– Det sier seg selv at en økonomisjef ikke har det samme kunstneriske blikket som en teatersjef. I denne perioden på mer enn to år uten teatersjef har vi ikke hatt noen å henvende oss og forholde oss til, sier skuespiller Ola Otnes ved Teater Ibsen i Skien.
To år uten teatersjef: - Vi har ikke hatt noen å henvende oss til
– Det sier seg selv at en økonomisjef ikke har det samme kunstneriske blikket som en teatersjef. I denne perioden på mer enn to år uten teatersjef har vi ikke hatt noen å henvende oss og forholde oss til, sier skuespiller Ola Otnes ved Teater Ibsen i Skien.
Av Chris Erichsen
Om kort tid vil Teater Ibsen presentere sin nye kunstneriske leder (se egen sak lenger nede til høyre). Teatret er på flyttefot og har i mer enn to år vært uten teatersjef. I denne perioden er det administrerende direktør Gry Wie som har måttet svare overfor styret for de kunstneriske valgene, mens Bentein Baardson har vært kalt vekselvis kunstnerisk leder og kunstnerisk konsulent. Dette er en situasjon som både de ansatte ved teatret og mange andre i teaternorge har reagert på.
– Denne løsningen reagerer jeg veldig negativt på. Det er ikke det at Wie og Baardson ikke er kompetente mennesker, men det er det prinsipielle jeg tar avstand fra. Dette rører ved et vesentlig verdispørsmål og handler prinsipielt sett om den kunstneriske råderetten ved teatret. Det er ikke bare politikere som skal jobbe etter armlengdes-avstand-prinsippet, det gjelder også teaterstyrer, sa Carl Morten Amundsen, leder for Norsk Teaterlederforum og teatersjef ved Teatret Vårt i Molde, til scenekunst.no i mars 2008.
Kunstnerisk forståelse
– Det er ingen logisk forutsetning at en toppsjef skal ha kunstnerisk bakgrunn, men det forutsettes en stor grad av kunstnerisk forståelse. Det har vår administrerende direktør, sa styreleder Olaf Brastad i Teater Ibsen nylig til Varden.
Dette er imidlertid skuespiller Ola Otnes, som representerer teatrets ansatte i styret, ikke umiddelbart enig i.
– Gry Wie har ikke gjort noe gæernt, men det sier seg selv at en økonomisjef ikke har det samme kunstneriske blikket som en teatersjef. I denne perioden på mer enn to år uten teatersjef har vi ikke hatt noen å henvende oss og forholde oss til. Det sier seg selv at det ikke er noen ideell situasjon for et kunstnerisk personale. Det har vært en missing link der som vi har lidd under.
– Det er uklart for meg hva Bentein Baardsons funksjon har vært i denne perioden. Han er blitt kalt både kunstnerisk leder og konsulent. Hva er det riktige?
– Der har styret dessverre vært uklare, noe som har skapt misforståelser. Det er helt på det rene at Baardson aldri har vært kunstnerisk leder. Han har bare hatt en konsulentfunksjon og har i egenskap av det lagt et slags repertoar. Noe mer enn det har han verken lovt eller hatt tid til.
Kunst og økonomi
– For oss er prinsippet om at det ikke er økonomien men kunsten som er styringsgrunnlaget det viktigste. Det er den som er ansvarlig for det kunstneriske som også bør lede organisasjonen. Det er ikke tilfeldig at det er den modellen vi har valgt i norsk teater, det er den som fungerer best, på godt og vondt. Men styret tenker økonomi og da er vi bare nødt til å bøye oss, sier Otnes før han tilføyer: – Det vil si, vi er vel ikke nødt, vi KAN jo lage et helvetes bråk, men vi er et lite teater og avhengige av hverandre. Vi har stått på for vårt syn og ikke vunnet fram. Sånn er det.
– Hvordan har denne perioden fungert?
– Vel, vi har som sagt savna en teatersjef for å si det sånn. Heldigvis har alle vært flinke til å ikke lage bråk. Det er først når konfliktene kommer at denne styringsmodellen virkelig blir satt på prøve. Hvordan skal da Gry Wie forholde seg til en kunstnerisk konflikt når den eventuelt oppstår?
Forventninger
– Hvilke forventninger har du til en ny kunstnerisk leder?
– For det første forventer jeg at vedkommende blir noe mer enn en konsulent. Han eller hun må sette seg inn i forholdene og være tilgjengelig og ordentlig tilstede for oss på teatret slik at vi vet hvem og hva vi har å forholde oss til. Og med den turbulente perioden vi er inne i med flytting fra Festiviteten uten å være sikre på om vi har de nødvendige midlene og det nødvendige klarsignal fra staten, er det viktig å ha en leder som kan trykke på for å få fortgang i denne prosessen.
– Vi skal selvfølgelig ikke ta sorgene på forskudd men vi vet at sånne prosesser veldig ofte tar lang tid. Vi i det faste kunstneriske personalet er alle rundt 60 år gamle og vi håper jo at vi ikke alle sammen er pensjonister når teatret en gang er i hus på nytt. Vi liker jo jobben vår, det er derfor vi tillater oss å bli litt grinete innimellom! sier Ola Otnes. Foto av Otnes: Tom Riis