Mindre norsk kunst til utlandet?

– Igjen registrerer vi et stort gap mellom regjeringens retorikk og den konkrete handlingen i budsjettsammenheng sier Tove Bratten, daglig leder i Danse-og Teatersentrum (DTS) og leder for fagutvalget som fordeler reisestøtte-midlene til scenekunstfeltet.

Må gi avslag I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås et kutt i Utenriksdepartementets kultursatsing på den posten som omhandler reisestøtteordningene, med rundt 33 %. Samtidig heter det i budsjettet: ”Målet med regjeringens internasjonale satsing er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter .”

– Det er virkelig forunderlig at dette skjer nå på et tidspunkt hvor flere norske kunstnere har økende internasjonal etterspørsel. Vi opplever jo også entusiasme og heia-rop fra politikerne, og så kutter de i midlene? sier Tove Bratten.

Et fagutvalg fordeler de omlag 3 millioner kronene som reisestøtten til scenekunstfeltet utgjorde i år. I budsjettåret 2014 ble den samme støtten kuttet med vel 15%.

– Det har vært hardt for komiteen å forholde seg til kuttet i 2014. Vi har gitt avslag på mange gode søknader fra kompanier med spennende invitasjoner i utlandet, og nå blir det flere, sier Tove Bratten. Hun mener at dette er et tap for hele kunstfeltet når den eneste støtteordningen som er skreddersydd for internasjonaliseringen av kunstnere og utøvere innen alle kulturuttrykk nå opplever nye nedskjæringer i forslaget til budsjett, men mener likevel at det siste ordet ennå ikke er sagt.

– Regjeringsforliket er en ting, en annen ting er hva komiteene kommer frem til i sitt arbeid med budsjettet.

En ordning styrt av etterspørsel Reisestøtteordningene forvaltes av syv kunstfaglige utvalg: Scenekunst, musikk, billedkunst, film, arkitektur og design og litteratur. Hvert utvalg har tilpasset ordningen i forhold til sine kunstuttrykk og sine utøvere.

Dette er en ordning som er etterspørselsstyrt, hvilket for scenekunstfeltet betyr at grupper og utøvere, innen teater, dans, musikk-teater, crossover eller ”annet” må være invitert til en scene eller festival for å kunne søke.

– Det er en viktig plattform, ikke bare for å vise hva Norge har å by på, men enda viktigere; nettverkene som bygges og mulighetene for co-produksjoner og samarbeid som denne ordningen bidrar til å kunne utvikle, sier Tove Bratten.

– Vi ser jo at støtte fra denne tilskuddsordningen ofte er det som skal til for om det blir noe av et gjestespill eller ikke.

Scenekunsten er live Koreograf Kari Hoaas har flere ganger mottatt støtte fra UDs reisestøtteordning til sitt kompani Kari Hoaas Productions. Nå sist til forestillingen One, en soloforestilling som til våren gjester USA og Salt Lake City i Utah.

– Vi er scenekunstnere og kan ikke promotere oss over nettet med en video. De som programmerer må se forestillingene live, og da kan du bli sett av mennesker som kan ta deg videre, sier Hoaas og understreker verdien av å komme seg ut, noe hun tror er spesielt viktig for dansen.

– Dansefeltet med sin internasjonale orientering, men mangel på annen institusjonell støtte her hjemme, er spesielt sårbare. En invitasjon til en velrenommert scene og festival kan faktisk utgjøre en forskjell for en dansekunstners videre liv, sier Hoaas.

– Og det er vanskelig for kunstnere og arrangører ute i verden å forstå at Norge ikke bruker mer penger på å spre kunsten de allerede har støttet produksjonen av.

Førte til sponsoravtale Tilskuddsordningen til Utenriksdepartementet har som hovedformål å støtte opp om profesjonelle norske kunstneres offentlige opptreden på internasjonale arenaer.

I forslaget til statsbudsjett er de samlede midlene til kultur gjennom Utenriksdepartemenetet foreslått med et kutt på over 20 millioner kroner for 2015. Hvilke konkrete konsekvenser dette får for reeisestøtteordningen er uvisst før utenrikskomiteen har behandlet forslaget.

Kari Hoaas mener uansett at dette er midler som ikke bare beriker kunstneren, men flere parter.

– Vi har fått mye hjelp fra ambassader og konsulater i de forskjellige landene vi har gjestet. Jeg har bla opplevd å få støtte (stipend, red.anm.) til mine produksjoner gjennom American Scandinavian Foundation, som jeg kom i kontakt med via konsulatet i New York, og det at UD og konsulatet støttet mitt arbeid allerede, genererte altså til mer finansiell støtte, sier Hoaas som sier det er vanskelig for frie grupper å få synliggjort seg for større næringslivsaktører i utlandet som her hjemme, men at konsulater og ambassader legitimerer og tilrettelegger for slike møter i utlandet.

– Først når næringslivet opplever scenekunsten og møter oss kunstnere blir de interessert i å støtte vår virksomhet. Da ser de hvilket utbytte de selv kan få. Jeg har for eksempel opplevd å få en forestilling sponset av en drikkevannsprodusent i USA etter et møte som ble til gjennom UD, sier Kari Hoaas som mener det er all grunn til å bekymre seg for nedskjæringene

UD skal prioritere andre satsninger Når budsjettkapitlet for næringsfremme, kultur og norgesfremme er foreslått redusert med 20 millioner kroner til neste år, mener stassekretær Bård Glad Pedersen at regjeringen likevel legger opp til en betydelig innsats med et forslag på nesten 65 millioner kroner.

– Vi har foretatt denne endringen for å kunne prioritere andre viktige utenrikspolitiske satsinger. Reisestøtten til utøvende kunstnere i alle kunstformer finansieres over denne bevilgningen, og en redusert bevilgning vil derfor også, dersom Stortinget vedtar budsjettforslaget, omfatte reisestøtten, sier Glad Pedersen. Han føyer til at norske kunstnere som har et høyt nivå, er attraktive internasjonalt og vil fortsette å være det selv om reisestøtteordningen vil bli noe redusert.

– Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å støtte opp om norske kunstneres internasjonale muligheter. Selv om noen utenriksstasjoner vil disponere noe færre øremerkede midler, vil alle ambassader og konsulater videreføre sitt viktige kontaktskapende arbeid på dette området, sier statssekretær Bård Glad Pedersen.