Yoon-He Kim fra Korea og Wien var vidunderbarn på fiolin. Nå er hun 17 år gammel, og spiller denne uken Aram Khatsjaturjans fiolinkonsert med Trondheim Symfoniorkester. Finalen skal være “som et fyrverkeri av virtuost fiolinspill”.
"Vidundertenåring" spiller i Trondheim
Publisert
16. april 2008
Sist endret
25. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/vidundertenaring-spiller-i-trondheim
Info fra Trondheim Symfoniorkester:
Virtuost tilegnet
Olavshallen torsdag 17. april kl. 19.30 Dirigent: Damian Iorio Solist: Yoon-Hee Kim, fiolin Khatsjaturjan Fiolinkonsert, Dvorak Symfoni nr. 9, fra den nye verden
Balkansk ”fiolinoppvisning” og overraskelser ved Konstantin Popchristov i TSOs lokaler 1 time før konserten.
TSOs faste gjestedirigent Walter Weller har dessverre meldt forfall til denne konserten. Dermed går Josef Suks Israelsymfoni også ut, et betydelig romantisk verk vi håper Weller vil dele med oss ved neste korsvei. Den blir erstattet med et opus av Suks svigerfar, Antonin Dvorak. Hans Symfoni nr. 9, med tilnavnet fra den nye verden, er Dvoraks mest kjente verk og en publikumsmagnet av de sjeldne.
Ny dirigent er Damian Iorio. Han er født i London i 1972, og er både britisk og italiensk statsborger. Iorio er utdannet i St. Petersburg, og dirigerer regelmessig de store orkestrene i Russland og England, og i Danmark er han ofte gjest.
Aram Khatsjaturjans Fiolinkonsert er tilegnet David Oistrakh. Den er typisk for sin armenske opphavsmann med de vakre melodiene, den fargerike orkestersatsen, den vitale rytmen og en duft av orientalsk mystikk. Om den livlige finalen har Khatsjaturjan selv sagt:
”Den er tenkt som et fyrverkeri av virtuost fiolinspill og en hyllest til livet”.
Solisten som vil ta seg av de mange artistiske elementene i denne bredt anlagte konserten er vidunderbarnet Yoon-He Kim, opprinnelig fra Korea, men oppvokst i Wien. Sist hun spilte med TSO var hun 13. Nå er hun 17.
Noen ører mener å høre skygger av både negro spirituals, nybyggersanger, vekkelsessanger og mye annet i Dvoraks niende, den såkalte amerikanske symfonien. Andre igjen hører ikke annet enn komponistens nostalgiske hjemlengsel, og at minnene fra komponistens elskede Böhmen har formet symfonien. Tilbake står i alle fall at denne musikken er overveldende i sin rikdom på lyrisk vakre melodier og blendende orkesterprakt. Symfonien er som en utømmelig kilde av vitalitet og varme i all sin frodige, selvfølgelige og kjernesunne skjønnhet.
