Tam stortingsdebatt

I år har regjeringspartiene inngått budsjettforlik med Frp. Dette førte heldigvis ikke til kutt i rammene som regjeringen hadde lagt for kulturbudsjettet i 2005, og i komiteen ble Frp og regjeringspartiene enige om å flytte på ti millioner kroner. Dermed fikk en rekke tiltak noe mer penger, mens Norsk kulturfond, Østsamisk senter i Neiden, regionale filmfond og budsjettets “mediekapitlet” til sammen ble ti millioner kroner fattigere.

Et langt hvileskjær

Opposisjonspartiene – Ap, SV og Sp – ble enige om å videreføre Kulturløftet som de lanserte i vår. I artikkelen Kultur har scenekunst.no gjort rede for de tre partienes konkrete prioriteringer. Det var hele tiden klart at opposisjonen ikke ville få flertall for noen av sine forslag, og de ble heller ikke debattert i Stortinget. Opposisjonen, med Aps kulturpolitiske talsmann Trond Giske i spissen, la sterk vekt på at kulturminister Valgerd Svarstad Haugland ikke har fått gjennomslag for en mer offensiv kulturpolitikk. – Dette budsjettet er det fjerde og siste i denne stortingsperioden, sa han. – Det er på tide å oppsummere, og se om kulturministeren har nådd de målene hun hadde satt seg. Da hun overtok Kulturdepartementet i 2001, arvet hun et godt budsjett av sin forgjenger, Ellen Horn. Hennes forslag for kulturbudsjett for 2003 var svakt, og hun la selv ikke skjul på at hun ikke hadde fått oppfylt sine ambisjoner. Heller ikke budsjettforslaget for 2004 var offensivt, men da var unnskyldningen at man ikke kunne satse før kulturmeldingen var ferdigbehandlet. Det ble den i vår, og forventningene til budsjettet for 2005 var enorme. Nå var adventstida endelig slutt og julekvelden sto for døra. Skuffelsen var stor. Hele Valgerd Svarstads periode fortoner seg som et langt hvileskjær hvor man ikke har gjort noe annet enn å følge opp tidligere fattede vedtak. Trond Giske la til at periodens eneste lyspunkt var den nye fordeli ngen av tippemidlene: 50 prosent til idrett, 50 prosent til kultur. Men han minnet om at denne økningen var det Frp som fikk gjennomslag for med støtte fra opposijonen. Giske avsluttet sitt innlegg med å legge fram en del av Kulturkameratenes prioriteringer.

Høyre vil ha kvalitet

Både Høyres Olemic Thommessen og Ola T. Lånke fra KrF takket Fremskrittspartiet for en god og ryddig budsjettprosess, selv om de tre partiene naturligvis ikke hadde vært enige i ett og alt. Olemic Thommessen gjorde det klart at ideelt sett mener han, som Høyres kulturpolitiske talsmann, at kulturen burde kunne være helt uavhegig av staten. – Men markedsmekanismene alene kan ikke sikre kulturen, og derfor må staten ta ansvar der markedet ikke strekker til. Faren ved en sterk grad av statlig kulturfinansiering er ensretting, og at de som mottar støtten bestreber seg for meget på å gjøre det som til enhver tid er politisk korrekt. Jeg ser også en fare ved at eliteorganer i for stor grad kan komme til å styre smaksretningene, sa han med klar adresse til en institusjon som Norsk kulturråd. Disse argumentene mot statlig engasjement i kulturpolitikken kunne Frp sikkert skrive under på. Men Olemic Thommessen gjorde også et forsøk på å vise at Høyre på ett meget viktig punkt skiller seg klart fra Frp. – Vi er spesielt opptatt av å satse på kvalitet. Det er ikke Fremskrittspartiet, sa han.

Ikke finkultur. Bredde

– Utover hele landet blomstrer et mangfold av ulike kulturtiltak, sa Karin Woldseth. – Folk flest er veldig opptatt av kultur. Men ikke av finkulturen. Det er bredden de vil ha. Det merker vi i komiteen . Giskes lobbykurs må ha lykkes over all forventing, for lobbyvirksomheten i høst har vært over alle grenser. Det har vært et utrolig trykk på komiteen. Hun poengterte at Frp ønsker seg et kulturliv fritt for statlig styring. – Da er det bedre at kulturen får støtte fra det private næringsliv. Slik det er i dag, betaler hver eneste nordmann 800 kroner til kulturformål over skatteseddelen. Vi mener at alle som er glade i å synge ikke nødvendigvis må gi ut en plate, og at alle politikere som skriver sin biografi ikke trenger å bli kjøpt inn gjennom en ny statlig innkjøpsordning for sakprosa.

Kritikk og enighet

Det er blitt snakket mye i høst om at kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, etter at tippenøkkelen ble endret, ikke har opprettholdt Kulturdepartementets bevilgninger til Den kulturelle skolesekken, Frifond og lokale og regionale kulturbygg slik Stortinget hadde pålagt henne å gjøre, og flere av opposisjonspolitikere uttrykte sin misnøye over dette. Valgerd Svarstad Haugland ble også anklaget for ikke å ha fulgt opp ABM-meldingen, og for å ha satset for sterkt på en rekke nasjonale kulturbygg, mens Frp, KrF og Høyre måtte tåle sterk kritikk fordi de har fjernet to millioner fra de regionale filmfond for å finne dekning for sine påplussinger. Valgerd Svarstad Haugland forklarte at det hadde vært nødvendig å følge opp de tunge nasjonale satsinggaene som allerede var vedtatt, og konstaterte at det fremdeles er bred enighet om hovedlinjene i norsk kulturpolitikk.

Fraværende

Trond Giske beklaget at Valgerd Svarstad Haugland overhodet ikke har fulgt opp prioriteringene fra Kulturmeldingen. Han nevnte en rekke tiltak, men “glemte” de frie sceniske gruppene. Til gjengjeld nevnte han dem da han presenterte Kulturkameratenes satsingsområder. – Den frie scenekunsten har lenge vært underfinansiert, og vi ønsket å plusse 20 millioner på denne potten i Kulturfondet, og dessuten la en egen ordning for dansen som lenge har vært stemoderlig behandlet, sa han. Men han nevnte ikke at alle i komiteen, bortsett fra Frps, i en merknad understreker “misforholdet mellom bevilgningen til fri scenekunst og behovet på området”. Verken han eller noen av de andre politikerne referte den enstemmige komitémerknaden om at det er viktig at arbeidet med å etablere en egen ordning for etablerte frie grupper følges opp. I det hele tatt glimret teatrene, de frie gruppene og symfoniorkestrene med sitt fravær i debatten. Dette kan naturligvis tolkes positivt: Denne delen av kulturpolitikken fungerer så tilfredsstillende at ingen partier, ikke en gang Fremskrittspartiet, ser behovet for å ta den opp.

Julekort hjem

Heller ikke i år unngikk man en viss omtale kulturpolitikernes egne lokale og regionale kjepphester, de såkalte julekort hjem. Kulturkomiteens leder, Sonja Sjøli fra Høyre (Akershus) understreket for øvrig at når hun engasjerer seg så sterk i tiltak fra Akershus, er det ikke julekort hjem. Men takket være henne får Akershus Teater en påplussing på 400.000 kroner. Flertallet i komiteen – Høyre, KrF og Frp – ber dessuten departementet sørge for at Akershus Teater får regionteaterstatus fra 2006. Dagrunn Eriksen (KrF – Vest-Agder) var opptatt av Opera Sør og det planlagte kulturhuset i Kristiansand. Hun uttrykte også sin glede over at Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, et “dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene 1940-1945 og et senter for freds- og konfliktforebyggende arbeid” takket være budsjettavtalen mellom Frp og regjeringspartiene får økt sin bevilgning med 0,2 millioner. Høyres Afshan Rafiq etterlyste en mer aktiv integrerende kulturpolitikk for minoritetene, mens Eirin Faldet (Ap – Hedmark) gikk opp på talerstolen og sa at “siden Sonja Sjøli snakket om Akershus, så må jeg nok en gang få si at Festspillene i Elverum snart må få knutepunkt-status”. Og i år som i fjor konstaterte Magnar Lund Bergo (SV – Buskerud) at det ikke bare var snakk om julekort, men om en hel kalender. Ola T. Lånke konkluderte en svært så halvhjertet og lite engasjert debatt med et lite spark til opposisjonen: – Det blir tøft for kulturkameratene å innfri de skyhøye forventningene de har skapt. Prioriteringene kan lett bli andre når man er i posisjon enn når man er i opposisjon!