-Nora et frigjøringsikon i Asia

Les Teater Ibsens pressemelding om et sterk møte mellom øst og vest:

I møtet med en stor, gammel og rik kultur som den kinesiske blir man som norsk svært ydmyk og føler at man har lite å stille opp med. Kina utvikler seg i rasende fart mot “et mer vestlige og markedsorientert land” uten at demokratiets grunnpilar som for eks ytringsfrihet og menneskerettigheter følger med som en del av utviklingen. Vi har kommet lengre på noen områder i Norge.

Teater Ibsen har hatt uttallige samtaler med kinesiske kunstnere, akademikere og “vanlige folk” og alle har et sterkt forhold til Henrik Ibsen. I vårt Kinaprosjekt er det mange kvinner og det var derfor naturlige at mange av samtalene dreiet seg om kvinnens kår i Kina med utgangspunkt i “Et Dukkehjem”. I dag representerer nok Nora retten til individuell og åndelig frihet. Nora er tilnærmet et frigjøringsikon i Asia. Ibsen har selv sagt at han ikke hadde kvinners rettigheter i tankene når han skrev, men at han var opptatt av mennesket, og menneskets rettigheter. Kunstnere kan fremdeles ikke si hva de mener eller gjøre det de ønsker. Samtidig kommersialiseres kunstmarkedet i rekordfart. Kunstprosjekter over grensene er viktige for kineserne nå, fordi det bidrar til å åpne landet for samtidsuttrykk som kan gi refleksjon og ettertanke idet underholdningsindustrien og “MacDonalds” velter inn over landet.

Det er stor forskjell på å gjeste Kina med en ferdig forestilling og så dra hjem igjen, mot å tilbringe tid og produsere sammen med kinesiske kollegaer. Dette er eneste måten å utveksle reelle menneskelige og kunstneriske erfaringer som kan ha en varig virkning. Det krever mye tid, tålmodighet og også mye penger, som et lite regionteater i Norge dessverre ikke har.

Famous Theatre Ibsen

Teater Ibsen har hatt stor oppmerksom i kinesiske medier, både med Peer Gynt og senere med en lang rekke besøk til Skien av journalister fra de største avisene, radio- og TV kanaler i Kina. Det blir meningsfullt å være fra Ibsens fødeby, et lite sted i et lite land, og kunne ha gjennomslagskraft i en stor by i et stort land. I dag omtales Teater Ibsen i Kina kun som “The World Most Famous Theatre Ibsen”. All ære for dette går til opphavsmannen til navnet, Henrik Ibsen!

Jakten på Nora

Teater Ibsen avsluttet Ibsen Året 2006 i Beijing med fulle hus og et svært rørt og engasjert publikum i Haidian Theatre. “Jakten på Nora” er basert på “Et Dukkehjem” av Henrik Ibsen, tilrettelagt for dans og tekst av Un-Magritt Nordseth og Tom Remlov.

Regissør og koreograf: Un-Magritt Nordseth

Scenografi og kostymedesign: Kathrine Tolo

Papirkunstner: Professor Qiao Xiaguang

Musikk: Jørgen Munkeby

Utøvere: Nora: Henriette Slorer (Carte Blanche) Helmer: Kristian Alm (Carte Blanche/Den Norske Nasjonal Balletten) Dr. Rank: Lars Jacob Holm Kristine Linde: Henriette Sævarang Krogstad: Mikkel Are Olsen

I tillegg 4 kinesiske Noraer, stuepiken og 2 Krogstader fra Beijing Moderne Dance Company.

Produksjonen startet 20. november i Beijing med premiere 14. desember på Haidian Theatre. Produksjonen ble fulgt med stor interesse av kinesisk media.

Teater Ibsen ble i 2004 invitert til Beijing med det store samarbeidsprosjektet med Grenland Friteater; Peer Gynt. Produksjonen hadde ny premiere i Kina med 65 kinesiske aktører, dansere, skuespillere og musikere, i tillegg til 15 norske skuespillere og hele Teater Ibsens tekniske stab. Teatret tilbrakte fire fantastiske og utfordrende uker i Beijing. Møtet med Kina ble en uforglemmelig opplevelse. Høsten 2004 kom 8 av de kinesiske dansere til Skien og var en del av den norske produksjonen av Peer Gynt det året. Siden har Teater Ibsen vært i Beijing flere ganger for å utvikle samarbeidet.