Ledertrio vil ha kvalifisert pluralisme

Av Julie M. Løddesøl

-Jeg våknet kl 5 i morges og tenkte at det ikke er så lenge til 2010! sa regissør Jon Tombre i formiddag, til latter fra sine nye kolleger i ledelsen for Dramatikkens Hus. Rundt bordet i Oslo Mekaniske Verksted, ved Det Åpne Teater i Oslo, møter scenekunst.no husets øverste ansvarlige, daglig leder Marit Solbu, Kai Johnsen, som er ansatt som kunstnerisk leder for scenetekstavdelingen, ved siden av altså Tombre, som blir kunstnerisk ansvarlig for scenen. Styreleder Bente Erichsen er også tilstede.

Mye ble sagt i vinter omkring manglende åpenhet og vilje til å inkludere scenekunstverdenen i prosessen rundt å etablere det nye huset. Kritikken haglet og det stoppet ikke da det ble kjent at styret valgte å ikke offentliggjøre de nesten 80 søkerne til stillingene. Men, Bente Erichsen kan ikke sies å ha mistet styringsfarten av det. Ansettelsesprosessen er omtrent som bebudet i tid, og de tre lederne vil alle være i hus 1. oktober.

“Den ukjente”

For de mange som har det sedvanlige Oslo-sentrerte blikket er Marit Solbu (53 år i 2009) “den ukjente”. Men i Tromsø og Kirkenes er hun kjent blant annet som leder siden 2005 for Hålogaland Teaterselskap, HATS, et kompetansesenter for revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord-Norge og interesseorganisasjon for den nordnorske amatørteaterbevegelsen. Hun har en master i dramaturgi fra NTNU i Trondheim, og erfaring som scenetekstforfatter/dramatiker, regissør og dramaturg. Det er vel kanskje hun som må bevise at hun i denne stillingen “bare” skal være leder, og ikke selv ha kunstneriske ambisjoner?

-Jeg har ambisjoner i forhold til de målene vi skal nå, og tar selvsagt det øverste ansvaret for at vi skal nå dem, sammen. Jeg tror min gode kjennskap til faget er et bra grunnlag for å forstå deres behov, sier hun og ser på sine to kunstneriske ledere. Marit Solbu sier at de tre vel kunne ha søkt alle tre stillingene. Selv søkte hun bare stillingen som daglig leder. Hun ble tilsatt for vel en uke siden, og var deretter med på siste runde med intervju av kandidater for de kunstneriske lederstillingene. Men regissørene Kai Johnsen og Jon Tombre kjenner vel hverandre godt fra før?

Glad

-Jeg ble dødsglad da jeg hørte om Kai i denne stillingen. Vi ble kjent da jeg gikk fra Norsk kulturråd som scenekunstkonsulent i 2000, og Kai overtok. Jeg har alltid stor glede av å snakke med ham, og kjenner til arbeidet hans. I trioen her er dessuten jeg ungdomsalibiet, ler han – han er 45 år.

-Ja, vi kaller bare Jon “guttungen”, repliserer Johnsen (47), til mer latter fra Tombre. Johnsen selv forteller at han på jobbintervjuet hadde foreslått Tombre, fordi han anså ham som den ideelle kandidaten som ansvarlig for scenen. Da hadde de som intervjuet ham ledd, for Tombre var altså allerede søker, uten at Johnsen visste det.

-Jeg trodde før at Jon var et rotehue, men som scenekunstkonsulent hadde han virkelig permene sine på rad på kontoret, forteller han. De deler en del syn på scenekunst, men har jobbet med ganske forskjellige uttrykk. Johnsen mer innenfor et institusjonsuttrykk, kanskje.

Dristig valg

-Men vi herjes begge av viljen til å tenke i kontekst for norsk teater, og bærer på forbedringsønsker for det. De som har ansatt oss har gjort noen dristige valg, blant annet ved at tekstarbeidet blir så rettet mot det sceniske. Vi har jo begge to regissørbakgrunn, og vil ha fokus frem mot oppførelse. Samtidig må jeg skynde meg å si at vi ikke kan dekke alt, sier Kai Johnsen.

En av innvendingene mot organiseringen av det nye huset er at det er topptungt, for et så lite hus, med tre ledere. Dette imøtegår Tombre. Han trodde det kunne bli byråkratisk, men mener nå tvert om at det kan frigi tid til at de to kunstneriske lederne kan jobbe nettopp kunstnerisk. Så mye tid går bort til møter på teatrene, sukker han.

De tre er enige om at de har litt forskjellig bakgrunn for å jobbe med tekst. Tombre hadde som egenpålagt program da han var ferdig utdannet regissør at alt materialet han arbeidet med, skulle være nytt. Han ville ikke reprodusere gammelt stoff.

-Av de 40 forestillingene jeg har satt opp til nå, er omtrent halvparten urpremierer, sier han.

Kvalitetsfundert..

Hva vil de? Hva er ambisjonene? Har de et manifest?

-Vi begynte å snakke og tenke igår, og det er vel ikke spesielt smart av oss å si så mye om det nå. Men Dramatikkens Hus skal være et kompetansesenter, og det skal favne vidt og bredt, og det mener vi, faktisk, sier Kai Johnsen, til de andres nikk. Han fortsetter, og høster jubel:

-Vi skal betjene midten av yttergrensene. Kvalitetsfundert pluralisme!

Jon Tombre tar ordet:

-Ett av mine mål er at dette kan skape en energi-synergi i samtidsteatermiljøet. Jeg mener nemlig at dette er riktig tid og sted for Norge å etablere et slikt hus. Det er nå vi har muligheten, vi har en økonomi i landet, og en stor frilans delegasjon med skuespillere, regissører og forfattere som kan få til noe.

Test

-Samtidig har vi ikke all verdens av midler, så vi må forankre oss i et bredt spekter av grupper i scenekunstlandskapet. Vi skal betjene et miljø, men også rekruttere og finne gode metoder for det. På et eller annet sted blir dette en test på hva norsk teater vil investere i dramatikk. Det blir spennende, sier Johnsen.

I debatten som gikk i vinter, omkring etableringen, vakte det reaksjoner at styret skrev at årsverket på 1,5 i tillegg til Kai Johnsens stilling, omtaltes som “konsulenter” og ikke dramaturger. Har han synspunkter på dette i dag?

-Jeg er ikke så opptatt av hva man kaller det. Det skal være bred kompetanse her, og så skal vi få avdelingen til å funke best mulig, sier han. Til debatten om Dramatikkens Hus nå vil styre alle midlene som går til scenetekstutvikling i landet, ønsker de pluralisme. Skal det være dynamikk i et felt, må det være flere som gir støtte, er svaret.

Ikke bydelsteater

Hvem er publikum for denne institusjonen?

-Dette er ikke noe bydelsteater, sier Jon Tombre. Det skal vises gjestespill, samproduksjoner, 1 til 3 egne produksjoner i året og holdes verksteder for dramatikerne. Men å måle publikum vil ikke være et relevant suksesskriterium. Resultatet kommer på lengre sikt.

-Om tre år, tidligst, skyter styrelederen inn. Hun sier de vil trenge mer penger til driften senere, enn de har søkt om for 2010.

Det som skjer videre nå, er at trioen skal lage en konkret og detaljert strategi- og handlingsplan, for både vår og høst 2010. Marit Solbu flytter til Oslo, og er på plass 1. september, mens de to andre kommer 1. oktober. Stillingene fra Det Åpne Teater fases inn i den nye organisasjonen, og de skal ansette folk i de nye stillingene. Styresammensetningen regner Bente Erichsen med blir redegjort for gjennom statsbudsjettet i høst. Hun sier at staten nå ikke syns det er en selvfølge at de skal oppnevne medlemmer, og at Det Åpne Teaters forslag til staten er det samme som DÅT har nå. Det betyr at regissører, dramatikere og skuespillernes forbund oppnevner sine medlemmer. Dagens styre anser dermed Danse- og teatersentrum (DTS) som representert gjennom disse medlemmene. I vinterens debatt var ett av punktene om og hvilke organisasjoner som skulle oppnevne styremedlemmer til det nye huset.

Les mer om utnevnelsen igår her!

tidligere artikler/debatt om Dramatikkens Hus her!