Teatersjef Janne Langaas svarer kritikerne.
- Vi skal ikke være et mini-kulturråd
Scenekunst skrev i går om den lokale kritikken mot Teater Innlandets første sjef, Janne Langaas. I dag tar hun, i et åpent brev, til motmæle mot kritikerne.
Det har i enkelte miljøer vært en forventning til at opprettelsen av Teater Innlandet skulle føre til sildring av midler ut over spel, lokale revyer og amatørforestillinger. Skuffelsen er derfor stor og forståelig når undertegnede på Hedmark Fylkes kulturkonferanse i Elverum i januar uttaler at vi ikke skal finansiere deres oppsetninger. Men Teater Innlandets formål er ikke å være et mini-kulturråd med myndighet til å bestemme hvilke spel og lokale amatøroppsetninger som har livets rett. Det mandatet har vi rett og slett ikke fått, skriver hun bl.a. Her følger hele innlegget hennes:
Kjære teater-amatører!
Teater Innlandet har et stort hjerte for amatørteatret og dets aktører. De aller fleste som jobber med teater har vært amatører i en nær eller fjern fortid. Over hele Norge jobber amatører og profesjonelle side ved side, oftest vel forlikte og uten å tråkke i hverandres bed. De profesjonelle teatrene bidrar med kompetanse, råd og veiledning, men bruker sjeldent rene amatørskuespillere i sine oppsetninger. Når det skjer, er det oftest i store og krevende forestillinger der man har bruk for kvalifiserte utøvere som statister eller i små roller.
Det profesjonelle teatret rekrutterer skuespillere fra amatørbevegelsen. Veien fra amatør til profesjonell går vanligvis via en teaterhøgskole, men ikke alltid. Flere av våre anerkjente skuespillere har lært seg faget ”på egen hånd”. Veien har da gjerne gått fra amatørteater til små roller på institusjonene, eller ved at grupper som startet sammen på amatørnivå danner semiprofesjonelle frigrupper som utvikler seg til å bli profesjonelle.
Best egnet
Teater Innlandet vil selvsagt bruke lokale skuespillere og dansere. Om disse er profesjonelle eller semiprofesjonelle er i utgangspunktet uvesentlig. Vi fokuserer på å finne de skuespillerne som anses best egnet til de rollene som skal besettes. Men på samme måte som at Filharmonien ikke henter inn musikere direkte fra lokale korps, må også teatret fokusere på scenisk profesjonalitet når vi besetter roller. Gjennom en audition har Teater Innlandet funnet lokale skuespillere til en av høstens oppsetninger.
Det nedlagte Hedmark Teater hadde som oppgave å jobbe for amatørteatret. Men i Teater Innlandets vedtekter er dette ansvaret borte. Våre vedtekter sier at vi skal fokusere på profesjonell scenekunst, og dette understrekes også i tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet. Hedmark Teaters scenekunstvirksomhet ved regionkontorene i Sør-Hedmark og Nord-Hedmark, deres eiendeler og ansatte er virksomhetsoverført til henholdsvis Sør-Odal kommune (Teater i Glåmdal) og Tynset kommune (Teater i Fjellregionen). Disse lokale teatrene har ansvaret for amatørteatervirksomheten, og Hedmark fylkeskommune støtter disse med bevilgninger. Det gis per i dag 2,4 millioner kroner per år til formålet. I Oppland er det dårligere stilt med økonomisk støtte. Men slik har det også vært tidligere. Opprettelsen av Teater Innlandet har ikke forandret de økonomiske forholdene for amatører og spel i Oppland. Derimot mottar Hedmark og Oppland gjennom Teater Innlandet til sammen over 19 millioner i støtte fra Kulturdepartementet, hvilket er en betydelig økning i satsingen på scenekunst i Oppland.
Forventning
Det har i enkelte miljøer vært en forventning til at opprettelsen av Teater Innlandet skulle føre til sildring av midler ut over spel, lokale revyer og amatørforestillinger. Skuffelsen er derfor stor og forståelig når undertegnede på Hedmark Fylkes kulturkonferanse i Elverum i januar uttaler at vi ikke skal finansiere deres oppsetninger. Men Teater Innlandets formål er ikke å være et mini-kulturråd med myndighet til å bestemme hvilke spel og lokale amatøroppsetninger som har livets rett. Det mandatet har vi rett og slett ikke fått. Men: Teater Innlandet er aktivt inne i Den unge scene (DUS) der ungdom spiller teater for ungdom, blant annet som arrangør av den regionale DUS-mønstringen. Vi holder kurs for amatører. Vi har kompetanse på teknisk gjennomføring, produksjon og skuespillerteknikk, og gir gjerne råd til de gruppene som tar kontakt med oss. Det samme gjelder spelene. I tillegg er vi i dialog med spel om å delta med produksjoner som kan utvide tilbudet til publikum.
Produksjonsmidler
Når lokale spel ber oss om å være produsent, sy kostymer, kjøre lyd og lys og stå for markedsføring, da ber de oss bruke de produksjonsmidlene våre på aktiviteter vi i henhold til Kulturdepartementets bevilgninger ikke skal finansiere. Spel og amatørteater må bygge på dugnadsånd og lokalt samspill, og skaper på den måten samhold, identitet og stolthet. I spelene møtes amatører og profesjonelle aktører – gjerne kjendiser – i noen hektiske uker og har felles glede og nytte av hverandre. Slik skal det fortsette å være. Vi blir et fattigere land hvis amatørteatret og spelene dør. Men vi blir også et fattigere land uten profesjonell scenekunst. Ingen av oss er tjent med uvennskap og krig. Amatørskuespillerne er av enkelte blitt oppfordret til å boikotte Teater Innlandet. Dette er en trist holdning. Mitt svar er at jeg IKKE kommer til å boikotte amatørene. Men Teater Innlandets penger, de skal vi bruke til å sende profesjonelle oppsetninger på turne til beste for hele Innlandets publikum.
Janne Langaas Teatersjef, Teater Innlandet