Tilbudet i radiokanalen NRK Klassisk holder ikke som motargument til nedskaleringen Halvorsrød beskriver, skriver Magdalene Thommassen.
Vi radiolyttere er verken blinde eller døve
Hilde Halvorsrød har levert et betimelig, engasjert og frustrert innlegg på Scenekunst.no hvor hun beskriver NRKs manglende dekning av «den Andre Kulturen», spesielt innen musikkfeltet – betimelig fordi det er svært gjenkjennelig.
I sitt tilsvar vil kulturredaktør i NRK, Marius Hoel, gjerne være «helt konkret». Hans opplisting av NRKs kulturelle og musikalske meritter er imidlertid langt fra overbevisende, uten at jeg her kan gå i detalj. Men jeg vil bemerke at Hoel overhodet ikke forholder seg til de rent faktiske forholdene og de mange konkrete eksemplene på nedskaleringen av dekningen av klassisk musikk og innsmalningen av kulturprofilen i NRK som Halvorsrød trekker frem i sin tekst. Hun viser blant annet til sentrale musikkprofiler som har sluttet i protest, kuttene i kunst- og kulturdekningen, program som har forsvunnet, de mange stillingene som er kuttet, osv. Hoel har ingen kommentarer til noe av dette.
For her å trekke frem bare én liten del av problematikken som Halvorsrød reiser, la meg peke på NRK Klassisk: Det å påberope seg NRK Klassisk som et motargument til hva Halvorsrød beskriver, slik Hoel gjør, er talende. For også denne kanalen er dessverre ødelagt for de av oss som ønsker å lytte til klassisk musikk, og jeg vil her nevne to grunner til dette: For det første den evinnelige pludringen, for det andre jukeboksprinsippet.
Den evinnelige og innholdsløse pludringen dreier seg om alt fra litt sensasjonshungrige kommentarer om utøverens antrekk og om kjæresten som sitter i salen, til kanskje litt mer relevante, men fortsatt pludrende anekdoter om komponistens livsløp. Musikken selv stykkes opp eller forsvinner. Vi er visstnok ikke primært «invitert inn» for å lytte til den, men fordi vi «liker stemningen, melodiene og klangbildet til den klassiske musikken», som Hoel så rundt formulerer det.
Jukeboksprinsippet er av en annen og mer graverende karakter: Først gang jeg fikk en Schubert-kvartett raskt avbrutt av en eller annen operette, trodde jeg det var en teknisk feil – det er da ikke mulig at man med viten og vilje slik kaster oss ut av Schuberts eksistensielt sønderrivende univers i løpet av noen få sekunder? Men nei, det var ikke en teknisk feil, det var det siste hittet på påhitt-himmelen; man skal “bryte opp verk-strukturen”, må vite.
Etter flere slike voldelige erfaringer, kombinert med den fortsatt alltid så veldig-hyggelige-musikk-pludringen – begge dele gjør det umulig å få lov å lytte til et verk – er NRK Klassisk skrudd av for godt hos oss.
P2 snakker jeg ikke engang om her. Men når Hoel retorisk spør; “Er løsningen å lage NRK P2 som for 20 år siden”, repeterer han en svært så velkjent maktmanøver: Plasser mot-debattanten i en håpløst utdatert og/eller uvitende posisjon. Her mer enn antydes at Halvorsrøds innlegg er helt på siden av dagens såkalte «medievirkelighet». Hvis det er dette Hoel hører/leser at Halvorsrød sier/skriver er problemet hans, ikke hennes – men det blir dessverre da også vårt alles, skattebetalere som vi er. Og vi fortsetter å spørre hvorfor i all verden våre skattepenger skal øses ut over en kanal som tilsynelatende ikke har andre ambisjoner enn å dekke det feltet alle kommersielle kanaler allerede dekker til fulle. For i motsetning til NRK, er vi som lyttere verken blinde eller døve.