Ryktebørsen sier at tidligere Nationaltheater-sjef og tidligere kulturminister Ellen Horn er Bente Erichsens mest sannsynlige etterfølger som riksteatersjefer. Men om hun har søkt, får vi ikke vite. Vi får heller ikke vite om hun ikke er blant søkerne, men er den av de det blir tatt kontakt med.
Ti hemmelige søkere
Publisert
12. januar 2005
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/ti-hemmelige-sokere
Ti personer har lyst til å bli Norges nye riksteatersjef – sju menn og tre kvinner. Ingen av dem vil at det skal bli offentlig kjent at de ønsker den ansvarsfulle jobben, og offentlighetsloven gir dem adgang til å holde sin identitet skjult. Av IdaLou Larsen
Kulturjournalistene har lenge vært opptatt av at kunstinstitusjonene ikke omfattes av offentlighetsloven, og i forslaget til ny offentlighetslov som fremdeles befinner seg i Justisdepartementet, foreslås det at loven skal gjelde også for kunst- og kulturinstitusjonene. Det spørs imidlertid om det vil bidra til større åpenhet omkring virksomheten til institusjonene. Opplysninger som har med kunstinstitusjonens økonomiske forhold å gjøre er allerede offentlige, og ettersom loven gjør det mulig for søkere til lederstillinger å reservere seg mot å få sine navn offentliggjort, vil teaterstyrenes vurderinger av kandidatene til for eksempel teatersjefstillinger – et forhold som absolutt har offentlig interesse – være like hemmelighetsstemplet enten kunstinstitusjonene omfattes av loven eller ikke.
“Konfidensiell behandling”
Det er søkerne til stillingen som Bente Erichsens etterfølger i riksteatersjefstolen et godt eksempel på. Riksteatret er en forvaltningsinstitusjon og som sådan underlagt offentlighetsloven. Men Riksteatret skriver i dagens pressemelding at alle de ti som har søkt stillingen har “bedt om konfidensiell behandling”. Det vil si at det eneste offentligheten får vite er antall søkere – ti stykker – og deres kjønn: Tre kvinner og sju menn. Ettersom Riksteatret er en forvaltningsinstitusjon, er det ikke teatrets styre som formelt foretar ansettelsen: Det er kongen i statsråd på bakgrunn av en innstilling fra Kulturdepartementet. Den videre saksgangen blir dermed som følger: Om en måneds tid skal Riksteatret styre oversende sin tilråding til kulturministeren, som så skal avgi sin innstilling i saken før endelig tilsettelse skjer i statsråd.
Beklagelig
Spesielt når det gjelder Riksteatret er det beklagelig at alle søkerne er hemmelige. Det er nemlig stor uenighet om hvordan Riksteatret bør utvikle seg i fremtiden: Skal teatret fremdeles være et produserende teater som reiser rundt med egne oppsetninger til et seksti-talls av landets større kulturhus, eller bør teatret nøye seg med å formidle de mange gode forestillingene som produseres både av institusjonene og av de frie gruppene.
Valget av ny teatersjef vil vise hvilken kurs kulturministeren mener teatret bør ha i årene som kommer. Men fordi ansettelsesprosessen blir fullstendig lukket, vil det være helt umulig for de mange som er opptatt av Riksteatret, å vurdere ansettelsesmyndighetenes overveininger og endelige valg. I sin pressemelding skriver Riksteatret også at “andre kandidater enn de ti søkerne kan bli kontaktet”. Betyr dette at man ikke er tilfreds med kvalifikasjonene til de ti som har sendt en søknad? I så fall – hvorfor? Det får vi ikke vite. Og det er synd. Man kan ikke forvente at allmennheten skal engasjere seg i samfunnets viktige kunstpolitiske valg når den, med hjemmel i loven, blir nektet adgang til nettopp den sakskunnskapen som ville kunne skape dette engasjementet.
