-Dansen har gjennomgått en eksplosiv utvikling de seneste årene, sier Ellen Kjellberg, nyutnevnt professor i klassisk ballett ved Kunsthøyskolen i Oslo. Foto: Anders Bostad
-Norsk ballett holder høyt nivå
Publisert
4. september 2007
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/norsk-ballett-holder-hoyt-niva
-Klassisk ballett i Norge står veldig sterkt. Nasjonalballetten har et høyt nivå og kan så absolutt sammenlignes med gode kompanier ute i verden. Det sier nyslått professor i klassisk ballett ved Kunsthøgskolen i Oslo, Ellen Kjellberg, i intervju med scenekunst.no.
Av Julie M. Løddesøl
Mange voksne som så ballett i Den Norske Opera på 1970-tallet vil for alltid ha Ellen Kjellberg på netthinnen. Hun var en fabelaktig, overjordisk svevende, grasiøs og smekker solodanser i Den Norske Operas ballett. En dansers karriere er kort, og etter 15 års karriere på tåspissko ble Ellen Kjellberg pedagog. Nå er hun blitt professor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), den tredje professoren vi har i dans i Norge. (les mer her!). Professorens kompetanse ligger i erfaringen som utøver, 25 års undervisning, at hun har vært prodekan og utviklet danseutdanningen ved KHiO, blant mye annet.
-Min FOU (forskning og utvikling) er veldig beskjeden. En utøvers erfaring og kompentanse blir vurdert på lik linje med en doktorgrad. Det er viktig at tidligere utøvere jobber innen kunstutdanningen og på den måten er med på å bedre tilbudet til talentene. Og får hevet nivået, sier hun.
-Hva er professorens syn på hvor den klassiske balletten står i Norge i dag?
Eksplosivt
-Utviklingen innen dans de seneste årene har vært eksplosiv – og det gjelder over hele verden. Danserne gjør flere piruetter, arabesker, hopper høyere og beveger seg hurtigere enn de har gjort noen gang før. Tåspissteknikken har utviklet seg enormt, det gjelder også selve skoen. Vi har mer kunnskap i dag om treningsmetoder som kan utvikle og styrke en danser. Dermed utvikles også teknikkene. Danserne kan brukes til mer og koreografene kan bruke dem til flere og nye uttrykk. Treningen er ekstrem, men man vet mer om hva den menneskelige kroppen tåler og hvordan man skal få den til å klare så mye, sier en engasjert professor.
Så til den klassiske balletten, et uttrykk som i Norge bare ivaretas av Operaens Nasjonalballett. Det mange av oss amatører forbinder med gjerne helaftens forestillinger basert på et eventyr eller en fortelling, med tyllskjørt og tåspissko.
-Jeg tror ikke det finnes noen kompanier som bare danser klassiske balletter lenger. Den moderne dansen har også utviklet seg enormt, i mange retninger, og de store kompaniene danser både klassisk og moderne. Nasjonalballetten er fantastisk nå, med gode klassiske dansere og særdeles gode moderne dansere, sier hun.
Styrket profil
Professor Kjellberg syns dagens ballettsjef ved Den Norske Opera, Espen Giljane, har klart å videreutvikle samarbeidet med de beste internasjonale koreografene, og dermed er også Nasjonalballettens profil blitt styrket. Denne utviklingen startet allerede da Anne Borg første gang ledet Nasjonalballetten på 1970-tallet. Hun brakte inn koreografer som Glen Tetley og senere Jiri Kýlian.
-Den moderne dansen beriker den klassiske danseren. Man lærer å gjøre bevegelsene større. Vekselvirkningen mellom det klassiske og moderne er ekstremt viktig – ellers kan den klassiske balletten stivne i sitt språk.
Men rekrutteringen er ikke god nok. I år tok KHiO for første gang på de fire siste årene, ikke opp studenter i klassisk ballett. Nivået var ikke høyt nok. Det vil si, en valgte å reise til Royal Ballet i London, men ellers fantes ingen.
Glissen underskog
-Det er alvorlig. Jeg ser med bekymring på at vi nå får et flott operahus og at kompaniet skal utvides. Underskogen er ikke tett. Det er en berikelse for et kompani at det kommer gode dansere utenfra, for det gir inspirasjon og positiv konkurranse. Det er også gledelig å se så mange gode norske dansere i toppsjiktet i Nasjonalballetten, men vi må kunne få frem flere norske dansere på toppnivå, sier Kjellberg. Hun forteller at det er få foreldre som har råd til å la barnet sitt gå på ballettskole fire, fem og seks dager i uken. Slik undervisning koster, og det finnes få støtteordninger for talentfulle barnedansere, slik som det finnes innen musikk, for eksempel. Det er med dans som med andre kunstfag, ferdighetene må innøves i tidlig alder, både for å utvikle motorikken og kroppen i riktig retning.
For å møte problemet med den glisne underskogen, lager professor Kjellberg og kollegene på KHiO dette året weekendkurs for ballettpedagoger der man skal utveksle erfaringer og kunnskap. På dagorden står eksempelvis fotarbeid, turnout (fotstilling á la Chaplin) og supplerende trening. Dette er kjempefelt, sier Kjellberg, som hun selv reiser på kurs jevnlig for å lære mer om. Dessuten stiller hun seg 100 prosent bak forslaget som ble lansert i sommer, om en eliteklasse på ungdomsskole-trinnet for dansere.
Ikke alle blir dansere
Som 19-åringer har hennes studenter allerede en bachelor i dans, og samtidig har de allmenn studiekompetanse, slik at de kan søke annen type utdanning hvis veien til scenen skulle vise seg å være stengt. En av hennes studenter fra i fjor, er nå lykkelig ingeniør-student i Trondheim. Hun fikk ikke aspirant-kontrakt hos Nasjonalballetten.
-Som du skjønner, studentene her vil noe alle sammen. De er krevende, utålmodige, nysgjerrige, disiplinerte og har glød og engasjement. Hver dag har jeg en ny utfordring og glede, avslutter Norges tredje professor i dans.
