Teateretablissementet

Nominasjonslisten favner bredt. Mange vil sikkert legge merke til at Vinge/Müller er nominert i to kategorier, inkludert årets forestilling, for PaniniBoysRoom. Forestillingen ble nylig ble spilt på Festspillene i Bergen og er kompaniets første visning i Norge siden 2010. Utover dette dominerer institusjonsteatrene listen, særlig i kategoriene for teater for voksne, mens Cirka teater og Antiteatret er nominert i henholdsvis kategoriene for barn og for ungdom. I tillegg er et flertall av de nominerte skuespillerne utdannet ved KHIO, og det er heller ikke i år noen nominasjoner til kostymedesign alene. Heddajuryen sier i sin uttalelse, som ble lest av Bikset på pressekonferansen, at juryen til sammen har vurdert 200 oppsetninger, det er ny rekord. Ingen skal beskylde dem for ikke å ha sett nok teater i hvert fall.

Bortsett fra Vinge/Müller, Cirka teater og Antiteatret er ingen av de nominerte fra det frie scenekunstfeltet. Hva kommer det av?

Det er relativt mange nominerte fra det frie feltet i samarbeid med en institusjon. Tobias og dagen det smalt er for eksempel produsert av Rimfrost produksjoner i samarbeid med Hålogaland teater. Der har Rimfrost fortsatt å turnere med den etter at de var ferdig spilt på teatret. Vi har flere tilsvarende eksempler. Det er mange sånne samarbeidsforestillinger, og det tror jeg sier noe om hvordan det frie feltet og institusjonsteatrene samarbeider tettere nå enn bare for få år siden. I fjor vurderte juryen oppsetninger av totalt seksti ulike teatre og kompanier. I år er tallet drøyt seksti. Uansett er det et rekordantall.

Av de nominerte i de ulike skuespillerkategoriene er åtte av tolv utdannet ved KHIO. Er det fordi det er de som får jobb eller er det fordi det er de som er best?

Det er et godt spørsmål som jeg ikke har tenkt på! Jeg var ikke klar over at dominansen var så kraftig, men når du sier det har jeg ingen grunn til å tvile på det.

To av de som ikke er utdannet ved KHIO er utdannet ved Bårdarakademiet og har hatt roller i musikkteater. Mens i alt det dramatiske teatret er skuespillerne hovedsakelig utdannet ved KHIO. Kommer dette også av at det frie feltet er relativt lavt representert i år?

Innenfor akkurat skuespillerkategoriene er jeg enig med deg at det frie feltet er mindre synlig, innenfor den totale tendensen er jeg som sagt ikke enig med deg om det premisset. Jeg tror nok heller det skyldes hvilke typer forestillinger det frie feltet har hatt i år.

Sånn at i Vinge/Müllers forestilling PaniniBoysRoom som er nominert til Årets forestilling og for beste scenografi er det ikke skuespillerkunsten det står på i det helhetlige uttrykket?

Det vi ble enige om er at den forestillingen egnet seg best i kategoriene årets forestilling og scenografi. Årets forestilling er jo en nominasjon som går til alle forestillingens elementer, også skuespillerinnsats.

Trøndelag Teater har hele åtte nominasjoner. Hva gjør de riktig?

De har hatt i år igjen flere veldig vellykkede fyrtårnproduksjoner. Det har de klart å få til over flere år, ikke bare i år. De har naturligvis også hatt produksjoner som ikke har vært like vellykkede, men de har klart å tørre i de valgene de har tatt. Både i det som i papiret kan se ut som et trygt, tradisjonelt, standard valg, som altså Glassmenasjeriet, som er nominert til flere priser, og i helt nyskrevne og egenskapte produksjoner, har de en evne til å ta risiko, og det er jo noe vi som jury ser etter.

Det er ingen nominasjoner til kostymedesign alene. Er ikke kostymedesign et selvstendig anliggende i norsk scenekunst?

Som jeg sa i uttalelsen så har vi diskutert alle disiplinene hver for seg og det finnes naturligvis også kostymedesignere vi har diskutert for seg, men juryen er samlet enige om at det var disse nominasjonene som fortjente det mest.

Så det burde ikke vært en egen kategori for kostymedesign for å innlemme også den innsatsen i teatret? Jeg vet at det er Heddakomiteens jobb, ikke juryens, men har du noen tanker?

Ja, det er komiteens ansvar. Jeg ser argumenter for og argumenter mot.

Det er ingen originale scenetekster nominert. De nominerte i denne kategorien er oversettelser og sammensetning av eksisterende tekster. Er ikke ny norsk dramatikk bra nok eller settes det ikke opp nok?

Jeg vil si at Søndagsskolen i den formen den har er en nyskrevet dramatisk tekst selv om det er en sampling av Bibel- og salmetekster. Ordene kommer et annet sted fra, men strukturen tilhører Tyra Tønnessen, konseptet tilhører Tyra Tønnessen, de tekstlige føringene tilhører Tyra Tønnessen og jeg vil si at hvis man ikke kaller det nyskrevet norsk scenetekst så ser man for snevert på begrepet scenetekst.

Men er ikke spørsmålet fremdeles relevant? At det er lite ny norsk scenetekst på nominasjonslisten?

Ja, la oss si det sånn, det er ikke noen tvil om at oversettelsene dominerer den kategorien i år, men det speiler jo også hva vi mente var gjort best.

Men kommer det av at det spilles for lite ny norsk dramatikk?

Nei.