Det sa Vegard Vinge til Aftenpostens Therese Bjørneboe da han avslo å la seg intervjue i forbindelse med avisas kåring av de ti mest nyskapende i norsk kulturliv.
- Vi skal kline til nå
Publisert
30. mars 2011
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/vi-skal-kline-til-na
Det sier Vegard Vinge etter at kompaniet som han driver sammen med Ida Müller er tildelt 12 millioner kroner over fire år fra Norsk Kulturråd over ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.
Kulturrådet har i rådsmøte den 30. mars vedtatt at kompaniet Vinge/Müller får plass under ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, opplyser rådet i en pressemelding.
Nyheten kommer etter at både ordningen for basisfinansiering og måten Vinge og Müller er blitt behandlet på har vært kraftig debattert.
Stabil finansiering
Basisfinansieringsordningen ble startet i 2007 for å dekke behovet for en mer stabil finansiering av gruppenes drift, produksjon, nettverksbygging og formidling enn den prosjektmidlene kunne gi. Ordningen anses som vellykket for de som er inne på den, men den kritiseres også for å være for . Fordi at Stortinget ikke godkjente kulturministerens forslag om en utvidelse av ordningen med 3 millioner kroner er Norsk Kulturråd blitt tvunget til å finne midlene i allerede eksisterende midler som opprinnelig var øremerket som frie prosjektmidler. Dette ga støtet til Denne som har rullet her på scenekunst de to siste ukene.
Ordningen har også vært kritisert for å favorisere dans på bekostning av teater. – Det går ikke 4 interessante dansekompanier pr interessante teaterkompani, sa Black Box-sjef Jon Refsdal Moe til scenekunst i fjor. Av de seks kompaniene som nå mottar denne støtten er det nå to av fire som betegnes som teaterkompanier.
Heddaprisen
At Vinge/Müller aldri er blitt funnet verdige til å motta en Heddapris er også blitt kritisert av bl.a. Therese Bjørneboe i Shakespearetidsskriftet og festspillsjef i Bergen, Per Boye Hansen. – Jeg reagerer på at når gode kunstnere får til ting av høy kunstnerisk verdi, blir det ikke verdsatt. Vi har dessverre ingen kulturpolitikk som kan ta vare på den eksepsjonelle kvaliteten og bringe det videre. Det er Vinge/Müller et godt eksempel på. Først blir de forbigått på groveste vis, ved ikke å få Hedda-prisen. Så ser vi at de samme kunstnerne har gjort stor karriere internasjonalt. De har blant annet fått sitt eget teater og midler til å drive det som de vil, i Berlin. Det fikk de på bakgrunn av arbeidet de har gjort i Norge. Her blir de lett stemplet som «elitistiske», sa Boye Hansen til Klassekampen i desember.
Lettelse
At de nå kan heve 3 millioner årlig i fire år må dermed føles som en stor lettelse og anerkjennelse av et kunstnerskap som til tider har vært i hardt vær. Slik gir Vinge uttrykk for sin lettelse: – Uten Kulturrådet hadde vi ikke hatt noe kunstnerskap. Dere er vår institusjon, sier han, som for tiden er i gang med oppsetningen av Vildanden ved Volksbühne i Berlin.
– Vinge/Müllers arbeider understrekes av en helstøpt kunstnerisk tenkning. Ensemblet står sentralt i den skapende prosessen, og det skilles i liten grad mellom teknisk og kunstnerisk medvirkende. Ved å inkludere tilskuerne i salen viser de en sjenerøsitet i forhold til publikummet sitt, sier Asta Busingye Lydersen som er nestleder i Kulturrådet og leder for faglig utvalg for scenekunst.
Vannskille
– Vinge/Müllers oppsetning av Vildanden i 2009 markerer et vannskille i norsk scenekunst, sier Kulturrådets scenekunstkonsulent Elisabeth Egseth Hansen. – Deres kunstneriske arbeid overskrider og utfordrer verkforståelse, etablerte kategorier og formater. De arbeider bevisst sjangeroverskridene i grensen mellom det strengt formale og det performativt rituelle uttrykket.
– Vinge og Müller har et egenartet kunstnerskap i sterk vekst, med fokus på kunstforskning og verkutvikling. Deres kompromissløse holdning til teatrets muligheter som politisk og menneskelig kommunikasjonsmiddel står i særstilling, sier Egseth Hansen.
“Vegard Vinge och Ida Müller är utan tvivel det viktigaste och vitalaste som norsk scenkonst odlat fram på många år. Det är inte att säga lite eftersom norsk scenkonst ligger före oss i allt. (då pratar jag inte om institutionerna – de är fortfarande lillebror). Baktruppen, Jon Fosse, Verdensteatret, osv. Viktiga scener som BIT och Blackbox, osv. Men dessa två. Vegard Vinge och Ida Müller Oj oj oj. De kvalar inte bara in på europeisk nivå de mäter sig med de allra tyngsta”, skrev Danjel som er redaktør for tidsskriftet Visslingar och rop og kunstnerisk leder for Moderna dansteatern, eller mdt- the place to be, som det kaller seg.
