For sin tolkning av Evita i musikalen av samme navn er Mia Gundersen en av de tre nominerte i kategorien “Fremragende sceneprestasjon”.
scenekunst.no presenterer de nominerte
I fire klasser – Særlig fremragende sceneprestasjon, Årets forestilling, Beste regi og Beste scenografi/kostymedesign/lysdesign – foretar juryen nominasjoner som offentliggjøres. I klassene Heddastipendet Årets debutant og Åpen klasse diskuterer juryen seg fram til én vinner, og foretar derfor ingen offentlige nominasjoner.
SÆRLIG FREMRAGENDE SCENEPRESTASJON skal skille seg fra andre gode prestasjoner gjennom håndverksmessige kvaliteter, artistiske kvaliteter og uforutsigbarhet Nominerte er Jan Grønli for rollen som Bruscon i Teatermakeren på Nationaltheatrets Amfiscene Jan Grønli var ansatt ved Den Nationale Scene fra 1971 til 1977, på Rogaland Teater fra 1977 til 1989, og på Nationaltheatret fra 1989 til 1991. Siden har han vært tilknyttet Det Norske Teatret, og har også hatt engasjementer ved Riksteatret. I 2004 har han gjestet Nationaltheatret i rollen som Bruscon i Teatermakeren av Thomas Bernhard. Han har spilt Sofokles og Shakespeare, Ibsen og Lars Norén, Holberg og Jon Fosse. Han hadde regien på kultforestillingen Werther, som han også dramatiserte sammen med skuespiller Hallvard Holmen. Han er kjent fra flere spille filmer som Svarte pantere, Lakki og sist Jonny Vang. Jan Grønli er blitt hedret med Aksel Valdemars Minnepris (1994), Radioteatrets Blå Fugl (1995), Aase Byes legat (1997)og Hulda Garborgs pris (2000). Men dette er første gangen har er Heddanominert. Mia Gundersen for rollen som Evita i Evita på Rogaland Teaters Hovedscene Mia Gundersen er født i Stavanger, og åtte år gammel debuterte hun på Rogaland Teaters barneteater der hun var aktiv til hun fylte 15 år. Hun ønsket å bli skuespiller, men startet sin karriere som artist. Hennes første store teaterrolle var Eliza i My Fair Lady på Rogaland Teater, og hun er i dag en av Norges store musikal-skuespillere. Hun har vært Sugar i musikalen av samme navn og Sally Bowles i Cabaret, og hun var med i Det Norske Teatrets populære Musikal Musical. Men hun har også gjort suksess med monologen Gelsomina som hun oppdaget på Teaterfestivalen i Avignon, og umiddelbart sikret seg rettighetene til. Bjarte Hjelmeland for rollen som Jeppe i Jeppe på Bjerget på Nationaltheatrets Hovedscene Bjarte Hjelmeland gikk ut av Teaterhøgskolen i 1991, og har siden vært tilknyttet Nationaltheatret, samtidig som han har hatt oppdrag ved de fleste norske teatre. Fra 1996 til 1998 var han med i Torshovgruppen der han gjorde stor suksess med Bernard-Marie Koltès monolog, Natt, rett før skogene som han framførte i en av byens trikker. Han ble Heddanominert i 2002 for rollen som Fabian Fest i Hva dere vil eller Helligtrekongersaften på Nationaltheatret, og samme år for rollen som Steinar i musikalen Antons villfaring på Det Norske Teatret. Han er for øvrig vokalist i eget countryband, han også hatt regiansvar for flere oppsetninger, og samtidig med at han var Jeppe på Nationaltheatret, spilte han 42 forskjellige roller i stykket Helt besatt på Smuget i Oslo, i regi av Toralv Maurstad. Bjarte Hjelmeland har mottatt Per Aabels ærespris i 1995, Radioteatrets Blå Fugl for sin tolkning av tittelrollen i Henrik Ibsens Brand (2000), Hotel Continentals skuespillerpris 2004 for sin tolkning av Jeppe i Jeppe på Bjerget ,og Aase Byes pris for 2004.
ÅRETS FORESTILLING skal skille seg fra andre forestillinger gjennom aktualitet; format; kontekst/begivenhet. Bikubesong på Det Norske Teatrets Scene 2 ”Dette er en stor, norsk satsing fra Det Norske Teatret, og det er blitt en stor, menneskelig, varm og sår suksess”. Andreas Wiese, Dagbladet Festen på Nationaltheatret ”en sviende sterk sammensatt skjebnefortelling. Det tragiske familiedramaet om fedrenes synder sitter godt, regien er effektiv og ensemblet utmerket”. Elisabeth Rygg, Aftenposten Purpur og gull på Trøndelag Teaters Gamle Scene ”Med smittende spilleglede tar hverdagsskildringen av og blir en både løssluppen og vemodsfylt rytmefest i Purpur og gull”. Martin Nordvik, Adresseavisen
BESTE REGI skal skille seg fra andre gode iscenesettelser gjennom valg av stil og/eller stilelementer og gjennom hvordan denne/disse er gjennomarbeidet og tilpasset i forhold til alle av forestillingens elementer; hvordan stil og/eller stilelementer er tilpasset og bygget opp i forhold til det materialet forestillingen omhandler eller tar som sitt utgangspunkt (dramaturgi/lesning); stilmessig nyskaping. Kjetil Bang-Hansen for Festen av Vinterberg/Rukov/Hansen på Nationaltheatrets Hovedscene Helt siden han i 1962 gikk ut av Teaterhøgskolen har Kjetil Bang-Hansen vært en sentral aktør i norsk teater. I dag er han fast instruktør og kunstnerisk rådgiver på Nationaltheatret der han i fjor høst gledet publikum med to glimrende, men svært forskjellige oppsetninger, Festen og Hakkebakkeskogen. Han begynte sin teaterkarriere som skuespiller og instruktør ved ulike norske teatre, og han har vært rektor ved Statens teaterskole, og teatersjef for flere av våre største scener: Rogaland Teater, Den Nationale Scene, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Kjetil Bang-Hansen har vært instruktør ved de fleste norske teatre, og han har også vært gjesteregissør i Polen, Danmark, Frankrike og USA. I fjor mottok han Heddaprisen for beste regi for Hvem er Ernest? på Nationaltheatret. Alexander Mørk Eidem for Måken av Tsjekhov på Det Norske Teatrets Hovudscene Helt siden han i 1998 avsluttet regiutdanningen på Statens Teaterhøgskole, har Alexander Mørk-Eidem vært en av de mest profilerte og interessante unge norske regissører – og en av de mest brukte. Her hjemme har han satt opp på Rogaland Teater og på Trøndelag Teater, på Det Norske Teatret og på Nationaltheatret. Han har satt opp Shakespeare og Jon Fosse, Tennessee Williams og Tsjekhov, men også Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner. Han har også hatt store oppgaver på Det Kongelige Teater i København og på Stadsteatret i Stockholm som han nå er tilknyttet. Han fikk Heddaprisen for beste regi i 2000 for Ingenting om nattergalen av Tennessee Williams på Det Norske Teatret, og hans oppsetning av Mikhail Bulgakovs Flugten på Det Kongelige Teater ble i år kåret til Årets forestilling i Danmark. Gábor Zsámbéki for Teatermakeren av Thomas Bernhard på Nationaltheatrets Amfiscene Ungarske Gábor Zsámbéki er født i 1953. Fra 1974 til 1978 ledet han Csiky Gergely-teatret i landsbyen Kaposvár, og gjorde dette teatret til ett av de viktigste i Ungarn. Han var sjefinstruktør for Nasjonalteatret i Budapest fra 1978 til 1982. Da grunnla han Katonateatret som han siden har ledet. Siden 1979 underviser han i regi og skuespillerkunst ved Teaterhøgskolen i Budapest. Han er nylig gjenvalgt for tredje gang som formann for Den Europeiske Teaterunion. I Norge har han på Rogaland Teater satt opp Molières Den Gjerrige i 1998, Büchners Woyzeck i 1999 og Ibsens Hedda Gabler i 2003, på Nationaltheatret Molières Tartuffe (2001), Lille Eyolf (2002) og Teatermakeren av Thomas Bernhard i 2004. Even Stormoen vant Heddaprisen for fremragende sceneprestasjon for sin tolkning av Harpagon i Zsámbékis oppsetning av Den gjerrige, og Zsámbéki ble selv nominert i klassen Beste regi.
BESTE SCENOGRAFI/KOSTYMEDESIGN/LYSDESIGN skal skille seg fra andre gode arbeider gjennom konseptuell autonomi (at scenografien er et verk i seg selv) veid opp mot konseptuell funksjon (rommets dramaturgiske disposisjoner); relasjon til beslektede kunstformer (billedkunst, design, arkitektur); nyskaping, sett i forhold til scenografi- og teaterfaget selv og i forhold til beslektede kunstformer. Ingrid Nylander for kostymene til La Cage aux Folles på Oslo Nye Teater Ingrid Nylander har hovedfag i kostyme fra Institutt for klær og kostymer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1991). Hun var kostymeassistent for Kari Gravklev til åpnings- og avslutningskonserten under OL på Lillehammer i 1994. Hun er en av våre mest brukte kostymetegnere, og for å nevne en del av hennes viktigste oppgaver har hun laget kostymene til Jakten på Nyresteinen i 1994, Den Gjerrige på Rogaland Teater i 1997, Hamlet på Nationaltheatret i 1998, Romeo og Julie på Den Nationale Scene i 1999, Kong Lear også på Den Nationale Scene i 2000, og på Det Norske Teatret Jeppe på berget i 1999 og Antons Villfaring i 2002. Ellen Ruge for lysdesign til Vinterforvaring på Nationaltheatrets Amfiscene Ellen Ruge er født i Oslo i 1960. Hun er utdannet stillbildsfotograf på Fotoskolan i Stockholm (1982) og videofotograf ved Videoakademin, Göteborg 1986. Hun har vært yrkesaktiv som lyssetter i Stockholm og resten av Norden siden midten av 1980-årene, og har lyssatt teater, utstillinger, opera og ballett. Av regissører hun har arbeidet med er Terje Mærli, Mats Ek, Suzanne Osten, Ragnar Lyth, Leif Stinnerbom og Ole Anders Tandberg, blant andre oppsetninger hans Kjæm ailler att på Nationaltheatret i 2001. Stephan Østensen for scenografien til Byggmester Solness på Trøndelag Teaters Studioscene Stephan Østensen er født i Trondheim, og utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og Statens Kunstakademi. Siden 1992 har han virket som frittstående scenograf i Norge og i Europa. Han har også vært regissør for dans-, teater og filmoppsetninger. Han var lenge samarbeidet nært med Jo Strømgren, og laget blant annet scenografien til Masculine Mysteries, A dance tribute to the art of football og Gorri Gorri. Han hadde også scenografien til Jo Strømgrens høyst personlige oppsetning av Når vi døde våkner under Ibsenfestivalen 2002, og til hans like personlige utgave av Nøtteknekkeren som hadde premiere i Wien i vinter. Stephan Østensen er nå bosatt i Barcelona.