Oppgaver i kø for nasjonal kulturbåt

Utredningen har bedt landets fylker uttale seg om behovet for en ny kulturbåt etter Innvik. “Vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er de som utmerker seg som særlig entusiastiske til en ny kulturbåt”, skriver kulturforsker Jorid Vaagland på utredningens side 19. Carl Morten Amundsen er teatersjef på Teatret Vårt i Molde, og scenekunst.no har spurt ham om hvordan han ser på saken.

Stor praktisk betydning

– Var Teatret Vårt en flittig bruker av kulturbåten Innvik i sin tid? – Vi har ikke brukt Innvik så mye. Båten ble jo eid av de to fylkeskommunene Hordaland og Sogn og Fjordane, og det var naturlig nok Hordaland Teater og Sogn og Fjordane Teater som brukte den mest. Men før min tid var Prinsen og prylegutten på turné med Innvik, det var en såkalt “kulturniste”turné. Han forteller at det var snakk om å bruke den i en periode til. Men da var det slutt for Innvik som nå ligger ved kai i Oslo, og brukes som kulturhus av Nordic Black Theatre. – Vi var langt på vei til å leie Veøy, beredsskapsfergen til Møre og Romsdal Fylksbåtar, til vår turné med Salman Rushdies Harun og historienes hav, også en “kulturnisteturné”. Vi kom til at en slik løsning ville bli altfor dyrt. Vi måtte jo ta hele ansvaret for båten. Men jeg ser meget godt den praktiske betydningen av å kunne turnere på den måten. Når alt er satt opp, slipper man den daglige riggingen. Da vi turnerte med Harun for 18.000 barn, måtte vi ha med oss et eget amfi som vi rigget opp annen hver dag. Det var litt av en kraftanstrengelse. Så båtløsningen er fristende i sin enkelhet, ikke minst fordi alle jo også kan bo om bord.

Men byr også på problemer

Carl Morten Amundsen mener likevel det også er enkelte problemer som må løses. – Noen problemer er helt praktiske, som for eksempel bemaninngen om bord. På Innvik var mannskapet er rent båtmannskap. Det riktige vil være at mannskapet både er sjøfolk og teknikere. Det er faktisk vesentlig for økonomien i prosjektet. Carl Morten Amundsen mener at saken også har andre sider som må gjennomdrøftes. – Hvem skal få bruke den, når- og hvor mye? Våre erfaringer med Innvik var at når flere fylker skulle disponere båten, ble det svært liten tid igjen til hver enkelt. En båt alene har ikke stor nok kapasitet til å betjene hele landet, ikke minst i dag hvor det vil bli svært aktuelt å bruke båten i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Da blir spørsmålet om det er klokt at vi for eksempel bygger ned vår kompetanse på vanlig turnévirksomhet for å få til en båt-turné annet hvert år. Og hva med de regionale kulturhusene? Det er jo kommet mange nye og flotte kulturhus i de senere årene. Han tar det nye kulturhuset i Surnadal som eksempel. – Det vil føles ganske underlig å legge til kai i Surnadal med tilbud om en voksenforestilling på kveldstid i kulturbåten, når resultatet blir at kulturhuset står ubrukt.

En stor båt eller flere små?

Carl Morten Amundsen legger til at han kanskje tar for mye utgangspunkt i erfaringene med Innvik. – Kanskje man i stedet bør tenke helt annerledes, sier han. – Problemområdene du nevner har også fått sin plass i utredningen. Der legges det dessuten vekt på at en nasjonal kulturbåt kan være et flagsskip som kan presentere norsk kunst og kultur utenlands. Tenk for eksempel om en norsk kulturbåt kom seilende inn til den nordiske Boréales-festivalen i Normandie, tusen år etter vikingtoktene? – Det er klart at det hadde vært flott og spektakulært. En innvending her er at det er vanskelig å tenke seg at en eneste båt skal kunne favne alt – både representere Norge i utlandet og turnere viker og kriker med Skolesekktilbud til landets skolebarn. Jeg mener at én kulturbåt ikke vil ha kapasitet til å drive tilfredsstillende kulturformidling i hele Norge, vi burde trengt flere, kanskje mindre båter. Og skal den utnyttes effektivt her hjemme, vil den ikke samtidig kunne drive representasjon utenfor landets grenser, sier Carl Morten Amundsen.