Tidsskrift ute av balanse

Av Julie M Løddesøl

Av regnskapene for Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift for 2005 fremgår det at underskuddet var på vel 60 000 kroner. Det er mye, på en omsetning på 370 000 kroner. Den offentlige støtten fra Norsk Kulturråd var i fjor på 100 000 kroner, og øvrige inntekter på ca. 210 000 kroner.

-Det speiler ikke virkeligheten helt, for hvis tallene var så dårlige hadde vi vært konkurs, sier redaktør Therese Bjørneboe til scenekunst.no. Regnskapsteknisk ser underskuddet stort ut, men situasjonen er ikke fullt så ille, fordi tidsskriftet fikk støtte fra Fritt ord til å utgi flere numre pr år. Støtten fra 2004 ble spredd på både 2004 og 2005, og dekker derfor underskuddet fra i fjor.

-Men det er et reelt uttrykk for at finansieringen ikke er god nok, sier redaktøren, som også er tidsskriftets grunnlegger. Bladet startet hun i 1998, og det har hele tiden holdt et meget høyt faglig oppdatert nivå. I andre land misunner de oss dette tidsskriftet.

Norsk og europeisk teater

Siden 1999 utkom bladet med to numre årlig, økte til tre utgivelser i 2004, og kom for første gang med fire numre i fjor. For de som ikke kjenner Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift har det mange, og gjerne lange analytiske artikler fra teater i Norge, men også fra tysk, engelsk og annet europeisk teater. Her finnes intervjuer med toneangivende regissører og skuespillere, og artikler om festivaler, i tillegg til anmeldelser av både hjemlige og utenlandske forestillinger. Bladet er gjerne på 88 til 96 sider, og er nesten annonsefritt.

Tidsskriftet trenger desperat flere abonnenter. Dagens 700 er ikke nok. Det er en uvurderlig støtte at mange teatre og organisasjoner abonnerer på ti eksemplarer hver, men redaktøren skulle også ønske at flere teatre ville annonsere.

-Hos oss er det så trangt at inntektene for en 2000 kroners annonse sper svært godt på det redaksjonelle budsjettet, sier Therese Bjørneboe, og forklarer at med dagens billigfly betyr rett og slett en annonse en mulighet til å dekke en oppsetning i Tromsø eller Molde.

Et dilemma å vokse

-Dilemmaet med utvidelsen til fire numre i året, er at en slik utgivelsesfrekvens er helt nødvendig for å gi tidsskriftet relevans, så vi kan dekke mest mulig av teaterproduksjonene i Norge, og samtidig bevare det utsynet mot utenlandsk scenekunst som hele veien også har vært en redaksjonell prioritering. Men abonnementsøkningen har ikke vært tilstrekkelig høy til å finansiere utvidelsen.

–Hvem skriver du for? Vil du nå folk flest også?

-Uttrykket ’folk flest’ er vanskelig. Vi har mange abonnenter jeg ikke vet hvem er, ved siden av at det selvfølgelig er mange teaterfolk og forfattere, oversettere og andre fagfolk som abonnerer. For meg er det spesielt gledelig at det er så mange forfattere blant leserne, samtidig som andelen skuespillere har økt de siste årene. I begynnelsen var nemlig tidsskriftet mer litterært, og mer fokusert på Shakespeare, mens det har utviklet seg mot å bli et mer allment teatertidsskrift. For meg har det hele veien vært viktig å bygge broer mellom det litterære miljøet og teatret – ved å fokusere på dramatikken som litterær sjanger; men også mellom det tekstbaserte, klassiske teatret og det ikke-institusjonelle feltet, på den andre siden. Dette mener jeg også at tidsskriftet har lykkes i, og abonnementsmassen avspeiler at det blir lest i alle disse ”leirene”. Norge har ingen tradisjon for teatertidsskrift, og derfor var det både taktisk og nødvendig å starte i den litterære enden, sier Therese Bjørneboe. Hun forsetter:

Egen lyst

-Når det er sagt, har jeg egentlig fulgt egen lyst, og prioritert stoff i forhold til hva jeg selv ville hatt lyst til å lese. Jeg ønsker ikke å gjøre terskelen unødvendig høy, og bare et fåtall av artiklene er strengt tatt akademiske. Men utgangspunktet var jo at jeg ønsket mer refleksivt og grundig stoff enn vi får i dagsavisene, sier hun, og legger til at det også blant ”folk flest” finnes samme savn.

I utgaven som nå er i salg har tidsskriftet en åtte siders kritikk, eller snarere et essay, av Dag Solstad om Ivo de Figueiredos biografi over Henrik Ibsen, det er intervjuer med teaterregissører som de tyske Armin Petras og Thomas Ostermeier, inngående teateranmeldelser fra Tromsø, Bergen, Oslo, München, London, rapport fra New York, grundige bokanmeldelser, en artikkel om ungarsk teater og en presentasjon av nylig avdøde Georg Johannesens drama Kassandra. Blant annet.

Bladet ligger til salgs i de aller fleste teatrene i landet, og dessuten i store, sentrale bokhandlere og Narvesen-kiosker, og koster kr 95 i utsalg. Abonnement kan tegnes over internett på www.shakespeare.no.

Tidsskriftet vil trolig bli løsrevet fra Det norske Shakespeareselskap ved årsmøtet nå i mai, og etter det få en ny og selvstendig organisering. Kanskje kan man da gi tidsskriftet et kortere navn? Men fremdeles trenger bladet flere lesere og abonnenter for å overleve.