Ren Kunst?

Av Sidsel Pape

NyNorskDans10, ble gjennomført for sjette gang helgen 22.-24. januar og er den eldste tradisjonen på Dansens Hus. NyNorsk må ikke forveksles med målformen ved samme navn, men er ment å profilere nye norske koreografer og dansekunstnere. Festivalen er blitt en populær arena for samtidsdans som bringer mange nye publikummere til Dansens Hus. NyNorskDans10 varmet opp både huset og vårsesongen 2010.

Etter seks år som kunstnerisk leder av Dansens Hus går Karene Lyngholm inn i sin siste runde. Denne våren skal publikum få oppleve det Lyngholm kaller ren kunst kjennetegnet ved ”risikotaking, sterke standpunkt, verk som debatterer samtiden og som utfordrer form mens de både gir spørsmål og svar til publikum”, som det står i programkatalogen. Katalogen avslører en skremmende språkfattigdom, nærmest en hån mot dansefaglige termer og teori. At trykksaken skal deles ut til potensielle nye publikummere helt fram til midten av juni, er skremmende. Om NyNorskDans10 kvalifiserer som ren kunst, avhenger av hvordan man definerer det nyslåtte begrepet.

Billedkunst

For en uinnvidd kan ren kunst oppfattes som billedkunst all den tid denne kunstformen tok monopol på kunst som begrep allerede i renessansen. Dersom Lyngholm faktisk kuraterte billedkunst på Dansens Hus i sin siste sesong, ville det vært friskt og freidig. Den vaffelduftende performance/installasjonen Søstrene Schneider er det nærmeste hun i så måte kommer ved NyNorskDans10: To islandske dansere holdt et stillferdig og korsstingsbroderende kaffeslabberas i foajeen på Dansens Hus. Ren kunst slik Lyngholm presenterer den i programkatalogen, må tross alt oppfattes som en form for dansekunst, men hva slags og med hvilken hensikt?

Ved oppslag i Bokmålsordboka.no på tilslagsordet ”ren” er den første og mest nærliggende betydningen: Fri for smuss. Ren kunst må i en slik forståelse bety godt vasket. Kanskje er det et synonym til Mangfoldsårets yndete uttrykk Blendahvit. Dette uttrykket kan gjerne beskrive NyNorskDans10 der utøverne med få unntak var etnisk norske. Ren kunst i betydningen usmusset, må være den kunsten som ikke har flekker og heller ikke setter slike. Et bokstavelig unntak fra NyNorskDans10, var ”Exfolia” der danseren ironisk nok smurte og smusset hele kroppen og scenen inn med grå leire.

Dratt litt lenger kan ren, usmusset kunst sies å være den kunst som ikke har uttrykk og ikke gir inntrykk. Av de 14 bidragene som NyNorskDans10 besto av, var det mange som satte sjokkerende lite spor. To edle unntak var BEyond og Almost Human. Filmen BEyond og omtalen av den i programkatalogen, tok innersvingen på publikum. (Se faktaboks). Den ble selve parodien på resten av festivalen, på samtidsdans og – kunst som sådan. Spekket med referanser fra dansehistorien spratt tre longjones-kledde dansere rundt som kaniner i Slottsparken. Filmen var plassert mot slutten av programmet og høstet hysterisk, forløsende latter etter altfor mange pretensiøse prestasjoner. Bare Daniel Proietto kunne ”hoppe” etter filmen med sin ”Almost Human”. Denne fullendte forestillingen med referanser til ”Den Lille Prinsen”, balanserte hårfint mellom ironi og alvor. Proietto mestrer kunsten å inkarnere det han iscenesetter.

Utilgjengelig

En annen betydning av ”ren” i Bokmålsordboka.no er: Moralsk lytefri. Slik kunst slekter kanskje på den politiske korrekte, dvs. den (danse)kunst som etter Trond Giskes formaninger, ikke gjør seg vanskelig, men tilgjengelig for allmennheten. Man kan ikke beskylde NyNorskDans10 for å være veldig tilgjengelig. Festivalen reproduserer en selvhøytidelig og selvrefererende holdning som samtidsdans er kjent for og som holder Hvermansen utenfor. Ren kunst i forståelsen tilgjengelig, peker forøvrig tilbake på Lyngholms egen forklaring: Ren kunst “utfordrer form mens den både gir spørsmål og svar til publikum”, skriver hun. Minst én tilskuer fra folkedypet på NyNorskDans10 følte seg verken spurt eller snakket til, selv om han lyttet velvillig til store deler av festivalen. En full sal på åpningskvelden var hovedsaklig befolket av utøvernes bekjente samt det sedvanlige samtidsdansmiljøet. At publikum var yngre enn vanlig denne kvelden, kunne merkes ved de ekstroverte og eksplisitte tilrop som nye generasjoner tilskuere forfriskende tillater seg.

Den tredje betydningen av ”ren” i Bokmålsordboka.no er: Ublandet. Ren kunst må i så måte være den som ikke blander stiler og sjangere, men som reproduserer i dette tilfellet den bestående samtidsdansen. Dansens Hus har refusert 36 koreografer til NyNorskDans10. Spørsmålet er om disse bidragene brukte kryssa kunstuttrykk og ikke var rene nok? Dansens Hus sin sjette NyNorskDans10 bringer lite nytt og fortsetter bl.a. tradisjonen med solodans, sannsynligvis begrunnet i mangel på økonomisk støtte. Nesten halvparten av bidragene brukte bare én utøver på scenen. Mistenkelig mange av disse kledde av seg til skinnet, som om ren kunst forutsetter at dansernes klær siles av.

Identitetsøken

Flere av de unge koreografene i NyNorskDans10 tematiserer identitet. Om det ikke kommer direkte til syne på scenen, så lar Dansens Hus dem skrive seg bort om slike kunstneriske målsettinger i programmet. Hva denne identitetsøkende besettelsen skyldes og hvorfor samtidsdans aldri synes å kunne riste dette åket av seg, er det fristende å spekulere i. Unge koreografer som ofte også er dansere, kommer gjerne mer eller mindre rett fra danseskolen. Måten dans undervises på er stadig basert på streng disiplinering av kropp, ofte på bekostning av studentens grenser og behov. Kanskje er det slik at særlig nyutdannede dansere ikke lenger vet hvem de er etter systematisk undertrykkelse av egne erfaringer satt til side for ytre vurderinger? I så fall er det ikke så merkelig at de må ”finne seg sjæl” før de kan finne ut av hva de vil formidle som dansekunstnere.