Løfterik politisk revy

I 2004 gjorde Opplysningskontoret seg bemerket med ”(ml) – en marxist-leninistisk popmusikal” som ble så populær at den til og med dro ut på Norgesturné. I fjor laget Opplysningskontoret kabaret’ene Sannheten om… årets mange måneder. scenekunst.no klarte dessverre ikke å få med seg noen av disse forestillingene. Spesielt Sannheten om… hadde en skjebnesvanger tendens til å kollidere med teaterpremierene.

Men når gruppen nå laget Sannheten om 2005 (og resten!) så klaffet det endelig, enda denne politiske revyen bare hadde fire forestillinger på Parkteatret. Det ble en positiv og oppmuntrende opplevelse: et eklatant bevis på at den politiske satiren fremdeles lever og blomstrer.

I programmet publikum fikk utdelt ved inngangen, er det listet opp 14 numre, og revyen avsluttes – som seg hør og bør – med ”Finalesang”. Det er en munter kavalkade med en del velplasserte spark til politikere og andre personligheter som satte sitt preg på 2005, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen i spissen, naturligvis, men også Gerd Liv Valla, Jonas Gahr Støre. Biskop Kvarme og Per Kristian Foss, for bare å nevne noen.

Positivt er det også at revyen etter en litt ustø åpning tar seg opp fra nummer til nummer. Det poengterte høydepunktet er kanskje ”Dagbok for Kjell Magne”, en infam og vittig tekst signert Eivind Volder Rutle, men denne sketsjen får konkurranse såvel av ”Du skal få en dag i mårå”, en vittig analyse av Rød Valgallianses strategi, ypperlig fremført av Helga Feiring som også står for teksten, som av den effektive og slagkraftige ”De norske styrker i Irak” og den praktfulle operaen om Unionsaken – siste nummer før finalen.

Men så viser det seg at finalen slett ikke er finalen. Finalen er bare slutten på Sannheten om 2005 – og revyen heter da vitterlig også (og resten!). Og det er denne ”resten” som utgjør revyens suverene annen del.

Nå er verden snudd på hodet. Opplysningskontorets mange vellykte samfunnssatiriske oppsetninger har overbevist det norske folk om at nettopp Opplysningskontorets medlemmer er de rette til å styre landet. De rødgrønne blir kastet ut av regjeringskontorene, Opplysningskontoret flytter inn.

Nå er det venstrebevegelsens prinsipper som skal styre. Og det gjør de til gagns, for de rettenkende og politisk hyperkorrekte ideologene tillater ikke mange slinger i valsen – for eksempel i det vanskelige miljøspørsmålet – før de kommer trekkende med eksklusjonsparagrafen.

Etter all denne autoritære rettroenheten er det lett å forstå at motkreftene ruster til kamp. Og vinner, anført av revyens fantastiske overraskelsesmoment. Et øyeblikk ser det ut til at reaksjonen definitivt har seiret. Men den gang ei… og revyen avsluttes med en perfekt taimet, vittig, morsom og – denne gangen – svært optimistisk finale.

Hele denne revyens andre del er en sann fryd. Den slår like treffende og hardt til høyre som til venstre, og gjør strålende bruk av selvironiens vanskelige kunst. I motsetning til 1970-årenes politiske teater har Sannheten om 2005 resten! intet enkelt entydig budskap, men nettopp i denne skarpsynte og lekne dobbeltheten har Opplysningskontorets sin styrke, og her bringer gruppen en fornyende 2005-dimensjon inn i en eldgammel kunstart. Jørgen Strickert er konferansier’en som binder de to aktene sammen. Han kommer fra oppgaven med glans. I korte glimt kan han minne litt om Are Kalvø – kanskje det skyldes den naturlige autoriteten han viser både overfor salen og ensemblet på scenen, men i det store og hele er han seg selv der han underfundig, med stor humor og et naturlig scenisk nærvær leser opp de skarpe og vittige tekstene som utfyller numrene. De holder hele tiden et gledelig høyt nivå, og Jørgen Strickert henfaller aldri til å bli selvnytende eller for ordrik. Det er nettopp den litt abrupt og brå formen som med hell preger ham som konferansier. De øvrige aktørene gjør alle en fin innsats, med nøyaktig presisjon, god replikkavlevering og et sprelsk fysisk scene- og kroppsspråk: Penisnumret til Eivind Volder Rutle og enten Anders Dalsaune Jensen eller Tormod Friis Pettersen er for eksempel både kostelig og småfrekt. Men sangnumrene avslører iblant aktørenes mangel på profesjonalitet: det er ikke alltid like lett å få med seg teksten. Så er det bare å håpe at Opplysningskontoret fortsetter virksomheten. Det skulle falle dem lett, for forestillingen boblet over av påfunn, ideer og innspill. Norsk revymiljø trenger dem. Det er publikumsoppslutningen om gruppens fire forestillinger og jubelen de ble mottatt med, det beste bevis på. === === Parkteatret Opplysningskontoret viser: Sannheten om 2005 (og resten! Tekster: Opplysningskontoret Regi: Knut Nærum Kostymer og rekvisitter: Hanne Lorimer Aamodt og Anders Dalsaune Jansen Med Jørgen Strickert, Helga Feiring, Ander Dalsaune Jansen, Eivind Volder Rutle, Ida Søraunet Wangberg, Hanne Lorimer Aamodt, Tormod Friis Pettersen Bandet: Pal Hellesnes, Anders Rogg, Julian Ofsdal Bern og Asle Fjeldstad