Tilbake til dramaturgien

Av Julie M. Løddesøl Han ser et tekstbehov i det eksperimentelle teatret, og her er arbeid for dramatikere. På Dramatikerfestivalens debatt i går om publikum sa han: -Jeg syns ikke norsk dramatikk er bra nok. Jeg leste 65 av de manusene som ble sendt inn til 100 og NÅ, og formmessig kan de være gode, men innholdsmessig er det kjedelig og døllt. Dramaturg Ragnhild Mærli har sagt at hun syns norsk dramatikk er mer politisk nå, det er jeg helt uenig i. Kristian Seltun mener det er et problem at dramatikken ikke er del av den litterære offentligheten. Dermed går dramatikeren glipp av fokuset andre forfattere har. Men etter hans mening finnes det alternativer for dramatikerne:

Innholdet krakelerer

-Ikke all tekst på scenen er skrevet som dramatikk. Det finnes etter hvert gode spel, som for eksempel Grenland Friteaters utendørs vandrespel, By:vandringen. I denne typen prosjekter er det behov for en skald. Det er det også i det eksperimentelle teaterfeltet, for der holder innholdssiden på å krakelere fullstendig. Scenekunst.no har bedt ham utdype det siste utsagnet: -Det finnes selvsagt gode unntak her, men jeg mener mange av de unge i dag, for eksempel utdannet på Akademi for Scenekunst i Fredrikstad, tar fatt i performancetradisjonen uten at de har lært å uttrykke innhold. Det er for mange dårlige fortellinger, mangel på dramaturgi – det som kommer i tillegg til formen. Her kan dramatikerne gjøre noe. -Er denne utviklingen et resultat av tekstens reduserte status på 1980 og -90-tallet? -Ja. Jeg har sett så mange eksempler på at folk leter etter tekst rare steder. De iscenesetter heller et dikt enn en dramatisk tekst, fordi de tror man er mer eksperimentell da. –Men i performancegenren opererer man med et vidt tekstbegrep, vil du det også til livs? -Nei, det finnes ingen formale regler for hvordan sceneteksten skal se ut. Man kan spille telefonkatalogen som et tekstlig forelegg i en forestilling, det kan være interessant, det. Men jeg mener at det eksperimentelle feltet har mistet av syne evnen til å formulere et mer konkret innhold som er tekstbasert, sier Seltun. Han tilføyer:

Grenseoverskredet

– Jeg vet heller ikke om koblingen billedkunst – teater er så interessant lenger, heller. Jeg ser det kommer en del unge som sier at scenekunsten må ta opp i seg det nye, men er det et legitimt krav at scenekunsten skal være billedkunst, spør jeg. Scenekunst er jo i seg selv visuell. Jeg er lei den genreoverskridende scenekunsten som går på bekostning av den enkeltes håndverksmessige utgangspunkt. Det grenseoverskridende trenger dramaturgi og dermed også dramatikeren. Du kan si at man har grenseoverskredet seg litt bort. -Er det ingen som formulerer et klart innhold? -Jo, Sons of Liberty, Goro Tronsmo, Henning Gärtner, Petter Goldstine og Transitteatret gjør det. Og la det være sagt: vi finner her genuine teateruttrykk, som hos Verdensteatret, Baktruppen og De Utvalgte, for å ha nevnt noen. De er genreoverskridende, men er det ikke for sin egen del, avslutter teatersjef Kristian Seltun.

Les referat fra debatten på Norsk Dramatikkfestival om hvordan nå publikum her!