finansiere den? Dette sies det ikke noe om. Jeg opplever at de følte at de måtte levere et eller annet etter oppdragsgivers ønske om muligheter for innsparing, sammenslåing og effektivisering. Men her er det lite å bygge videre på.

Hva sier kunstnerne? Kunstnerorganisasjonene i Norge er også kritiske til endringer i kunstnerstipendordningen.

Leder i Norske Dansekunstnere (NoDa), Peder Horgen, beskriver beslutningen om å flytte kunstnerstipendets sekretariat til Kreativt Norge som overraskende og uten faglig begrunnelse.

– Distriktspolitikk settes over synergieffekter et lite fagmiljø har av å bo sammen med ”familien”, sier han.

– Dersom målet er å komme i møte kritikken om hovedstatssentrerte stipendtildelinger, bommes det på målet, da sekretariatet ikke har innflytelse over tildelingene. Et relevant og treffende virkemiddel ville heller vært å bruke penger på å bedre den geografiske balansen i fagutvalgene, der makten ligger. I dag er departementet så gjerrig på å dekke administrasjonskostnadene til fagutvalgene at merutgifter til reise og opphold for regionale medlemmer i stipendkomiteen for dansekunstnere må finansieres av medlemmene i NoDa.

Horgen påpeker at det geografisk sett ikke vil være uoverkommelige utfordringer med tanke på distanse til sekretariatet, men han tror det vil bli tungvint med tanke på samarbeid med kunstnerorganisasjoner, fagutvalg, kulturråd og departement. Det betyr høyere administrasjonskostnader, og ikke minst er tap av synergieffekt uheldig.

– Men virkelig skummelt blir det først dersom det kommer andre endringer i kjølvannet av flyttingen, som for eksempel å se stipender og næringsvirkemidler i sammenheng. Da snakker vi konsekvenser for kunsten! Skal Kreativt Norge treffe, må de lære seg kunstnernes behov nedenfra – foreløpig er hele greia et påfunn ovenfra, og det er ugreit.

Når det gjelder forslaget knyttet til kritikerne, mener Horgen og NoDa at det virker ulurt.

– Samfunnet, kunstene og kunstnerne trenger kompetente kritikere, som kan analysere, kontekstualisere, reflektere og debattere. Deres arbeid kan virke tilbake på kunstneren og kunstverkene. De kan forlenge kunstverket og formidler det til flere. Media tar i minkende grad ansvaret for at landet beholder en faglig oppdatert kritikerstand, og da er stipender et nyttig verktøy, sier Horgen.

Dette er Norsk Skuespillerforbund enig i. De mener at kritikerne har en viktig plass i det utvidede begrepet kulturinstitusjon.

– De bidrar vesentlig til å heve det faglige nivået på diskursen omkring scenekunst. Vi er derfor opptatt av at kritikere skal ha gode arbeidsbetingelser generelt, sier leder Knut Alfsen.

NSF tror heller ikke at sekretariatets geografiske plassering har nevneverdig betydning for hvem som mottar stipend, og at deres medlemmer dermed nok ikke kommer til å merke forskjell i praksis.

– Men vi er enig i at det er uheldig å splitte fagmiljøet og vi mener det er unødvendig å påføre Kulturrådet ekstra administrative kostnader gjennom å opprette et kontor som Kreativt Norge, sier Alfsen.

Dramatikerforbundet føyer seg også til listen av skeptikere.

– Jeg regner med at dette er et forsøk på å vise handlekraft, men dette tiltaket imponerer neppe noen. Å bruke sju millioner kroner som ellers kunne gått til stipender, på å desentralisere en virksomhet som skal jobbe for organisasjoner i Oslo, virker meningsløst, sier forbundsleder Monica Boracco.

– Denne prioriteringen av pengebruk rammer kunstnerne, i og med at kulturminister Helleland setter dette opp mot stipendene som ikke får noen økning. Det er jo klar melding om at kunstnerøkonomi ikke er prioritet for denne ministeren.

Boracco synes i og for seg at Kreativt Norge er et godt tiltak, men fordi det har et fokus på kreative næringer mener hun det finansieres av feil departement.

– Det burde vært finansiert av Næringsdepartementet. Kreative næringer er i enorm vekst og tangerer bilindustrien i Europa i størrelse. Selve fundamentet for næringen er kunstnerskapene som står for innovasjonen og nyskapningen. Da fremstår det som kunnskapsløst å strupe nettopp skaperne for å bygge næringen rundt, avslutter hun.