Siv Jensen, kom og ta meg!

Av frilansskuespiller Maria Bock. En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenposten denne uken.

Jeg er hun du vil ha tak i. Jeg er kunstneren som stjeler penger fra grasrota og den ”norske” kulturen. Kom og ta meg så skal jeg trosse min dvaske, oppfetede, statsstøttede og litt for mørkhudete kropp, legge meg ned i skje med deg og gi deg litt kunstnerisk smal overskuddsvarme.

For det er det du mener jeg har å by på? Vent litt, jeg skal bare se meg i speilet. Sannelig min hatt. Jeg er jo feit! Jeg trodde jeg så en 31 år gammel kvinnelig frilans skuepiller som faktisk får betalt husleia mens hun skriver filmmanus og regisserer. Men der tok jeg feil, gitt. Jeg syntes jeg så ut som en som skaper arbeidsplasser til flere enn meg selv og som etterlyses i filmbransjen på grunn av min innovertiss. Og så syntes jeg at jeg minnet litt om en av de mange kunstnerne i Norge som brenner for å lage noe som skal engasjere og berøre publikum. Noe som potensielt kan berike sjela til det norske folk. (Ja, onde tunger hevder at det er det som skiller oss fra dyrene.) Jeg visste ikke at jeg var utrolig smal og eksklusiv og kanskje til og med i en elite. Hva sa du? Kulturelite? Er det jeg som er eliten? Hurra! Æ da bæ da jeg er i eliten! Endelig er jeg en del av noe helt spesielt som gjør at alle med puls i Norges land føler seg ekskludert og utenfor.

Ja for det var vel meg du mente da du satt på den urfolkelige campingplassen din og plutselig skjønte at det fantes en sammensvergerisk organisert bande, kalt ”kultureliten”, som tok penger fra fattige nordmenn og stappet dem i madrassen mens de lo av dugnadsarbeid og folk flest? Det begrepet er vel ikke basert på hvem som uttaler seg til Oslos aviser? For i så tilfelle består eliten av Trond Giske, Erik Fossnes Hansen og Aksel Henie. Og det tror jeg er litt for få til å få skikkelig dreis på den organiserte kriminaliteten.

For du har vel ikke… Nei, det er ikke mulig! Du har vel ikke funnet det på? For å fange opp folk flest som har jobbet med kultur og aldri fått ei krone fra Staten, som er 99% av Norges befolkning, og som med rettferdig harme leter etter noen som kan hjelpe dem med å få fordelt de pengene riktig. Og helst bør pengene gå til de som har svetta seg gjennom hundrevis av dugnadstimer på fotballbanen bortpå sletta mens de feite kunstnerne i storbyen veltet seg i elitechampagnen sin. Og spilte forestillinger for to publikummere der de tisset på små dukker og smurte hverandre inn med ekskrementer mens de på nynorsk og versefotlignende rytme ropte: ”Eg er den nye føkkings vinen! Eat my shit!”

Søren klype, Jensen. Der tok du meg.