Svar til Morten Traavik

Kjære Morten,

Takk for din invitasjon til å delta i prosjektet Sløserikommisjonen fra desember 2020. Jeg beklager at mitt svar ikke har kommet før nå. Det skyldes en misforståelse, ikke manglende vilje til å besvare invitasjoner, hverken fra deg eller andre i feltet.

Min prinsipielle holdning er imidlertid at jeg ikke ønsker å delta som utøver i kunstprosjekter finansiert av Kulturrådet i min rolle som rådsleder. Jeg har allerede sagt nei til flere tilbud fra andre kunstnere om å stille i prosjekter med samme begrunnelse. Det handler hverken om smak eller kvalitet, men om rolleforståelse.

Seminaret vi arrangerte forrige uke kom i stand etter at det over tid har kommet mange bekymringer fra feltet, både fra organisasjoner og enkeltkunstnere som opplever trakassering på grunn av sitt arbeid. Fagutvalgene våre tok tak i situasjonen i høst, og rådet diskuterte dette på vårt møte i desember.

Intensjonen med seminaret var å sette problemet på dagsorden, lytte til erfaringer og se på hva slags apparat dere kunstnere har rundt dere for å håndtere en bekymringsverdig utvikling med økende sjikanering og systematisk trakassering i offentligheten. For vi ser at dere er sårbare og at dere ofte blir stående alene, blant annet fordi dere jobber uavhengig av institusjoner og med svært begrensede ressurser.

Det er mange og sterke meninger om temaet, både i rådet, i kunstfeltet og i samfunnet generelt. Det er også av fullt forståelige årsaker omgitt av sterke følelser. Men jeg mener det var både viktig og nyttig at vi gjennomførte seminaret. Programmet lyktes i å synliggjøre flere perspektiv og undersøke konsekvensene av å leve med hets og trusler. Samtidig fikk vi diskutert både ansvarsfordeling og mulige tiltak på veien videre.

Vi påstår ikke at temaet ble behandlet uttømmende, det finnes også andre perspektiver. Men polariseringen diskusjonen er preget av gjorde at vi valgte å innrette akkurat dette seminaret slik vi gjorde.

Så beklager jeg at det ble sluppet gjennom et innsendt spørsmål som rettet en anklage om rasisme mot daglig leder i Traavik.info og rådsmedlem Luba Kuzovnikova. Avgjørelsen ble tatt i en periode av seminaret der det var stort påtrykk av kommentarer og spørsmål, og vurderingene måtte gjøres raskt. Vi anerkjenner likevel at spørsmålet ikke skulle vært formidlet og at situasjonen som oppsto ble uryddig. Det er jeg lei for.

Vårt formål med møtet var å se på strukturelle og overordnede konsekvenser av hets og trakassering i kunstfeltet, og ikke diskutere enkeltprosjekter. Imidlertid ble «Sløserikommisjonen» nevnt ved flere anledninger gjennom dagen, og vi ser i ettertid at du burde fått anledning til å gi et lengre tilsvar.

I strategien vår står det at «Kulturrådet forplikter seg til å forsvare det kunst- og kulturfaglige perspektivet i møte med andre interesser. Det innebærer at Kulturrådet gjennom sine prioriteringer skal legge til rette for at kunst og kultur kan ta opp i seg diskusjoner i samtiden, også når de oppleves som utfordrende. Det skal være mulig for kunstnere, arrangører og produsenter å ta risiko. Vi skal gjennom våre ordninger forsvare kunst- og kulturuttrykk som frie ytringer».

Det er i tråd med denne strategien at vi har støttet opp under ditt kunstnerskap i en årrekke. Det er også i tråd med denne strategien at vi har støttet noen av de som i dag er dine sterkeste kritikere. Det er en stor styrke ved Kulturrådet at vi kan gi tilskudd til prosjekter og kunstnerskap med ulike standpunkt. Det er ikke et mål at alle skal være enige om alt. Derfor skal Kulturrådet fortsette å arbeide for et stort, trygt og mangfoldig kunstnerisk ytringsrom. Det må være plass til mange ulike perspektiver både i verkene og i diskusjonene, for det finnes ingen enkle løsninger. Men en ting er enkelt: Vi må ikke akseptere hets, trakassering og hatefulle ytringer – uansett hvem det rettes mot. Den uredde kunsten er viktig i et fritt og åpent kunst -og kulturliv bestående av friksjonsfylte fellesskap. Det skal vi fortsette å snakke om fremover