Om styreoppnevning på Dramatikkens hus

En gruppe dramatikere og dramaturger har i et innlegg på Scenekunst.no 4. april 2014 kritisert styret for Dramatikkens hus og styrene i Dramatikerforbundet, Norsk Sceneinstruktørforening og Norsk Skuespillerforbund for å ha for nære bånd, noe de mener kan skape en uheldig sammenblanding av roller. Samtidig kritiseres styrene for manglende åpenhet. For å komme i det minste den siste kritikken i møte, ønsker styret i Norsk Skuespillerforbund å redegjøre for sitt syn på saken:

Dramatikkens Hus er en selveiende stiftelse. Stiftelsens vedtekter gir Norsk Skuespillerforbund rett til å utpeke ett av fem styremedlemmer. Vi mener det er viktig at Norsk Skuespillerforbund benytter seg av denne retten, fordi Dramatikkens hus sitt formål er viktig både for skuespillernes arbeid, og ut i fra et overordnet scenekunstpolitisk perspektiv. Styrerepresentasjon gir skuespillerne en mye sterkere innflytelse og innsikt i bedriften, enn om vi sto som en utenforstående aktør. Det er svært vanlig med fagforeningsrepresentasjon i styrer i Norske bedrifter – uten at dette blir karakterisert som korporativisme.

Som kritikerne påpeker, står Norsk Skuespillerforbund fritt til å utpeke hvilke styrerepresentanter vi vil. Når vi hittil har valgt å be våre ledende tillitsvalgte om å påta seg denne rollen, er det dels fordi vi på den måten signaliserer at vi gir Dramatikkens hus høy prioritet, men ikke minst fordi disse er valgt av og har stor tillit blant norske skuespillere.. Styresammensetningen ved Dramatikkens hus bygger nettopp på et maktfordelingsprinsipp, der ideen er at kunstnergruppene dramatikere, skuespillere og instruktører skal ha representasjon i den øverste ledelsen.

Vi vil understreke at det styremedlemmet, som utpekes av oss, ikke på noen måte møter med bundet mandat. Som styremedlem plikter man å ha fokus på institusjonens interesser. Vi er klar over at dette kan sette vedkommende i vanskelige etiske valgsituasjoner, og at det kan oppstå lojalitetskonflikter. Dette er imidlertid ikke en ukjent problemstilling for styremedlemmer, og alle slike situasjoner må behandles ryddig og rasjonelt, på linje med habilitetsspørsmål.

Det er også viktig å være klar over at styrets mandat er å behandle strategiske valg av politisk, økonomisk og kunstnerisk karakter, mens det daglige kunstneriske og økonomiske ansvaret er delegert til den ansatte ledelsen. Den kunstneriske lederen har en stor grad av autonomi, og dermed blir styrets kanskje aller viktigst oppgave å ansette kunstnerisk leder.

For at et styre skal fungere som en god ledelse for bedriften, kreves det at medlemmene samlet innehar ulik kompetanse. Styret må bestå av folk med kunnskap om økonomi, strategisk planlegging, personalledelse, kommunikasjon – og de bør også ha kontakt med politiske myndigheter. Sist, men ikke minst, er det viktig med styremedlemmer som kjenner fagfeltet bedriften arbeider innenfor. Det er vanskelig å tenke seg en person som alene behersker alt dette til fulle, og i Norsk Skuespillerforbund forsøker vi å ha helhetsbildet for øyet når vi utpeker styremedlem til Dramatikkens hus. Vi mener vi har utpekt representanter som har sterke personlige og formelle kvalifikasjoner for å fylle rollen.

Innleggsforfatterne skriver at det har vært mye turbulens rundt Dramatikkens hus siden det ble opprettet. Vi mener imidlertid det må være mulig å håndtere både kunstneriske og personlige utfordringer innenfor dagens styringsstruktur. Styret er bindeleddet mellom eierne og kunstnerisk leder. Vi håper å bidra til at lederen får gode, trygge rammer å arbeide innenfor. Det handler om å løse Dramatikkens hus’ oppgaver på best mulig måte – i samarbeid mellom alle gode krefter.

Oslo, 25.05.2014

Styret i Norsk Skuespillerforbund