Kulturminister Trond Giske vil at kulturinstitusjoner skal la seg finansiere av sponsing i større grad. Men er det grunnlag for det? Orkester- og teaterinstitusjonene svarer høyst ulikt.
Ulike muligheter for sponsing
Publisert
20. mai 2009
Sist endret
25. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/ulike-muligheter-for-sponsing/
Av Julie M. Løddesøl
I scenekunstmelding nr 32, Bak kulissene, fra 2008 står det at alle som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet skal arbeide aktivt for å øke sitt inntektspotensiale, inkludert sponsorinntekter. Dessuten står det at institusjonene på feltet skal utveksle erfaring og kompetanse på dette området, slik at de kan lære av hverandre. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) arrangerte derfor i forige uke bransjeseminaret “…gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet” i Oslo.
-Ordbruken i scenekunstmeldingen er ny, og vi har behov for å høre mer om hva som ligger bak dette, sa direktør Morten Gjelten ved møtets åpning. Staten sier de skal sikre driften, og NTO selv er for sponsing, men aner vi en endring i statens rolle, spurte han, og syns det var leit at Kulturdepartementets politiske ledeles ikke var til stede på seminaret. De var invitert. Departementet møtte på byråkrat-nivå.
Store variasjoner
Folk fra NTOs medlemmer, små og store teater- og musikkinstitusjoner, var godt representert, og raporterte om høyst varierte erfaringer med sponsing. Femten av NTOs medlemmer mottar ikke sponsing eller gaver i det hele tatt. I den andre enden av skalaen er Den Norske Opera & Ballett i en helt egen (norsk) superliga, med et budsjett på 55 millioner kroner i brutto kommersielle inntekter (sponsing, gaver og inntekter fra restauranter, arenautleie etc) for 2009. Med nytt hus, som nasjonal og internasjonal institusjon, kan deres erfaringer ikke overføres direkte til andre. Tallene spesialrådgiver Silje Thingstad fra NTO fremla viser også at sponsorinntektenes prosentvise andel av driftsbudsjettet ikke er så ulik om man ser Operaen mot de to nasjonale symfoniorkestrene, Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester. Sponsorinntektene er like store når man ser dem relativt til størrelsen på de totale inntektene, iberegnet den offentlige støtten. (Les egen sak om undersøkelsen til NTO her!
-Det offentlige har ikke foretatt noen analyse av behovet. Hva er det uutnyttede potensialet for egeninntekter, spurte spesialrådgiver Trond Okkelmo i NTO.
-Inntektsmulighetene er fra billettsalg, sponsorinntekter/gaver og kafédrift. Mange av dere ligger høyt her allerede, og det er ikke sikkert det er så mye mer dere kan gjøre, sa han.
Operaen i særklasse
Den Norske Opera & Ballett gjør mye for å øke sine kommersielle inntekter. Direktør Bernt Bauge fortalte at budsjetterte slike inntekter for 2009 er på 55 millioner kroner. Samtidig er kostnadene ved å få disse inntektene inn 25 millioner kroner, med ansatte i kommersiell avdeling, blant annet.
På seminaret ble det referert til Mercedes som en markant sponsor i Operaen. Etter å ha fått nyhetsoppslag på riksdekkende tv to ganger for sponsoravtalen, skal markedsdirektøren ha sagt at Mercedes allerede hadde tjent inn sine 3 millioner kroner. Spørsmålet ble derfor om Operaen solgte seg for billig. Bauges kommentar til dette var at det var en veldig vanskelig avtale å forhandle frem, og den kunne ikke vært 1 kroner større da den ble inngått. Når Mercedes nå syns de har fått svært god uttelling, blir det lettere å fornye avtalen, sa han.
Småpenger
-Bare 7 av 25 nasjonale kulturinstitusjoner har sponsing over 1 million kroner, bortsett fra Operaen. Det er småpenger, egentlig, sa Ba Clemetsen fra Nationaltheatret, ansvarlig for samtids- og Ibsenfestivalene, blant annet. Hun sa at i 2000 skjedde det noe.
-Da ble sponsoransvaret overført fra konsernledelsen i bedriften til avdelinger. Det betyr at vi i dag må forholde oss til en rekke av konsernenes datterselskaper, mens vi tidligere hadde med toppledelsen å gjøre. På vårt teater har vi en halv stilling til å ta seg av sponsorater!
Clemetsen tok bladet fra munnen og innrømmet at selv om det heter seg at sponsormidlene går til festivalene, så brukes de til driften også:
-Vi bruker sponsormidlene våre slik, alle sammen. Vi har malt oss inn i et hjørne, og der maler vi bare mer og mer. For hva gjør vi hvis vi mister sponsormidlene? Da går vi til staten. Det burde vi slutte med, sa hun.
Norsk oase
Finanskrisen var selvsagt nevnt titt og ofte. NTOs folk kunne rapportere fra Europa at det kuttes dramatisk på scenekunstinstutsjonene. Vi lever i en oase her oppe.
Teatersjef Birgit Amalie Nilssen ved Haugesund Teater lever tett på sine fem sponsorer. Ifjor spilte teatret musikaler og hadde et eventyrlig besøk på rundt 40 000 publikummere. I år ønsket hun å bare spille teater, og fikk sammenfall med finanskrisen.
-Jeg har fått konkret tilbakemelding på at det blir solgt for få hotellpakker når vi har slikt repertoar. Men vi er på gale veier hvis sponsorbildet avgjør repertoaret, sa hun, som mente at publikumsbygging med å selge godt teater er viktigere enn å tilfredsstile sponsorene.
En fiasko
Per-Erik Kise Larsen fra Det Norske Kammerorkester kunne med stor begeistring fortelle en fiasko-historie; hvordan finne feil sponsor-partner. Det handlet om at sponsingen ble en enveis-løsning, der bedriften betalte pengene, uten at det ble nærmere samhandling mellom partene. Dermed opphørte sponsingen.
-Men jeg har noe dere ville ha kuttet av dere armen for å få: ingen ansatte! Det kan anbefales i en slik situasjon, sa han, til stor latter. Noe av leksen Kise Larsen har lært, er at mens Operaen selger en arena og et hus, kan en institusjon som Kammerorkestret bare selge på innhold.
Les artikkel om Norsk teater- og orkesterforenings sponsorundersøkelse blant sine medlemmer her!
