All grunn til å være forvirra

«Vårt mål er å løfte kulturen», skriver kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på NRK Ytring 16. oktober. Godt – det deler vi. Hun sa det samme ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024, i det som var en god og engasjert tale. Problemet er ikke teksten, men tallene i budsjettet. I nevnte innlegg gjentar hun at kunst- og kulturinstitusjonene, deri musikk- og scenekunstinstitusjonene, er kompensert for forventet pris- og lønnsvekst og at de økonomiske rammene ikke er svekket. Det stemmer ikke.

Dermed forsterker hun dessverre det som allerede har blitt en svært forvirrende situasjon. Faktum er at statsrådens retorikk om å styrke institusjonene, fjerne flate kutt og kompensere for forventet pris- og lønnsvekst, slik dette fremkommer i forslag til statsbudsjett, ikke samsvarer med det resten av oss kan regne oss fram til.

NTOs regnestykker viser derimot et flatt, uforklart kutt på 1 %. Rammefinansieringen har vært en forutsigbar modell siden 1990. Premisset er at musikk- og scenekunstinstitusjonene må husholdere innenfor den rammen som Stortinget fastsetter, og at neste års økning i rammen tar utgangspunkt i regjeringens og statsbudsjettets egne tall for forventet på pris- og lønnsvekst. Under Solberg-regjeringen var vi sterkt kritiske til de årlige flate kuttene. De har gjort stor skade på musikk- og scenekunstfeltet, men de var i alle fall politisk uttalt og mulig å regne seg fram til.  I sine svar blander derimot statsråden statsbudsjettets egne nøkkeltall med senere variasjoner i KPI og ikke minst vage antydninger om tidligere overkompensasjon. Når logikken denne høsten ikke er til å få øye på må vi be om å få se de faktiske regnestykkene. Både bransjen og ikke minst Stortinget trenger innsikt i hvilke premisser og regnestykker som ligger til grunn for bevilgningene man inviteres til å vedta.