Årets høydepunkter 2025: Runa Borch Skolseg

Kunstenfestivaldesartes, Brussel, 9-31. mai 2025

I år var Kunsten gøy! Jeg så fantasifulle, smarte og tankevekkende verk, og at ingen har klart å få verken Carolina Bianchi, Alberto Cortez eller Satoko Ichihara til Norge, er for meg et mysterium. Bianchis The Brotherhood er et konsentrert oppgjør med maskuline fellesskap og deres ritualer. Gjennom repetisjon og utmattelse og tekst viser forestillingen hvordan vold, lojalitet og brorskap flettes sammen. Cortez sin Analphabet er et stille og sirkulerende verk om språkets grenser og Ichicharas Kitty er et presist og urovekkende spill med kawaii-estetikkens regler. Kitty blottlegger hvordan søthet organiserer lydighet, kropp og kjønn. Tre perler på en snor, og jeg kunne nevnt flere.

Short Theatre Festival, Roma, 5-15. september 2025

Jeg var så heldig å være i Roma hele september hvor jeg ramlet inn i Short Festival. Derfra er det egentlig ingen verk jeg vil trekke frem, men den generelle stemningen, leken med ulike både kunstneriske og diskursive formater gjorde meg oppløftet og glad. Her forleden bladde jeg gjennom notater fra festivalen hvor jeg kom over Bojana Kunst sin forelesning hvor hun snakket om mørke som en ambivalent atmosfære og et komplekst sted. Det er ikke bare fravær av lys, men en kroppslig opplevelse som innebærer en annen orientering i rom og tid som både kan begrense og skjerpe våre evner. Jeg føler at jeg har hørt utallige mennesker snakke om hvordan det er vanskelig å fortsette å skape kunst det siste året, som om kunstnerisk arbeid ikke har noen fremtid, noe som betyr at vi kanskje må gå inn i et annet register av delte erfaringer som ikke er organisert av produksjon og konkurranse, men uregjerlig solidaritet. Prekaritet er ikke bare tvang eller skjebne, men en form for sta utholdenhet og oppfinnsomhet i radikale måter å leve på. Med den siste tidens mange saker friskt i minnet, tenker jeg det kan være fint å ta med seg inn i 2026.

Miu Miu SS26, Paris, 6. oktober 2025

Du vet at Florentina Holzinger har blitt biggie når hun dukker opp på alle girlys favorittbrand Miu Mius catwalk i Paris. Ryktene sier at Miucci og Raf flere ganger har vært på Volksbühne for shows. De mange modellene kom ut i forklær i ulike materialiteter og prints, noe som reflekterte rundt særlig kvinners arbeid. Det var slitesterke stoffer som skinn og lær i kombinasjon med silke, med blonder som fortolket “arbeidsklær” på en ny måte. På best mulig vis lyktes Miucci og Raf å lage et show som reflekterte rundt arbeid og identitet, og det på ca 14 minutter, voila!