Tidligere i vår ble det klart at Bo Anders Sundstedt, som nå er teatersjef på Unge Viken Teater, blir ny teatersjef på Teater Ibsen. Her har han svart på noen spørsmål om den nye jobben.
- Å være teatersjef er ikke en enmannsjobb
Bo Anders Sundstedt tiltrer som ny teatersjef på Teater Ibsen sommeren 2021 etter Thomas Bye som har hatt jobben siden 2015. Teater Ibsen er regionteater for Vestfold og Telemark og har også ansvaret for Ibsenprisen. De holder til i Skien, men turnerer også i hele regionen. Sundstedt har bakgrunn som skuespiller og dukkespiller, og ble teatersjef på Akershus Teater i 2013. I forbindelse med regionreformen skiftet teatret navn til Unge Viken Teater. Det er et teater som primært er leverandør av teater til Den Kulturelle Skolesekken. De har ikke fast scene, men turnerer barnehager, skoler og kulturhus i regionen. Når Sundstedt overtar teatersjefstolen i Skien finnes det både likheter og forskjeller med det han har gjort før.
Hvorfor har du lyst til å være teatersjef på Teater Ibsen?
Fordi jeg mener at Teater Ibsen under den sittende teatersjefen og direktøren har gjort et så grundig arbeid med å forberede veien inn i fremtiden at jeg kan komme inn på en stigende bølge. Det er inspirerende. Teater Ibsen et er et teater med et stort fremtidspotensial etter mitt syn og er omgitt av muligheter.
I 2013, da du var nyansatt på det som da het Akershus Teater,sa du til Scenekunst.no i et intervju med Chris Erichsen at du var glad for å skulle lede et teater som stod så fritt, uten hus eller mange ansatte. Hva blir den store forskjellen nå?
Jeg vet ikke om det blir så stor forskjell. Teater Ibsen har også mye fleksibilitet i organisasjonen. De er mer eksponert mot billettsalg enn Unge Viken Teater, så det vil naturlig bli viktig å jobbe med publikumsbygging på andre måter, og med en større bredde. Og så er det jo et nytt publikum som jeg må bli kjent med.
I det intervjuet snakker du om muligheten for å drive teater prosjektmessig. Endrer det seg nå?
Det er fremdeles gyldig. Jeg har rendyrket prosjektteateret der jeg er nå, og det betyr at man inviterer inn ressurser i nettverk etter hvilke behov prosjektet har. Vestfold og Telemark har levende og aktive scenekunstmiljøer og kunstnere som det er naturlig å forbinde seg med. At det er en fast stab på teatret er ikke til hinder for den tenkningen, men vil tilføre kompetanse og kvalitet i produksjonene.
Hva mener du er regionteatrene og Teater Ibsens viktigste oppgave?
Det er å spille på lag med sine omgivelser. Og med det mener jeg både publikum og ressursene i regionen. Oppgaven er å forstå sitt samfunnsoppdrag basert på stedet man er lokalisert. Gjennom lokal forankring kan man finne nasjonal og internasjonal relevans. Man må se seg om der man er, det ligger i ordet regionteater. Og så er oppgaven å skape forestillinger av betydning for publikummet som omgir teatret. Det er som ringer i et vann. Den første stenen må lande der man er, så vil effekten av det man gjør nå mye lenger.
Hvordan vil publikum merke at det er du som er teatersjef?
Det vet jeg ikke ennå. Det er mye som er gjort riktig under Thomas Byes ledelse, og jeg kommer ikke til Teater Ibsen for å gjøre revolusjon. Det er ikke sikkert det vil merkes noen forskjell på kort sikt. Jeg håper å kunne bidra til at teatret får de rammebetingelsene det trenger for å kunne leve opp til forventningene om økt publikumstall og styrket tilstedeværelse i hele regionen. Men det er ennå tidlig, jeg har fortsatt over ett år til jeg tiltrer, og har så vidt begynt å tenke meg inn i jobben.
Hva vil være ditt kunstneriske manifest for Skien og resten av Vestfold og Telemark?
Jeg har ikke et kunstnerisk manifest. Så fort jeg bekjenner meg til et manifest, så kommer det noe nytt. Det handler om å være i bevegelse og nytenkende. Kunstneriske manifester interesser meg bare måtelig, det er en teoretisk, ikke en praktisk øvelse.
Kvalitet i arbeidet, kunsthåndverket, er viktig. Og selvsagt, den viktige, underholdende, og grensesprengende forestillingen. I alle formater og gjerne basert på lokale råvarer.
Jeg er veldig opptatt av at institusjonsteatrene må åpne seg opp mot andre måter å tenke på og også hente inn det frie feltet. Jeg vil trykke pyramiden flatere enn den har vært. Å være teatersjef er ikke en enmannsjobb. Jeg vil ha mange manifester representert ved flere kunstnere. Det er oppgaven. Så kanskje mangfold er mitt manifest? Ja, jeg sier det. Mangfold.