Sterk urpremiere

Tre premierer på to dager, to av dem urpremierer – en imponerende start for Hålogaland Teaters nye tilværelse, for første gang i eget hus. Med tre scener: Hovedscenen der åpningsforestillingen Rosa og Benoni hadde premiere fredag, heter Scene Vest og har plass til 330 besøkende, Kafé Nord, der barneforestillingen Det er sikkert og visst nå spilles, er plassert i publikumsfoajéen og rommer ikke mer enn 60 gjester.

Biscenen, Scene Øst, har 130 sitteplasser, og her spilles Liv Heløes nye stykke, I dag og i morgen i regi av Mette Brantzeg og med scenografi av Erik Ragnar Evensen. Det er en glede å kunne slå fast at dette skuespillet markerer et gjennombrudd for Liv Heløe som dramatiker.

Helt siden hun debuterte med Negressen på Dramatikkfestivalen i 1994 har hun vært en av de mest løfterike unge stemmene i den nye norske dramatikken, og hennes tekster har alltid vært interessante, men bortsett fra en kort og gripende monolog skrevet spesielt til skuespiller Siren Jørgensen, Hunder som løper (2002), har hun gitt inntrykk av ikke helt å ha funnet sin form.

Hun har prøvd seg innenfor de fleste sjangere: Leopard i parken (2003) var barneteater som ble spilt i Frognerparken av 2.klasse-elevene på Teaterhøyskolen, mens enakteren Dag (2004) var skrevet spesielt for DUS – Den Unge Scenen. Som et ledd i dramatikerutdanningen skrev hun også flere enaktere som ble oppført på Nationaltheatret og Det Norske Teatret.

Alle disse tekstene har hatt store kvaliteter, Liv Heløe har blant annet hatt et meget godt grep om replikken. Likevel har hun gitt inntrykk av ikke helt å klare å bestemme seg for hvilken dramatisk tradisjon hun ønsket å arbeide videre med – den mer absurde som i I en butikk (2003) og Leopard i parken, eller den mer tette og psykologisk nære som i Dag og Klokken (2002).

En stund fryktet jeg at Dramatikerutdanningen ikke hadde utviklet hennes talent videre. Men det har den altså gjort. Min feil var nok å forvente umiddelbare resultater av en mer teoretisk basert utdanning, som studenten antakelig trenger tid for å få det fulle og hele utbytte av.

Slik I dag og i morgen fremføres på Hålogaland Teater, er fortellingen om Barbro, kjæresten Inge, søsteren Linda og moren Anbjørg, uløselig knyttet til nordnorsk virkelighet.

Barbro har jobbet sammen med mora i kantinen til den eneste bedriften som finnes på hjemstedet, en øy utenfor kysten med fergeforbindelse til Byen. Stykket begynner like etter at hun helt uventet har fått beskjed om at hun ikke har jobb lenger: Hun er overflødig.

Dermed tvinges hun til å sette spørsmålstegn ved hele sitt tilsynelatende så greie og velordnede liv. Hun har lenge ønsket at Inge og hun skulle gifte seg og få barn, men han har holdt igjen. Nå vil han plutselig – men er det fordi han virkelig ønsker det, eller prøver han bare å trøste henne, ja, kanskje han til og med utnytter situasjonen, og ser henne for seg tilbake på plass i den tradisjonelle kvinnerollen?

Og er øya virkelig stedet der hun ønsker å bo? Allerede som ung jente reiste hun bort. Hun vendte tilbake. Men hun har likevel aldri siden følt seg helt hjemme i det vesle samfunnet.

Til slutt viser seg at hun kanskje vil kunne få en ny jobb – det sies at Evelyn i fergekiosken er gravid og skal slutte. Men da er det for sent: Hun har gjennomlevd krisen og fattet sin avgjørelse.

I dag og i morgen består av en rekke samtaler – mellom Barbro (sterkt og medrivende fremstilt av Guri Johnsen), og lillesøsteren Linda, en umoden og sær jentunge, forbilledlig tolket av Maria Bock som jeg fremdeles husker for sin overdådige hundeskikkelse i Leopard i parken; mellom Barbro og kjæresten, Inge, en solid og skikkelig kjernekar, som kanskje også kommer til å bryte opp fra sitt barn- og ung domsunivers, glimrende spilt av Kristian Figenschow jr. som uanstrengt får fram det helt hverdagslige og alminnelige ved Inge; og mellom Barbro, Inge og Barbros mor, den lettere alkoholiserte, godhjertede men også litt enfoldige Anbjørg , en fin rollekomposisjon av Maryon Eilertsen.

Stykkets store styrke er alle disse samtalene er overbevisende og ekte. Dialogene er enkle og selvfølgelige, replikkene så naturlige og tilsynelatende dagligdagse at man nesten skulle tro at Liv Heløe rett og slett bare har observert personene, notert det de har sagt, og trofast gjengitt sine notater.

Men det er noe mer i teksten. Og stykkets store styrke er at Liv Heløe nesten umerkelig klarer å bruke disse på overflaten så ukompliserte samtalene til å få fram overraskende lag og dimensjoner, og sterke følelsesmessige svinginger hos sine fire personer. De står alle i kompliserte menneskelige forhold til hverandre, og det personlige ved de fire menneskeskjebnene smelter umerkelig og nærmest selvfølgelig sammen med det samfunnskritiske perspektivet – arbeidsløshet, oppsigelser, dødsdømte samfunn.

Og selv om stykket altså på Hålogaland Teater er uttrykk for en nordnorsk virkelighet, er teksten overhodet ikke stedsbundet. Jeg er overbevist om at I dag og i morgen ville være en like treffende skildring av menneskeskjebner i en fraflyttingsbygd i Frankrike eller Italia som i en avfolkningstruet øy på norskekysten.

Erik Annar Evensens enkle, stiliserte scenografi fungerer utmerket, og sjelden har vel en bil på en ferjekai fått et så sterkt scenisk nærvær.

Langt på vei fremhever Mette Brantzegs oppmerksomme og oppfinnsomme personinstruksjon tekstens helt spesielle kvaliteter. Jeg har likevel en innvending, og den gjelder hennes utbrodering av de avsluttende scenene der hun først lar Barbros lillesøster Linda framføre en underlig ordløs monolog – den kan faktisk ikke beskrives annerledes – som et øyeblikk gir inntrykk av at hun har befinner seg på havets bunn, og så fortsetter med å la også Barbro befinne seg i en slags drømmetilstand når hun fremsier sin avsluttende enetale.

Dermed bryter Mette Brantzeg med selve grunntonen i Liv Heløes tekst, og gjør selve slutten mer utilfredsstillende enn den trenger å være. Den er riktignok det svake punkten ved hele stykket, det er som om Liv Heløe ikke helt våger å fullføre det dramatiske forløpet hun selv legger opp til. Det opplevde også publikum på premieren: til tross for at det totale mørket hadde senket seg over scenen – i våre dager et sikkert tegn på at forestillingen er over – var salen sterkt i tvil, og ventet en god stund før den våget seg på å klappe.

Men helhetsinntrykket er udelt positivt: Nå blir det spennende å se hvor Liv Heløe går videre.

Hålogaland Teater I dag og i morgen Av Liv Heløe Regi: Mette Brantzeg Scenografi og kostymer: Erik Annar Evensen Musikk: Johan Sara jr. Med: Guri Johnson, Maria Bock, Kristian F. Figenschow jr., Maryon Eilertsen