I en verden der alt vi skriver kan bli plukket opp av hvem som helst og brukes til å fronte diverse lyssky agendaer må vi forsøke å skrive så etterrettelig som mulig.

Ser vi et økende misforhold mellom den tradisjonelle teaterkritikkens definisjon av hva godt teater er og det dagens publikum faktisk ønsker å oppleve når de går i teatret?

Nationaltheatrets oppsetning av «Døden på Oslo S» på Økernsenteret representerer en særegen form for inderlighet som passer til tidsånden i 2023.

Da jeg så Johannes Holmen Dahls teater for første gang, digget jeg det jeg trodde jeg mislikte: tekstro minimalisme.

Konserter med noen av Europas beste orkestre kjennetegnes av kraft, stringens og retorikk.

Etter sju forestillinger fremstår Operaens «Elektra» forfriskende pessimistisk.

Sentrale aspekter faller utenfor når diskusjonene rundt «sløserisagaen» blir prinsipielle og ideologiske.

Etter et tiår som kritiker diskuterer Mariken Lauvstad i denne teksten hva hun mener skal til for å skrive god teaterkritikk.

Mikroaggresjon, misforståelser og marginalisering gjør at mange kvinnelige kunstnere med minoritetsbakgrunn velger sine ord med omhu.