Operaen i større skala

Av Julie M. Løddesøl

Staten har skapt veldige forventninger til en mangfoldig og diversifisert virksomhet i det nye huset. Bernt Bauge omtaler satsingen på Operaen som den siste byggesteinen i vår kulturelle nasjonsbygging – 100 år etter.

-Skal dere ikke bare gjøre mer av det samme dere har drevet med siden 1959?

-Jo, men skalaen blir så mye større, og vårt oppdrag tydeligere. Antall forestillinger i året skal fordobles, det samme skal publikumsbesøket. Vi skal være et nasjonalt kompetansesenter for opera og ballett. Operaen skal drive utvikling og nyskaping på tre scener, mot en i dag, og antall gjestespill skal bli mye høyere.

-Utenlandske gjestespill?

-Ikke bare, både Opera Sør og Carte Blanche skal gjeste oss første sesong i nytt hus, sier Bauge. Om regionoperaer, som Ringsakeroperaen og Kristiansundoperaen, skal få komme til hovedstaden og opptre, kan han derimot ikke si konkret nå. Han svarer bare at de ikke skal drive ren utleie av scenene, og at det er Operaen som skal gå god for kvalitet ved gjestespill.

OPERAsjon 08

Organisasjonen gjennomgår nå et program de kaller OPERAsjon 08, et svært omstillingsprogram med 40 prosjekter. De benytter denne anledningen til for eksempel å gå over til databasert virksomhetsstyring. Det betyr å innføre et system som disponerer de 600 ansatte i Bjørvikaoperaens over 1000 rom.

Dokumentasjon over Operaens historiske virksomhet skal også digitaliseres. Scenekunst.no har selv sett den elendige forfatningen dette er i; plakater og programmer fra husets mange forestillinger ligger fysisk stuet bort i kott og kjellere i huset på Youngstorget, og er ikke engang katalogisert av bibliotekarer. Systematiseringen av dette, som bare er en del av arkivoppbyggingen, begynner allerede til høsten. Mye av forestillingsarkivene skal forhåpentlig gjøres tilgjengelig for publikum også.

Dessuten er en egen kommersiell sjef kommet i hus. Bauge mener Operaen er den første kulturbedriften i Norge som har skilt ut dette tydelig som en enhet med resultatansvar. Sjefen her skal tilrettelegge for sponsorprogram, kundelosjer, men også for en restaurant, kafé, uteservering bryggekanten på sydsiden av huset, fire barer og butikk. I tillegg kommer banketter og konferanser.

-Blir det kapasitet til konferanser når dere skal øke forestillingsvolumet?

-Ja, vi kommer til å spille rundt 220 forestillinger i året på hovedscenen, halvparten på Scene 2, og får dessuten et svært foyer-område som kan utnyttes. Derfor får vi et visst rom for slik aktivitet også, svarer Bauge.

Ansetter nye

Nyrekrutteringen er i gang. Utskiftning av personale skjer bare ved naturlig avgang, og dette gjelder omtrent 50 personer. Organisasjonen trenger 150 nye stillinger, så til sammen skal det rekrutteres 200 nye kulturarbeidere. Full stab vil telle 600 personer, og disse vil omtrent fordele seg slik:

Operaorkestret: 100 musikere

Nasjonalballetten: 64 dansere

Operakoret: 60 sangere

Operasolister: 25 sangere

Administrative, kunstneriske ledelses- og støttefunksjoner: 150 personer

Produksjon og forestillingsteknikk: 200 personer

Operaen følger den generelle tendensen til at de faste solistensemblene bygges ned, og at man ansetter på åremål i stedet. I tillegg vil man ha et betydelig antall prosjektsolister, sier direktøren.

Arbeidsbetingelsene for å lage opera vil endre seg radikalt. Mange ansatte må lære å tenke nytt. I dag drar sceneteknikerne for eksempel i snorer og rep i sceneskiftene i løpet av forestillingen. Alt dette vil i fremtiden foregå via data (som det allerede gjør i de fleste andre operahus). Derfor skal sceneteknisk avdeling ha en måneds kurs neste sommer for å få teori og bygge kunnskap.

Et annet eksempel på mental og praktisk omstilling er at forestillingers kulisser og scenografi heretter må produseres med tanke på lagring i standard gitterbokser. I dag er Operaens fjernlagre låver og fjøs en times kjøring fra byen. Det nye er et topp moderne datastyrt lager på Karihaugen nordøst i Oslo.

Ikke selvforsynt

-Alle de nesten 50 yrkesgruppene vi har i Operaen, som herre- og dameskreddere, smeder, parykkmakere, snekkere, malere og så videre, vil vi beholde, fortsetter Bernt Bauge.

-Likevel vil vi bare være selvforsynt med halvparten av det vi trenger av kostymer, scenografi og annet til oppsetningene. Med andre ord vil vi trappe opp å koprodusere og samarbeide om oppsetninger med andre operahus, sier han.

Er det så uro i organisasjonen som forbereder seg i den grad på nye tider? Det er ikke Bauges inntrykk, og han sier det ikke er problemer med å motivere folk i denne fasen til å produsere bra i det gamle huset.

-Nå ser de ansatte lys i enden av tunnelen. Men det er klart, det er riskiko for stor belastning på særlig de som er direkte involvert i alle omstillingsprosjektene. Vi vet egentlig ikke før vi står midt i implementeringsprosessen om vi har påtatt oss en for stor oppgave, sier Bernt Bauge.

Styre og ledelse jobber selvsagt også med visjoner, profilering og den overordnete strategien for Operaen etter 2008. I den forbindelse ble det nylig avgjort at det i løpet av neste år skal ansettes en ny toppleder for Operaen, som vil få operasjef og ballettsjef under seg. Det vil bli kultur-Norges desidert største lederjobb. Det vil selvsagt knytte seg stor spenning til hvem som får stillingen. Vil Bernt Bauge søke?

Bauge ler og sier: -Det vil jeg ikke si noe om. Jeg konstaterer bare at min nåværende jobb blir borte 1.1.2009.