Therese Bjørneboe tar nå fatt på virket som hovedanmelder for teater i Aftenposten. Hennes siste anmeldelse i Klassekampen dreier seg om stykket Lys av Lars Norén på Det Norske Teatret.Lys må være et av de mest finslepne stykkene til Lars Norén, skriver hun.
Therese Bjørneboes avskjedsanmeldelse i Klassekampen
Therese Bjørneboe tar nå fatt på virket som hovedanmelder for teater i Aftenposten. Hennes siste anmeldelse i Klassekampen dreier seg om stykket Lys av Lars Norén på Det Norske Teatret.Lys må være et av de mest finslepne stykkene til Lars Norén, skriver hun.
«Ja… / Skal vi ikkje gå?/ Gå?/ Skal vi ikkje dra heim?/ Ja, kanskje skal vi det. / Her kan vi jo ikkje gjera noko. / Vent litt/ kort pause/ Vent litt. / Kva skulle vi kunne gjere?»
Åpningsreplikkene i “Lys» er som tatt ut av et stykke av Fosse. Spesielt får de meg til å tenke på «Skuggar» (2006), hvor Fosse skriver om en familie på et slags ikke-sted, eller utenfor tiden. Men Lars Norén har også tidligere, med «November» og «Vinterforvaring», skrevet i en form for dialog med Jon Fosse. Han har beveget seg mot en enklere form, hvor det er mer luft omkring ordene og rundt personene. Men i motsetning til Fosse, ligger likevel den gode gamle replikkunsten ved hjertet av stykkene til Norén.
Les hele anmeldelsen her.
Foto: Erik Berg