Mette Brantzeg er daglig leder for Norsk Dramatikkfestival, som går av stabelen fra 9. til 13. oktober i Oslo.
Mangfoldsblikk på Dramatikkfestivalen
Publisert
8. oktober 2007
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/mangfoldsblikk-pa-dramatikkfestivalen
Mangfoldsåret er bare noen måneder unna. Likevel syns ikke Mette Brantzeg, leder for Norsk Dramatikkfestival det er problematisk at en etnisk norsk skuespiller, Nils Ole Oftebro, spiller en samisk mann i Dramatikkfestivalen og Nationaltheatrets En lykkens mann.
Av Julie M. Løddesøl
-Det rører seg ting i forkant av Mangfoldsåret 2008. Påbudet fra kulturministeren har allerede nådd store deler av teaterNorge. Det vil si; teaterNorge er igang helt uoppfordret og er kanskje litt irriterte over hele Mangfoldsåret, sier Mette Brantzeg, regissør og daglig leder av Norsk Dramatikkfestival, som åpner i Oslo i morgen.
Av tekstene som spilles og leses på Dramatikkfestivalen i år (les mer om programmet her!), kan to sies å reflektere et etnisk mangfold. Det ene er Oslo 22.august, skrevet av Maria Ræder og det handler om drosjesjåføren Mustafa som treffer et tverrsnitt av Oslos befolkning. Brantzeg forteller:
Vev av virkeligheter
-Det er et forsøk på å veve forskjellige virkeligheter sammen, også den etnisk norske. Stykket beskriver parallelle virkeligheter og får dermed et mangfoldig uttrykk, uten at det blir sånn: “Gud, NÅ er vi mangfoldige, dere!” Ræder har ikke hatt som mål å være flerkulturell. Det er noe av det fine ved det.
-Det du sier der er interessant. I debatten om mangfold i kunsten snakkes det jo for det meste om etnisk mangfold, og mindre om et estetisk mangfold, altså mangfold i hvordan scenekunsten ytrer seg. En norsk integrert virkelighet på scenen vil vel ikke nødvendigvis gi et mangfoldig estetisk uttrykk?
Verdier
-Nei, det kan jeg være enig i. Og det juryen for Dramatikkfestivalen ser for seg når vi leser de anonymt innsendte manusene, er sikkert preget av våre innebygde verdiholdninger. Men et sted må man jo begynne. Oslo 22. august valgte juryen fordi det har noe formmessig og samtidig ved seg som utfordrer teaterapparatet. Nå er spørsmålet om dette er gyldig for publikum også, sier Brantzeg.
Buntu Pupa og Sara Baban er blant skuespillerne som vil lese. Den etnisk norske rollen blir lest av Duc Mai The.
Samisk/norsk
På Nationaltheatret har Rauni Magga Lukkari allerede gjort stor suksess med sitt bidrag til årets Dramatikkfestival, En lykkens mann. Den samiske godt voksne mannen med en unormalt sterk morsbinding, spilles av Nils Ole Oftebro. Forøvrig står en samisk-finsk forfatter bak, med en polsk instruktør. Er det problematisk at hovedrollen og tale-rollen i stykket spilles av en etnisk norsk skuespiller?
-I denne oppsetningen syns jeg det var et smart valg av Nationaltheatret å velge en superskuespiller som Nils Ole Oftebro. Det må da ikke være et hinder å bruke en norsk skuespiller selv om forfatteren er samisk. I denne oppsetningen går man fra det spesifikt samiske og får vist noe mer allmenngyldig, menneskelig. God dramatikk tåler slike valg. Vi må ikke dyrke det eksotiske. Det kan virke ufarliggjørende oog jeg tror mange med “flerkulturell” bakgrunn vil oppleve det som stigmatiserende.
-Men tror du valget av Oftebro er gjort utifra pragmatikk, eller er det fordi man ikke har en god samisk mannlig skuespiller? Skuespillere med en annen etnisk bakgrunn ønsker seg jo virkelig gode roller på norsk teater.
Nydelig
-Dette var Nationaltheatrets valg, og de har mange gode skuespillere. Jeg mener de har tatt dette på alvor, det kommer folk og for dramatikeren er det en stor kunstnerisk seier. Forestillingen har fått fem svært gode anmeldelser, og det er flott! Oftebro blir trukket frem i alle, altså et nydelig eksempel på kulturell integrering, er det ikke det da? Jeg skal faktisk selv sette opp En lykkens mann for Beaivvas Sahmi Teahter til neste år, med en samisk skuespiller, på samisk språk, som skal turnere i Sameland, smiler hun.
-Vet dere om En lykkens mann trekker et annet etnisk publikum?
-Nei, det er kanskje det neste leddet i dette arbeidet. Vi vil jo svært gjerne nå dem som ikke vanligvis går i teatret, svarer Brantzeg.
Det er også et interessant aspekt, og uhyre vrient, for hvordan “måle” publikums etnisitet? Mangfoldsåret vil by scenekunsten på en rekke utfordringer.
Rekrutteringsfestival
Lukkari er ingen nybegynner i skrivefaget. Den eneste på Dramatikkfestivalen i år som er ren debutant er Thomas Bye (25 år). Marit Kaldhol debuterer også som dramatiker, men er forfatter fra før. Brantzeg sier at festivalen er en rekrutteringsfestival, ikke en ren debutantfestival. Det er blant annet resultatet, etter dialog med teatrene og Norsk Teaterlederforum om hva Dramatikkfestivalen skal være. Selv skulle Brantzeg gjerne hatt mer etablerte dramatikere representert også. Men økonomien setter begrensninger. Fredagens statsbudsjett er Brantzeg mellomfornøyd med; Dramatikkfestivalen hadde søkt staten om 750 000 kroner, og fikk 481 000.
-Men til neste år har vi et festivalløst år, så da får vi jobbe med å synliggjøre behovet for mer penger å kjøpe norske stykker for, sier hun, som leder Norsk Dramatikkfestival på en tredels stilling. Akkurat denne uken er det nok ikke noe som heter en tredels arbeidstid, tipper vi.
