Skolesekken i Finnmark

Iallfall ikke via nettet. Som alle andre fylkeskommuner, har Finnmark en hjemmeside. Men med den som utgangspunkt er det ikke helt lett å finne fram til Den kulturelle skolesekken. Iallfall ikke uten veileder. Heldigvis eksisterer telefonforbindelsen side om side med nettet, og etter et par prøve- og feilinger, er scenekunst.no så heldig å komme i kontakt med ”den rette”: DKS-koordinator Ida Friis som kan opplyse om at ”Den kulturelle skolesekken” ikke bare har selvstendig nettsted (http://www.dksfinnmark.no, men også presenterer seg på fylkeskommunens hovedside, (http://www.finnmark-f.kommune.no/adm_orgkart/kulturogidrett/629.aspxf ). Men på denne siden som kaller seg ”siden for Den kulturelle skolesekken i Finnmark” er det så vidt jeg kan se, ingen link til den egentlige skolesekksiden. Forstå det den som kan.

– Hvorfor er ikke dere med i det felles systemet som de fleste fylkeskommunene bruker til sitt Skolesekk-tilbud?

– Du tenker på KSys-systemet? KSys eies og drives av et privat firma, og vi har ikke kjøpt oss inn i systemet som vi mener er en litt dyr nettløsning. Vi har sammen med Musikk i Finnmark igangsatt arbeidet med å utvikle et eget program for programbank, turneplanlegging og informasjon til skolene. På dette området er det virkelig et stort forbedringspotensiale for Den kulturelle skolesekken i Finnmark.

Ny ordning

Ida Friis forklarer at Den kulturelle skolesekken ledes av en styringsgruppe som består av kultur- og idrettssjef Marianne Pedersen fra Finnmark fylkeskommune, utdanningsdirektør Trygg Jakola, Fylkesmannen i Finnmark og Anne Lise Martinsen fra KS.

– Tidligere kunne alle som var interessert i å tilby sine produksjoner til Skolesekken i Finnmark, søke om tilskudd for å få reise på turné i fylket. Den gangen hadde vi et programråd som vurderte søknadene, mens styringsgruppen vedtok det endelige programmet. Når for eksempel teatergruppers forestillinger var godkjente, måtte gruppene ordne alt selv: booke seg inn på skoler, legge reiserute og skaffe hotell.

Nå har fylkeskommunen tatt et større ansvar.

Kreativt fagråd

– I mai 2005 ble jeg ansatt som koordinator for Den kulturelle skolesekken. Vi har erstattet programrådet med ”et kreativt fagråd”. Det er sammensatt av personer med pedagogisk fagkompetanse, av utøvende kunstnere innen de seks kunstuttrykkene som skal dekkes av Skolesekken, og av personer med faglig kompetanse på formidling. Vi vil arbeide for å utvikle flere produksjoner i Finnmark, for vi er opptatt av fylkets særegne geografi og profil med grenser til Russland og Finland og det flerkulturelle i språk, musikk, kunsthåndverk og historier (samisk, finsk, kvensk, russisk og nye innvandrere) Men vi vil også mer systematisk og bevisst hente inn gode forestillinger fra andre deler av landet for å bygge et mer helhetlig tilbud til grunnskoleelevene.

– Finnmark er en liten befolkning på om lag 73.000 spredt utover et stort fylke på størrelse med Danmark. Konsekvensene av dette er mange små lokalsamfunn med grendeskoler og fådelte skoler. Dette byr nok på andre utfordringer i Den kulturelle skolesekken enn i mange andre deler av landet. Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark arbeider i tospann for å finne gode møteplasser for utveksling og samarbeid med kultursektor og skolesektor i kommunene, legger Ida Friis til.

Samarbeid

Ida Friis forklarer at Finnmark fylkeskommune har samarbeidsavtaler med Murmansk og Arkhangelsk hvor også kulturutveksling har stor plass. Som regional myndighet har Finnmark fylkeskommune og Sametinget avtale som inkluderer Den kulturelle skolesekken i Finnmark.

– Kontakt med både det russiske og finske og ikke minst samarbeid med det samiske miljøet er viktig for en region med den historie, de mange språk og den identiteten som er typisk for Finnmark.

To scenekunsttilbud

Finnmark mottar nærmere 4,8 millioner til sin Skolesekk-satsing.

– Av disse pengene går nærmere 2,8 millioner, det vil si cirka 60 prosent, til kommunenes lokale kulturelle skolesekker, mens de resterende 2 millionene fordeles på produksjoner i regionalt turnétilbud. Vi har jo ingen turnéorganisasjon, og få profesjonelle kunstprodusenter. Det er grunnen til at kommunene for en stor del drifter dette selv.

DKS-koordinator Ida Friis forteller at utenom Beaivváš Sámi Teáhter finnes det to scenekunstgrupper i fylket: Samovarteatret og Teaterfabrikken. Dessuten dansegruppen Stellaris DansTeater som er nordnorsk landsdelsscene for dans.

– Hvilke scenekunst-produksjoner skal Finnmarks skolebarn bli kjent med denne våren?

– Det er to produksjoner jeg vil fremheve. Den ene er en dyrefabel om den listige reveungen – en fortelling om vennskap som er laget av Murmansk Dukketeater. Den varer 30 minutter, og spilles på russisk, men mimingen og musikken er også viktig i formidlingen. Den andre produksjonen, Májjá på handletur, er en lyrisk, nær og vakker forestilling som Beaivváš Sámi Teáhter hadde på vellykket turne i samisk versjon i Troms og indre Finnmark våren 2005. Denne vinteren er det et samarbeid mellom Beaivváš, Teaterfabrikken, Musikk i Finnmark og Musikk i Troms om en norskspråklig versjon. Det er ny premiere i Alta 31. januar klokken 10. I denne produksjonen veves norsk og samisk språkuttrykk sammen i en trygg og gjenkjennelig ramme. Skuespillere og musikere løfter sammen fortellingen om det lille mennesket som strekker seg og utforsker egne grenser. Finnmarks skoleelever får også tilbud om danseforestillingen Søstre.

Søstre er ikke en lokal produksjon? Den turnerer jo også i

– Vi tenker nå på Anne Katrine og Liv Hanne Haugen som Hammerfest-jenter da, sier Ida Friis.